Og noen store gjennomslag forventer Sonja Elin Kleven Jakobsen fra Norges Fiskarlag heller ikke med det første. Likefullt er det små drypp av positivitet å spore.
- Det kommer små tegn fra det internasjonale samfunnet som gjør at jeg har tro på en internasjonal aksept av vår fangst på hval og sel. Men vi snakker nok om år, kanskje tiår, før vi får det nedfelt i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) og i EUs direktiver, sier fiskarlagsrådgiveren til Fiskeribladet.
Fredag talte hun til Sjøpattedyrutvalget i Tromsø.
Trender kan gi aksept
De små dryppene er eksempelvis nye mattrender der maten skal være bærekraftig og ha en lokal tilhørighet. Det kan gi økt aksept for Norges uttak av hval og sel, tror hun.
- For egentlig bryr ikke menigmann i gata i andre land seg om hva lille Norge gjør. Det er internasjonale miljøvernorganisasjonene som kjemper så hardt mot våre uttak av sjøpattedyr. Og de er både mektige og svært synlige i sin argumentasjon, sier hun.
Noe annet hun er glad for er at Norges Fiskarlag er invitert til å fremme sitt syn om saken til havforskerne i sjøpattedyrutvalget på Framsenteret i Tromsø. For Fiskarlaget har vedtatt en strategi med åtte punkter for å få til en internasjonal sjøpattedyrforvaltning etter prinsippet om bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet.
Motstand tuftet på føleri
En strategi havforsker Arne Bjørge synes er god. Også havforskerne er skjønt enige i at Norges uttak er bærekraftig.
- Det er når vi skal ta argumentasjonen vår videre internasjonalt at man kan få følelsen av å stikke hånda i et vepsebol. USA er svært dominerende i sin verneargumentasjon, til tross for at de selv har en urbefolkning som beskatter av både hval og sel i Alaska. Men det snakker de ikke så my om. I EU er England og Tyskland de som står hardest imot, en motstand ofte tuftet på føleri og lite kunnskap, sier han.
Forskerutvalget om sjøpattedyr ble opprettet i 2009 og består av femten forskere fra syv forskningsinstitutter i Norge. Utvalget har som formål å utarbeide anbefalinger om forvaltning, vern og forskning på sjøpattedyr.
Tragikomisk
Både forskerne og Fiskarlaget er enige i at norske myndigheter må våge å være tydeligere på at Norge driver en bærekraftig fangsting. Og at første skritt er å få vågehvalen fjernet fra IWCs og CITES' liste over truede arter. CITES er en multilateral internasjonal avtale mellom land for å kontrollere handel med ville dyr.
IWCs forskerutvalg konkluderte allerede i 1991 at 2000 vågehval kunne fanges årlig uten fare for bestanden. Likefullt valgte IWC å opprettholde tortalforbudet mot hvalfangst.
- IWCs vedtak om avvikling av hvalfangsten er i strid med deres egen vitenskapskomite. Det er tragikomisk, sier Jakobsen.
Norges Fiskarlag mener IWC har utviklet seg til å bli et forum der ekstreme miljøverninteresser har maktet å skaffe seg innflytelse. De har derfor ment i en årrekke at Norge bør melde seg ut av IWC, uten å få gehør.
Tålmodighet
Det er derfor Jakobsen tror de som forventer en snarlig endring på feltet bør smøre seg med tykke lag av tålmodighet.
- Norges Fiskarlag har i snart førti år jobbet opp mot norske myndigheter for å få til en internasjonal sjøpattedyrforvaltning etter prinsippet om bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet, i tråd med havretten. Og det kan fort gå nye førti år før noe skjer, sier hun og kaller det svært beklagelig.
- Gjeldende regime ivaretar hverken hensynet til sjøpattedyrene eller fangstnæringen, og store ressurser går tapt både i et ressurs- og miljøperspektiv mens vi venter, avslutter hun.
Fiskarlagets åtte punkt:
Norges Fiskarlag foreslår følgende tiltak for å bringe norsk sjøpattedyrpolitikk i tråd med utviklingen i havretten- og norsk politikk om hav i utenriks- og utviklingspolitikk:
1. Fiskarlaget mener Norge bør jobbe for et forbedret system for en helhetlig økosystembasert forvaltning av sjøpattedyrene både nasjonalt- og internasjonalt. Sjøpattedyrene har en viktig rolle i økosystemet, og deres rolle i økosystemet må være en del av vurderingen både når bestandsestimeringer av fisk gjennomføres, og når man skal foreta økosystemvurderinger.
2. Norske myndigheter må gjennomgå norsk sjøpattedyrpolitikk på nytt med det formål å få denne i samsvar med utviklingen i havretten og norsk politikk på området. Det må så raskt som mulig settes i gang et arbeid med en ny stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk.
3. Norske myndigheter må igjen begynne å jobbe for å oppheve moratoriet, med påfølgende nedlisting av vågehval i CITES. Den internasjonale markedssituasjonen for norsk hval vil ikke bedres før dette skjer.
4. Norske myndigheter må igjen begynne å jobbe for å oppheve EUs selforordning. Den internasjonale markedssituasjonen for norske selprodukter vil ikke bedres før dette skjer.
5. Norske myndigheter må fortsette å jobbe for en normalisering av eksport av hvalkjøtt til Japan, og en forenkling av regelverket i Japan knyttet til import av hvalkjøtt.
6. Som ansvarlig havnasjon bør Norge jobbe for at det opprettes en internasjonal «Straddling and Highly Migratory Marine Mammal Stock Agreement» under havrettskonvensjonens artikkel 65 og 120. Denne avtalen bør opprettes etter modell fra «Straddling Fish Stock Agreement» hvor regionale fiskeriforvaltningsorgan står sentralt. Dette vil kunne bidra til en helhetlig internasjonal forvaltning av alle sjøpattedyr, og en opprettelse av en slik avtale vil dekke et av de store havrettslige hull som fremdeles eksisterer, nemlig en helhetlig bærekraftig forvaltning av alle sjøpattedyr i verden
7. Norges Fiskarlag ønsker fremdeles å bidra til utviklingen av den norske- og internasjonale sjøpattedyrpolitikken, og vi ber om at vi blir tatt med i det videre arbeidet på dette feltet. Myndighetene bør i den forbindelse vurdere om det skal opprettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe, bestående av myndighetene og næringen, for å se på hvilke muligheter man har til å utvikle havretten på dette området.
8. Videre vil vi be om at norske myndigheter gjenopptar tradisjonen med å invitere Fiskarlaget som en del av den norske delegasjonen til IWC- og NAMMCO møtene. De senere årene har ikke dette vært noen selvfølge, og vi mener at norske myndigheter ikke får det helhetlige bildet fra næringens perspektiv ved at det kun er hvalfangerne som inviteres med.»
