Det melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

I januar la forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» fra kai i Punta Arenas i Chile med kurs for Antarktis. På toktet var målet å undersøke hvor mye krill det er i i det området av Sørishavet hvor det foregår kommersielt fiskeri.

72 millioner tonn

Havforskningsinstituttet har hatt ansvar for det internasjonale toktet som ble utført av tilsammen seks fartøy. «Kronprins Haakon» sin del av toktet varte i 46 dager og dekket et område på over 4600 nautiske mil – med om lag 70 prøvestasjoner.

Underveis i toktet ble det kontinuerlig gjort ekkoloddmålinger for å beregne mengden krill.

– Vi tok prøver i det som blir kalt område 48, det er her krillfisket i hovedsak foregår, forteller toktleder og HI-forsker Bjørn Krafft i en artikkel på HIs nettsider.

Nå er alle data fra toktet sammenfattet og forskerne estimerer utfra dette at krillbestanden i fangstområdet er på 72 millioner tonn. Gjeldende årlig kvote er på 620.000 tonn og det blir fisket om lag halvparten av dette.

I dag er det hovedsaklig Norge, Kina, Sør-Korea og Chile som driver fiske etter krill i området.

Skal kvalitetssikres

Forskernes beregninger skal nå kvalitetssikres i CCAMLR (Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis), og blir en del av kunnskapsgrunnlaget for kvotfastsettelsen i fremtiden.

Årets tokt ble utført på samme tid og med samme metode som sist krillen ble målt, i 2000. Den gangen ble krillbestanden målt til 60,3 millioner tonn. Forskerne vet at krillbestanden svinger noe naturlig fra år til år.

Arvestoff i vannmassene

I et intervju med Tekfisk før sommeren påpekte Krafft at de også har brukt toktet til å finne ut mer om selv krillen.

- Vi har blant annet sett på hvordan stoffskiftet fungerer. I tillegg har vi tatt vannprøver, og skal analysere det genetiske materialet som er i vannet. Gjennom det kan vi si noe om hvilke dyr som er der og i hvor store mengder, opplyste Krafft.

Metoden han viser til er ganske ny, og heter e-DNA (environmental DNA) eller miljø-DNA på norsk, og går ut på å finne ut hvilke arvestoff som finnes i vannmassene.