Kanskje dreier det seg nå om tosifrede milliardbeløp i kroner per år, i alle fall hvis en plusser på tap på grunn av lakselus.

Laksenæringene i Chile og på Færøyene har siden årtusenskiftet nesten blitt utslettet på grunn av ILA. De tre bokstavene skremmer vannet av næringsaktører og finansinstitusjoner i alle land som oppdretter laks.

ILA
  • Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig og smittsom virussykdom hos laks, og er også påvist hos oppdrettet regnbueørret og vill sjøørret
  • Viruset angriper primært cellelaget (endotel) som kler innsiden av blodkar og hjertet. Viruset er i samme familie som influensavirus

Kilde: Veterinærinstituttet og Mattilsynet

For perioden 2009 til 2011 ble produksjonen i Chile redusert med minst 700.000 tonn atlantisk laks, noe som reduserte verdien med over 2 milliarder dollar, ifølge en vitenskapelig artikkel fra 2010, skrevet av professorene Frank Asche, Håvard Hansen og Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger.

Omfanget av ILA-krisen i Chile ble sannsynligvis større siden det tok nesten ti år før produksjonen kom opp på 2007-nivå igjen.

Lite forskning

– Å beregne kostnaden av sykdomsutbrudd er vanskelig. Det er direkte kostnader som dødelighet, behandlingskost, kostnader til forebygging og forsikring, pluss indirekte kostnader, for eksempel tapt vekst av biomasse. De direkte kostnadene er enklere å kvantifisere, mens effekten på biomasse/vekst er vanskeligere siden det er mange faktorer som påvirker veksten. En må derfor bruke avanserte modeller for å prøve å skille ut kostnadene knyttet til sjukdommer som ILA og PD, sier professor Bård Misund ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger til IntraFish.

Han poengterer at det finnes lite forskning på de økonomiske kostnadene av ILA i Norge.

Vedelers masteroppgave fra 2017

Misund viser til en masteroppgave fra 2017, skrevet av Henrik Vandvik Vedeler som da studerte finans ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Bård Misund.

IntraFish omtalte oppgaven i 2018.

Vedeler fant en total kostnad for virusutbrudd i Norge på rundt 4,2 milliarder for året 2015. Han anslo kostnaden til omtrent 3,6 kroner per kilo

– For PD tyder forskningen på en totalkostnad på fra 1 til 6 milliarder kroner per år – altså med store variasjoner fra år til år, sier Misund.

Vedeler beregnet en direktekostnad for ILA på rundt 900 millioner kroner.

8,7 milliarder i tap

– Man snakker om betydelige beløp hvis en tar med både de direkte og indirekte kostnadene. PD har kostet mer enn ILA for årene 2012-2015, ifølge forskningen. Men Vedelers beregninger viste at ILA koster mer per utbrudd, sier Misund som har funnet lite som er mer oppdatert enn Vedelers masteroppgave fra 2017.

Henrik Vandvik Vedeler.

Vedeler oppga direkte og indirekte tap på grunn av lus til rundt 4,45 milliarder kroner i 2015. Det vil si at tre sjukdommer og lus det året kostet oppdretterne nesten 8,7 milliarder kroner sammenlagt.

Misund presiserer at dette bare dreier seg om de bedriftsøkonomiske kostnadene.

– I tillegg kommer effektene i verdikjeden. Ved tidligere utbrudd av ILA på Færøyene og Chile er det registrert eksempler på stor økning i arbeidsledighet og tapt verdiskaping som følge av lengre brakklegging. Dette er kostnader for samfunnet. Altså, kostnadene for sjukdommer i oppdrett kan være betydelige, sier professoren.

Verdifulle estimater

Finansanalytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen i Pareto Securities sier til IntraFish at det er veldig vanskelig å regne på slike tap for næringa som helhet.

Carl-Emil Kjølås Johannessen.

– Det avhenger for eksempel på størrelsen på fisken som dør, og det er spesielt viktig når det gjelder ILA. Småfisk blir destruert, større fisk kan selges i markedet. Men ut fra størrelsen på fisken kan man regne seg fram til veldig forskjellige tall, sier Kjølås Johannessen.

IntraFish har snakket med fire andre finansanalytikere som sier omtrent det samme.

– Jeg tror ikke du finner slike tall, men hvis du skulle komme over estimater, er jeg meget interessert, sier én analytiker i et annet meglerhus.

Ikke på banen

Ingen av forskningsinstitusjonene Nofima eller Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) kan per nå presentere rapporter som gir samlet økonomisk oversikt over biologiske tap.

– Det er mulig å lage en grov beregning basert på direkte tap ved utslakting, men de totale økonomiske tapene kan være mer komplisert å tallfeste. Det gjelder for eksempel innvirkningen på markedet, sier tidligere fagdirektør Brit Hjeltnes ved Veterinærinstituttet til IntraFish.

Brit Hjeltnes.

Etter hva IntraFish erfarer, er det flere aktører som er interessert i skjæringspunktet mellom biologi og finans, men de er tilbakeholdne. Men estimater er presentert i lukkede fora fram gjennom årene.

Sensitive opplysninger

– Vi sitter ikke på samlede estimater. Opplysningene kan være sensitive. Det varierer fra lakseprodusent til lakseprodusent hva de velger å gå ut med. Men historiske tall kan være greiere å få tilgang på. Vi som jobber med helseundersøkelser på fisk, ønsker å få svar, noe vi ikke har per i dag, men kanskje om ett år, sier forsker Mona Dverdal Jansen ved Veterinærinstituttet til IntraFish.

Noe av utfordringen er tilgang på klassifisering og kategorisering når det gjelder dødsårsak.

– Tidligere forskning har vist at ILA i snitt fører til et daglig tap i mær på fra en halv til én promille. Men det er ikke sikkert at disse tallene stemmer i dag, sier Jansen.

Nytt fokus på helseøkonomi

Veterinærinstituttet fokuserer nå sterkere på helseøkonomi enn tidligere. To prosjekter er på gang. Det ene går på størrelsen på de økonomiske tap forårsaket av de forskjellige laksesjukdommene. Det andre prosjektet ser på økonomiske konsekvenser av lakselus.

Seniorforsker Britt Bang Jensen sier at datatilgangen på laksepriser er god.

Brit Tørud. Foto: Veterinærinstituttet

– Problemet er at vi ikke vet hvor mye fisk som dør av de enkelte sjukdommer. Jo, vi vet hvilke lokaliteter det er snakk om, men det er ikke det samme. Vi trenger mer detaljerte data. Der finnes ingen nasjonal oversikt. Da må vi spørre de enkelte produsentene, sier seniorforsker Jensen ved Veterinærinstituttet til IntraFish.

Flere aktører jobber for å få til en mer enhetlig registrering, noe som ikke er lovpålagt.

– Vi må for eksempel vite kostnadene ved fôring og håndtering av dødfisk og beregne tap ved redusert tilvekst, sier Jensen.

Fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Brit Tørud, har forståelse for at oppdrettsselskapene sliter med at de allerede i dag må rapportere mye.

– Utfordringen er likevel at vi mangler en del grunnlagsmateriale for å beregne økonomiske konsekvenser av de forskjellige biologiske utfordringer, sier Tørud til IntraFish.

LES OGSÅ:

Ber oppdretterne være på vakt: Ekspert frykter nytt skrekkscenario med ILA