– De aktørene i Tyskland som jobber mot HORECA har begynt å forberede seg på en normalisering og skaper en bra etterspørsel etter ikke MSC-sertifisert sild. Manglene på stor sild og dermed store fileter har sendt prisene oppover, sier Kristin Pettersen, utsending for Norges sjømatråd i Tyskland og Polen.
Prisvinneren
Sild, som er en av de største fiskeslagene som eksporteres, ble dermed den suverene prisvinneren i det globale markedet sammenlignet med alle andre store fiskeslag. I fjor var sildemarkedet villig til å betale nesten tre kroner mer for kiloet for silda enn året før. 9,03 kroner i gjennomsnitt per kilo i 2019 vokste til 11,96 kroner i gjennomsnitt i fjor.
Når man går inn i sildetallene, viser de at det var fiskerne som satt igjen med det meste av prisstigningen. I fjor ble fiskerne betalt i gjennomsnitt 5,87 kroner kiloet for NVG-silda. Eksportprisen på NVG-silda samme år var i gjennomsnitt 7,24 kroner kiloet, noe som gir en margin til kjøperne på 23 prosent.
Året før koronaen satte inn var den samme marginen på 40 prosent til kjøperne etter at de kjøpte NVG-silda for 4,40 kroner kiloet og solgte den for 6,15 kroner kiloet på det globale sildemarkedet.
Halvert prisforskjell til makrell
– Fjoråret ble et rekordår for pelagisk fisk. Veksten har fortsatt i år og omsetningen i Sildelaget er 26 prosent høyere enn på samme tid i fjor, sier sjømatanalytiker i Nordea, Finn-Arne Egeness.
Silda var fiskeslaget mot strømmen i fjor. Det andre store pelagiske fiskeslaget makrell hadde en prisnedgang på 7,5 prosent i fjor. Mens det var ni kroner i prisforskjell mellom sild og makrell til fordel for makrellen i 2019, ble den forskjellen redusert til fire-fem kroner i fjor, altså en halvering av prisgapet mellom de to største pelagiske fiskeslagene.
Pelagisk fisk har vokst jevnt og ganske intenst i verdi siden 2018. Ferske tall viser at eksporten av pelagisk fisk de to første månedene i år er på 2,14 milliarder mot 1,79 milliarder i samme periode i fjor. Eksportverdien målt opp mot de to første månedene av året har økt med 74 prosent fra 2018 til i år.
Pelagisk mot strømmen
Den sterke utviklingen i eksport av pelagisk fisk i år, står i kontrast til all annen eksport av både villfisk og oppdrettsfisk. Fiskeri står på samme nivå som i samme periode i fjor, mens eksportverdien fra havbruk er betydelig redusert på starten av dette eksportåret.
Februar i år ble en spesielt sterk sildemåned med eksport av 58.000 tonn sild til 554 millioner kroner. Økningen ble på 51 prosent i mengde og 48 prosent i verdi sammenlignet med februar i fjor, før koronapandemien slo inn i fiskeeksporten.
– Dette henger sammen med at kvoten på norsk vårgytende sild økte med 25 prosent fra i fjor og er på sitt høyeste nivå siden 2012. Til sammen er det landet 200 000 tonn i januar og februar, en økning på 13 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Sjømatrådet.
Sild uten markedsinvesteringer
Kristin Pettersen sier at Sjømatrådet ikke har markedsinvesteringer på sild, fordi det er besluttet å prioritere investeringer på makrell i asiatiske markeder.
– Det betyr at vi har betydelig mindre innsikt enn om vi hadde markedsinvesteringer.
– Som en følge av at NVG-silda mistet MSC-sertifikatet fra nyttår, benyttet kunder som jobber med retail og hermetikkindustrien å kjøpe opp store volum før nyttår. En del av disse kontraktene blir levert nå de første månedene av 2021 til gode priser.
Corona-situasjonen i Tyskland resulterte i økt konsum av sild. For 2020 økte sildekonsumet med ti prosent. Det er første gang på mange år at sildekonsumet i Tyskland øker.
– De polske aktørene som ikke bearbeider produkter til retail eller hermetikk i Tyskland, etterspør sild uten MSC. Også er ser vi at mangelen på store fileter er med å presse prisene oppover, sier Kristin Pettersen.
