Da romsdaling Jann-Ove Søberg landet på norsk jord 25. mai, hadde han vært om bord «Saga Sea» siden oktober i fjor. På krillfiske i det kaldeste og mest værharde området på jorda.

I Sørishavet som omgir Antarktis.

Derfra har han, via nyhetene, sett COVID-19 utvikle seg fra noen tilfeller i Kina, til en pandemi som til nå har tatt livet av nesten en halv million mennesker.

– Vi har trolig befunnet oss på det sikreste stedet i hele verden, sier Søberg til Fiskeribladet.

Syv måneder om bord

Aker BioMarine driver med fangst og foredling av krill i Sørishavet med tre fartøy, hver av dem med et mannskap på 57, de fleste fra Norge, Russland og Filippinene. Søberg har de siste fire og et halvt årene hatt sin arbeidsplass om bord «Saga Sea», som er det eldste av de tre. Ifølge ham selv, en fantastisk jobb han ikke ville byttet med noen annen.

– Utsikten fra kontoret er utrolig, og utfordringene med is og ekstremt vær er veldig spennende. Vi er lenge borte, men har også lenge fri, sier Søberg til Fiskeribladet.

Etter fem måneder ute, skulle han 1. april omsider komme hjem til kone og fire barn i Fiksdal i Vestnes. Han hadde gjort opprykk fra styrmann til kaptein, og stått en ekstra tur.

Men så kom koronaviruset og endret planene.

– Da korona kom, skjønte vi at vi ikke kom oss hjem med det første, forteller han.

SJU MÅNEDER TIL SJØS: Romsdaling Jann-Ove Søberg kom seg omsider til Norge i slutten av mai. Da hadde han vært om bord krilltråleren «Saga Sea» i sju måneder. Foto: Privat

Satte krisestab

I slutten av mars og begynnelsen av april skulle Aker BioMarine gjennomføre mannskapsbytter på alle tre fartøy. Krilltrålerne er i kontinuerlig drift, og går kun til land for verkstedopphold om høsten. Det er transportskipet «La Manche» som sørger for mannskapsskifte og forsyninger, og som losser trålerne for produkter som produseres om bord.

Under normale omstendigheter skjer mannskapsbyttet via transportskip til Falklandsøyene, Sør-Chile eller Montevideo i Uruguay.

Men denne våren har budt på alt annet enn normalitet. I krillkonsernet skjønte de tegninga tidlig, da de første rapportene begynte å komme fra Kina.

– Da Norge stengte ned hadde vi allerede hatt kriseteam i arbeid i et par uker, forteller hun som har ledet det hele, kriseleder og konserndirektør for «Transformation» i Aker BioMarine, Kristine Hartmann.

KRISELEDER: – Det har vært noen ekstremt intense måneder, sier Aker BioMarines Kristine Hartmann, som har ledet kriseteamet i konsernet under koronapandemien. Foto: Aker Biomarine

Intenst arbeid

Hvordan gjennomfører du mannskapsbytte på tre fartøy i et av verdens mest uberørte områder, når så å si hele verden «stenger ned»? Hvordan håndterer du smittevern, stengte landegrenser og ulike regelverk, et mannskap som vil hjem og familier som venter?

Og hvordan løser du det rent logistikkmessig?

Hartmann og hennes kriseteam, som på det meste har talt 20 stykker, har jobbet sent og tidlig – opp mot en rekke ambassader og ulike lands myndigheter. De har også holdt tett dialog med mannskap om bord, og sendt brev hjem til familiene som venter.

– Det har vært noen ekstremt intense måneder, med veldig mye jobb på mange. Men det oppleves veldig tilfredsstillende og meningsfylt når vi faktisk klarer å opprettholde produksjon og salg, og når vi klarer å unngå smitte om bord i båtene, noe mange andre ikke har klart, forteller Hartmann til Fiskeribladet.

Aker Biomarine:
  • Maritimt bioteknologiselskap som utvikler, markedsfører og selger krillbaserte ingredienser til både humankonsum, fisk og dyr.
  • Har krilltrålerne Antarctic Endurance (ny i 2019), «Saga Sea» og «Antarctic Sea». Har fabrikk i Houston, Texas.
  • Eies av Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker ASA.

Fant vei ut

Selskapet gjorde først et mislykket forsøk på å bytte personell i midten av mars, hvor påtroppende mannskap måtte returnere fra Chile da grensene også der ble stengt.

Da Norge i slutten av april åpnet for at personell fra samfunnskritisk næring kunne få reise inn og ut av landet, øynet kriseteamet igjen en mulighet for å få byttet den norske delen av besetningen. De inngikk dialog med myndighetene, og fikk godkjennelse til å sette opp et «karantene-hotell» i Oslo, hvor både norsk og russisk besetning måtte sitte isolert i 10 dager før avreise. De fikk chartret et eget fly. Som eneste selskap fikk de også tillatelse til å lande i Montevideo i Uruguay, hvor selskapet har kontor og lager – og god dialog med myndighetene.

