Kjølsøy leder fiskeriselskapet Aalesundfisk, og mesteparten av fisken til selskapet sendes fersk til de store markedene i Europa. Han har vært gjennom flere kriser før, både finanskrisen i 2009 og torskekrisen i 2013. Da statsminister Erna Solberg (H) holdt sin mye omtalte pressekonferansen for et år siden var han dermed ikke sen med å handle.
– Jeg forsto at vi måtte kvitte oss med fisken på lager. Selv om vi tok et stort økonomisk tap der og da, var det likevel det klokeste grepet jeg gjorde i fjor, sier Kjølsøy.
Varslet prisfall
Industrilederen var i juni i fjor med på Sjømatpulsen-webinaret om betydningen av koronakrisen for sjømatnæringen, og han fryktet spesielt at to aspekter ville gjøre seg gjeldende:
- Oppbygging av fisk på lager
- Dramatisk fallende fiskepriser
– Dette slo til. Sett i ettertid så tror jeg 2020 ikke ble så ille som først fryktet, men det er likevel disse to momentene som preget markedet fremdeles, sier han.
Sjømatanalytiker i Nordea, Finn-Arne Egeness, er helt enig med vurderingene rundt lager- og prisvurderingene til Kjølsøy.
– Det eneste usikkerhetsmomentet er hvor lenge saltfisken vil være på lager, og dermed vil være et reelt alternativ til fryst hg for klippfiskindustrien, sier Egeness.
Kjølsøy fikk i perioder i fjor høst godt betalt for fisken, men det skyldes etter hans mening lite fisk i markedet. Men en gang volumene tok seg opp, falt prisene. Det tror han vil gjøre seg enda mer gjeldende fremover også.
– Nå ser vi at prisene har falt med 25 prosent. Vi ser jo at Horeca-markedet (restaurant- og hotell) er helt dødt. Normalt går vel så mye som 40 prosent av ferskfisken dit, og hva skjer nå? Jo, mesteparten vil ende på lager, sier han.
Usikkert prismarked
Torskeprisen til fisker var i fjor rundt 35 kroner, mens den i dag er på 22–24 kroner kiloet. Spørsmålet er om den går enda lavere i tiden frem mot påske. Foreløpig er det også tatt mye mindre fisk enn normalt. Når volumene går ytterligere opp, kan det slå ut på prisen.
Kjølsøy peker blant annet på det faktum at kjøperne vet hva de betaler for fisken, men har knapt noen anelse hva de får for den når den skal selges. Dermed vil det bli kjøpt fisk for opp mot to milliarder kroner nå de nærmeste ukene, et beløp kjøperne ikke vet om de vil få igjen når fisken skal selges.
– Det er også det som preger vurderingene vi gjør akkurat nå. Usikkerheten knyttet til hva som skjer når de store torskevolumene de neste ukene skal ut, gjør det enda mer uoversiktlig. Vi vet ikke hvordan markedet vil takle dette utenom at etterspørselen og prisene faller, sier han.
Kjølsøy mener at den største forskjellen i år fra tidligere år, er at fisken tidligere år har forsvunnet ut i markedet også via andre mindre aktører. Den delen av markedet virker å være borte nå, mener han.
Ikke over ennå
Kjølsøy er ikke stor optimist for den nærmeste fremtid. Selv om vaksineringen så vidt har begynt, tror han det vil gå lang, lang tid, før markedet er tilbake der det engang var.
– Vi kan jo tenke oss at verden begynner å åpne opp igjen etter sommeren, men hvordan er den økonomiske situasjonen til de restaurantene og hotellene vil har handlet med? Jo, de har gjerne opparbeidet seg høy gjeld, har kanskje ikke betalt skatter og avgifter, som de da plutselig må håndtere. Konsekvensen kan fort bli et stort konkursras i denne delen av bransjen, påpeker han.
Den 12. mars 2020 holdt statsminister Erna Solberg sin korona-pressekonferanse der Norge ble stengt ned for første gang. Dette skjedde vel to uker etter første nordmann med koronasmitte ble registrert.
Regjeringen har innført en rekke økonomiske tiltak, rettet mot både landets bedrifter og ansatte. Likevel ble 25 prosent av alle husholdninger i Norge på et eller annet tidspunkt rammet av koronakrisen gjennom permitteringer, oppsigelser eller tapte næringsinntekter. Fremdeles er rundt 18 prosent eller 430.000 av husholdningene fortsatt er rammet.
Rundt 260.000 husholdninger, eller 11 prosent, har betalingsproblemer knyttet til minst én regningstype eller låneforpliktelse. Det er gjerne personer knyttet til reiseliv, hotell og restaurantbransjen som er hardest rammet.
– Kombinerer du denne usikkerheten med svekket kjøpekraft i Europa, er det ikke vanskelig å slå fast at det kan bli trøblete tider fremover. For sjømatnæringen vil derfor ikke utfordringene være over før om 1,5 til to år, tror jeg.
Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness er imidlertid ikke enig med Kjølsøys vurderinger av hvor lenge krisen vil vare ved.
– Positive vaksinenyheter gir håp om en normalisering av etterspørselen etter varer og tjenester til sommeren. Normaliseringen vil gå raskere enn under andre kriser fordi det først og fremst er smitteverntiltak som påvirker etterspørselen, uttaler Egeness og legger til:
– Jeg tror derfor ikke det vil ta så lang tid før markedet normaliseres igjen, legger han til.
Flere usikkerhetsmoment
Men det er ikke bare fallende fiskepriser og usikkert hotellmarkedet, som bekymrer fiskekjøperen fra Ålesund. Både brexit og bortfall av miljømerkingen MSC for torsken er to momenter som kommer i tillegg til dagens utfordringer.
På grunn av brexit må all fisk som skal til Storbritannia utstedes med et helsesertifikat fra der fisken landes. I dag er ikke det praktisk mulig siden Mattilsynet ikke er alle steder der fisken landes. Det er også vanskelig å fastslå på kaikanten hvor den landede fisken skal.
– Dette må det finnes en løsning på, enten her hjemme eller overfor britene. Hvis ikke vil vi ikke klare å eksportere fisk til Storbritannia, sier han.
Kjølsøy frykter også at bortfallet av miljømerket MSC for torsken vil slå ben under eksporten av fisk til det britiske markedet. Der er miljømerking svært viktig, og norsk fisk vil bli utkonkurrert av islandsk og russisk torsk.
– Dette vil kanskje gi frossenfisken et ytterligere fortrinn, legger han til.
