Det synes imidlertid forsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet.
– Det er helt greit hvis skjellene går til konsum i butikkene, men det er ikke greit hvis de går ut igjen i sjøen. Det er et klart skille mellom levende skjell som importeres som en matvare og skjell som importeres for gjenutsetting i et skjelldyrkingsanlegg. Her bør myndighetene være restriktive og bruke de virkemidlene de har for å hindre smittespredning og spredning av fremmede arter som kan følge partiene med skjell, sier Mortensen.

Soner
Saken er særlig aktuell etter at det ble påvist østers herpesvirus i stillehavsøsters fra Vestfold og Tvedestrand. Dette viruset kan også smitte blåskjell.
– Vi ønsker ikke å spre viruset til nye områder, og anbefaler på det sterkeste å følge vanlige rutiner for å hindre smitte. Det finnes også andre sykdomsfremkallende organismer og parasitter i sør, som vi heller ikke vil flytte nordover. I tillegg kan det følge med en hel rekke «blindpassasjerer» – arter som kan etablere seg i våre kystområder, sier Mortensen.
Var det opp til ham, ville han inndelt kysten i soner, med forbud om å flytte levende organismer mellom sonene.
– Da kunne vi vurdert risikobildet i hver sone og vi hadde kanskje unngått smitte fra sør til nord.

I god tro
Norgesskjell trodde ikke de gjorde noe galt da de importerte blåskjellene fra Danmark og satt ut de skjellene som var for små til å selges.
– Det blir alltid noen småskjell. Det er bare noen ubetydelige mengder, noen få hundre kilo. Det er helt vanlig at vi setter ut de som er for små til å selge, når vi kjøper fra andre steder og vi tok det for gitt at det var i orden også denne gangen, sier Arnulf Koteng, daglig leder i Norgesskjell.
Han vil sende inn prøver av både de danske og norske skjellene og håper at alt er i orden. – Jeg håper det ordner seg. Vi importerer ikke fra risikoområder. Nå skal skjellene sendes inn til undersøkelser. Skulle det vise seg at de har en virussykdom, må vi se hva vi kan gjøre, men jeg håper dette ordner seg, sier Koteng.

Komplisert
Stein Mortensen mener regelverket er komplisert og at det kan være uklart hvordan det skal tolkes, særlig når levende skjell kan importeres som matvare.
– Når de importeres som mat, skal de ikke settes ut igjen i naturen. Når skjellene spyles og gjøres rene, skal heller ikke vannet eller avfall ut igjen i sjøen, sier Mortensen.
Importeres de som oppdrettsorganismer, følger et annet regelverk og skal blant annet ha med et helsesertifikat. Importeres levende dyr for utsett, må det følge med et helsesertifikat for sykdommer, men det er stort sett slutt på den type import her i landet.
– Følg naturmangfoldsloven, matloven og retningslinjene. Ikke sett ut levende materiale i sjø og helst ikke gi godkjenning hvis ikke er god grunn for det, er budskapet fra Mortensen.
Han mener de aktuelle skjellene ikke har noe i norske skjelldyrkingsanlegg å gjøre.

Kan ikke sette ut skjell importert som mat