CHARTRET FLY: Mannskapsbyttene foregår med innleid fly, via «karantenehotell» i Oslo. Smitteverntiltakene er omfattende for å sikre at mannskapet kommer seg trygt til og fra jobb. Foto: Aker Biomarine

Smittevern

Aker BioMarine har måttet innføre et svært strengt karantene- og testregime, både for å få innreise i Uruguay, og for å hindre at mannskapet tar med seg smitte om bord på fartøyene i Sørishavet.

Da hele verden etterspurte testapparater i april, klarte Aker Biomarine gjennom gode kontakter å få hånd om utstyr. Mannskapet måtte gjennom to runder med testing før de i det hele tatt fikk lov til å entre flyet. Transport til og fra flyplass ble gjort i sterilisert minibuss med sjåfør i fullt verneutstyr. Flybesetning måtte i karantene i forkant av turen. For å unngå nærkontakt leverte de kopi av pass. Gjennom hele reisen ble de fulgt av sykepleier. Om bord transportskipet «La Manche» ventet syv dager med karantene og testing, før de til slutt kunne sette kursen mot Antarktis.

– Transportbåten vår tar bare 37 om gangen. Til nå har vi gjennomført tre bytter, to gjenstår før vi har fått skiftet ut hele mannskapet på alle fartøy. Nå er det imidlertid ikke lenge før de første vi sendte ut, skal hjem igjen, og vi må begynne på runde nummer to, sier Hartmann og ler, lettere oppgitt.

KORONA-TESTER: Aker BioMarine har innført et svært strengt karantene- og testregime for å hindre at mannskapet tar med seg smitte om bord på fartøyene i Sørishavet. Her blir en i besetningen testet for koronaviruset før avreise fra Norge. Foto: Aker Biomarine

Kostbar krise

Vanligvis bruker de årlig et par millioner amerikanske dollar på å gjennomføre mannskapsbytter. I år regner de med å bruke sju.

– Det er ekstremt kostbart, både med karantenehotell og å chartre eget fly til hver tur. Nå har vi fått opp en rute som fungerer, så det er ikke like mye hektisk jobb med de neste byttene. Nå vet vi hvordan det skal gjennomføres. Vi har slitt litt mer med å få det russiske mannskapet hjem, der har de fortsatt et eskalerende sykdomsbilde, men det ser nå ut til å ordne seg, sier Hartmann.

Neste store utfordring, slik det ser ut nå, kommer til høsten når fartøyene skal på verft.

– Hvor skal vi gå, fra hvilke land kan vi hente inn arbeidere, hvordan hindrer vi smitte på verft? Det er ting vi ser på nå, forteller Hartmann.

Krillfiske og potetball

Mens verden rundt sto på hodet, gikk fisket og produksjonen om bord «Saga Sea» sin vante gang. Hver torsdag med potetball på menyen. Sosekjøtt og kjøttkaker er også en gjenganger nede i Sørishavet.

– Jeg var innstilt på at jeg skulle være der i fem måneder, så at det ble noen ekstra uker om bord, var egentlig ikke noe problem for min del. Vi så hvordan ting utartet, og skjønte etter hvert at det var uvisst når vi kom oss hjem. Da var det bare å motivere seg selv og stå løpet ut. Humøret blant gjengen om bord var veldig bra, rapporterer kapteinen.

Når de uansett ikke kom seg hjem, konkludert de med at de hadde det langt bedre om bord, enn «korona-fast» på et hotell i Chile eller Uruguay. Men Søberg skulle gjerne vært hjemme hos familien, som ble rammet av flere dødsfall mens han var borte.

– Det ble litt ekstra på dem hjemme denne turen. Men når jeg drar ut er vi alle innstilt på at jeg ikke bare kan sette meg på et fly og komme hjem, sier han.

KRILLTRÅLERE: Aker BioMarine har tre krilltrålere i kontinuerlig drift i Sørishavet, Antarctic Endurance, «Antarctic Sea» og «Saga Sea» (bildet), hvor Jann-Ove Søberg er kaptein. Foto: Aker Biomarine

Hjemreise til slutt

25. mai landet han, sammen med 32 andre fra Aker BioMarines tre fartøy, omsider på norsk jord med chartret fly fra Montevideo, etter mellomlandinger i Brasil og Las Palmas.

– Vi hadde innstilt oss på hjemreise i juni, så at vi kom oss hjem i mai, synes vi var veldig positivt. Det meste skremmende på turen var å lande på Gardermoen. Der var alt nesten som normalt, og det var langt mellom de som brukte maske. Vi følte oss eksponert, sier Søberg.

Når han ikke leter krill og kjemper mot isen i Sørishavet, driver han campingplassen «Tafjord båthavn og bistro» innerst i Tafjorden i Fjord kommune. Den hektiske sommersesongen er i gang. Men også der merker de koronapandemien.

– Vi må forholde oss til regler og restriksjoner, og har lite utlendinger på besøk, sier han.

Søberg berømmer de ansatte på hovedkontoret, som har stått på både sent og tidlig for å få folk hjem. Etter planen skal han til sjøs igjen i oktober. Hvordan det går for seg, gjenstår å se.