Den 12. mars 2020 holdt statsminister Erna Solberg sin korona-pressekonferanse der Norge ble stengt ned for første gang. Dette skjedde vel to uker etter første nordmann med koronasmitte ble registrert.
Regjeringen har innført en rekke økonomiske tiltak, rettet mot både landets bedrifter og ansatte. Likevel ble 25 prosent av alle husholdninger i Norge på et eller annet tidspunkt rammet av koronakrisen gjennom permitteringer, oppsigelser eller tapte næringsinntekter. Fremdeles er rundt 18 prosent eller 430.000 av husholdningene fortsatt er rammet.
Rundt 260.000 husholdninger, eller 11 prosent, har betalingsproblemer knyttet til minst én regningstype eller låneforpliktelse. Det er gjerne personer knyttet til reiseliv, hotell og restaurantbransjen som er hardest rammet.
Tre land skiller seg ut
Litauen, Nigeria og Polen var de største enkeltmarkedene for norsk sild i februar. Man må tilbake til 2012 for å finne tilsvarende gode tall, konstaterer Norges sjømatråd i sin fersk månedsrapport for februar.
Totalt kom eksporten av makrell og sild til konsum opp i nær 8,8 milliarder kroner i koronaåret, som viste seg å bli et kronår med rikt utbytte. Året før var den samme eksporten på 7,5 milliarder.
I tillegg kommer verdien av mel- og oljeproduksjon ved sildoljefabrikken basert i stor grad på pelagisk fisk opp i over 1,8 milliarder korner i fjor mot 1,6 milliarder året før, viser tall innhentet fra Norges sjømatråd. Det var særlig det ekstraordinære fisket av tobis i fjor som fikk omsetningen til å nå nye høyder i mel- og oljeproduksjonen ved sildoljefabrikkene.
Lodde drar opp
I år er det eksporten av lodde til konsum med en eksplosiv prisutvikling til fiskerne. Priser på nesten 19 kroner kiloet på det høyeste til de norske båtene som fisket lodde ved Island i februar. Jan Eirik Johnsen i Norges sjømatråd betegner interessen for lodde som god og eksportprisen historisk høy sett opp mot eksportert mengde.
Bare 6.000 av 42.000 tonn fisket lodde av den norske flåten ved Island er foreløpig kommet inn i eksportstatistikken. Verdien er på 108 millioner, som betyr en gjennomsnittspris på eksportert lodde på 18,02 kroner. Kina, Japan og Ukraina var de første landene som markerte seg med kjøp av lodde fra Norge.
– Eksportprisen på fryst lodde var over 18 kroner per kilo i februar, det er priser vi aldri før har sett. Prisnivået forteller at markedet nærmest skriker etter lodde, legger Egeness i Nordea til. Asia er det største markedet for norsk lodde, sammen med Ukraina og Kasakhstan.
Makrellsuksess på grillen
Eksporten av makrell til de to største markedene, Japan og Korea har tatt seg kraftig opp i år med en volumvekst på 51 prosent og verdivekst på 38 prosent til Japanmarkedet i år sammenlignet med starten på fjoråret.
– Det er en «Sabadoom» her, jubler Norges sjømatråd sin utsending i Japan Johan Kvalheim.
Han sikter til lettsaltet makrell i butikkene med rikt utvalg av spesielt norsk makrell på denne tiden av året. To filter på et brett til rundt 398 Yen, eller 31 norske kroner, går som grillet makrelldelikatesse.
– Norsk makrell har en unik posisjon i forhold til andre land, her er den kjent med en unik kvalitet med mye sunt og godt fett, mye EPA og DHA, som også tydelig merkes på produktene i butikk, sier Johan Kvalheim.
| Eksport av pelagisk konsumfisk | |||
| Pris pr. kilo | Endring | ||
| 2019 | 2020 | i prosent | |
| Makrell | 17,96 | 16,62 | -7,5 |
| All sild | 9,03 | 11,96 | 32,5 |
| Hestemakrell | 12,53 | 15,08 | 20,3 |
| Kilde: Norges sjømatråd |
