– Når man finner ut at avgangen av kongekrabbe ut av landet er større enn tilgangen over kaikanten, og det har vedvart systematisk over mange år, så må man skjønne at noe er galt, sier Svein Ruud.

Han er administrerende direktør i et av landets største kongekrabbe-selskaper, Norway King Crab. Over flere år har han forsøkt å advare om at det foregår eksport av store mengder ulovlig fanget kongekrabbe ut av Norge. Han er derfor ikke overrasket over tallene som Fiskeribladet kan fremlegge, basert på fangst- og eksporttall for perioden 2016 til 2019.

Bare i 2019 eksporterte Norge over 800 tonn kongekrabbe, til en verdi av 160 millioner kroner, som ingen vet hvor kommer fra.

STORE AVVIK: Ved å sammenligne kvote- og fangsttallene fra Norges Råfisklag og eksporttall fra SSB har Fiskeribladet kommet frem til at Norge over flere år har eksportert flere hundre tonn kongekrabbe som ingen vet hvor kommer fra. Foto: Grafikk Kay Åge Strøm-Grøtan

Vært kjent i mange år

I flere år har det vært kjent at det er et stort avvik mellom fanget kongekrabbe og hvor mye krabbe som går ut av landet.

I 2018 presenterte Kyst og Fjord tall fra 2017 og helt tilbake til 2014, som viste samme trend. For 2017 mente avisen, basert på beregninger de hadde fått tak i, at over 750 tonn med kongekrabbe ikke kunne gjøres rede for.

Fiskeribladet har for samme år, ved å sammenligne landingssedlene med eksporttallene, og justert for innenlands konsum og import, kommet frem til nesten tilsvarende tall, på 703 tonn.

Årsak til avvik: Fiskeribladet har justert for et høyere innenlands konsum enn Kyst og Fjord gjorde i 2018, men tatt med utenlandsimport til Norge i tallene.

Ved å gjøre samme beregning for 2019, er fangst- og eksportavviket kommet opp i over 800 tonn kongekrabbe. Med en norsk kvote dette året på 1500 tonn kongekrabbe, og en eksport på 2500 tonn, så kan uttaket av kongekrabbe i norske fjorder være over 60 prosent høyere enn det forskerne har anbefalt.

HAR FORSØKT Å ADVARE: Svein Ruud har over flere år forsøkt å sette søkelys på det store avviket mellom hvor mye kongekrabbe som blir registrert landet i Norge og hvor mye som eksporteres ut av landet. Foto: Eskild Johansen

– Fangst- og eksporttallene går ikke i hop

Det er ikke første gang Svein Ruud har forsøkt å varsle om det som kan være et stort ulovlig kongekrabbefiske i Norge, men han føler at så langt er avviket blitt forsøkt bortforklart av aktører i næringa.

– De første årene jeg påpekte at fangst- og eksporttallene ikke gikk i hop ble dette forklart med to årsaker:

– Det ene var omregningsfaktoren, der man dels eksporterer kongekrabbeklør som i utgangspunktet tilsvarte mellom 62 og 64 prosent av en hel krabbe. Det andre var at det var store lagerbeholdninger hos eksportørene og produsentene ved årsskiftet, mener Svein Ruud.

Ruud peker på at disse to faktorene kan forklare avviket for ett enkelt år, men ikke når man ser tallene over flere år, slik Fiskeribladet har gjort.

– Når i tillegg stadig mer av kongekrabben eksporteres levende og stadig mindre skal knekkes om og fryses, så får en ujevn omregningsfaktor stadig mindre betydning, sier Ruud.

Slik har Fiskeribladet beregnet fangst/eksportavviket for 2016 – 2019:
  • Kvotegrunnlaget er basert på Fiskeridirektoratets kvoteberegning for hvert enkelt år, og inkluderer tillatt fangst av skadd- og hun-krabbe.
  • Fangststatistikken er hentet fra Norges Råfisklags åpne fangststatistikk for kongekrabbe.
  • Eksport- og importtallene er hentet fra SSBs tabeller for utenrikshandel med varer og inkluderer både levende kongekrabbe, og fryste og behandlede kongekrabbeklør. Kongekrabbeklør er omregnet til hel krabbe med en faktor på 62 %.
  • Det norske konsumet er beregnet av Sjømat Norge til mellom 400- og 500 tonn omregnet til hel kongekrabbe per år, basert på salgstall på krabbeklør fra butikk og restauranter.
  • Avviket mellom fangst- og eksport kan beregnes ved å trekke eksporttall fra kvote- eller fangsttall, og justere for årlig import omregnet til hel kongekrabbe og innenlands konsum.

– Ikke store mengder på lager

Heller ikke argumentet om at eksportører og fiskeoppkjøpere kan sitte med store lagerbeholdninger over årsskifte, kan forklare slike store avvik, mener Ruud, spesielt ikke når man ser tallene over flere år.

– Hvor mye kan teoretisk sett ligge på lager hos norske produsenter fra desember til januar?

– Når det gjelder levende krabbe, ligger det tradisjonelt lite krabbe igjen fra desember til januar. Normalt skal man være nesten tom for kongekrabbe ved årsskifte. Det kan ligge litt fryst igjen, men over fire år skulle dette kvantumet jevne seg ut, mener Ruud.

EKSPORTERES MER ENN DET LANDES: Også korrigert for import og innenlands konsum av kongekrabbe viser Fiskeribladets beregninger at det stadig eksporteres langt mer kongekrabbe fra Norge – enn det kvotene og fangsten tilsier. Enkelte år eksporterer Norge 50 prosent mer kongekrabbe enn det finnes kvoter hos norske fiskere. Foto: Grafikk Kay-Åge Strøm-Grøtan

Videre import av kongekrabbeklør fra Russland

Fra 2016, og ifølge Kyst og Fjord helt siden 2014, har det vært et vedvarende og uforklarlig avvik mellom hvor mye som fangstes i norske fjorder og hvor mye som eksporteres ut. Men i 2018 oppsto det kraftig avvik fra denne statistikken - som viste et minus i ressursbalansen på over 300 tonn, justert for import og innenlands konsum.

Dermed gikk Norge fra å ha eksportert 700 tonn mer kongekrabbe enn det vi hadde fangstet og spist selv, til at 300 tonn kongekrabbe har forsvunnet fra statistikken. Et avvik mellom to år på 1000 tonn.

Avviket svarer seg fra en uvanlig høy import av fryst kongekrabbeklør fra Russland i 2018, som omregnet til hel krabbe tilsvarer fangst av et kvantum på 700 tonn kongekrabbe. Det tilsvarer 130 millioner i førstehåndsomsetning i Norge.

Svein Ruud mener de store svingningene fra år til år i seg selv er et tegn på illegal omsetning av kongekrabbe.

– Hva er denne importen som vi så i 2018?

– Det importeres tradisjonelt kokt og fryst krabbeklør fra Russland siden det nesten ikke kokes kongekrabbe for salg i Norge. Her har det vært snakk om 150–200 tonn kongekrabbe i året, men ikke 7–800 tonn, påpeker Ruud.

Russisk sjømat eksportert via Norge?

Svein Ruud understreker at han ikke kjenner til hvor kongekrabben kan ha kommet fra, men har en teori om at det kan være ekstra kongekrabbe fra Russland som er eksportert til andre land via Norge.

– Det kan være noen som selger fangster fra russiske redere og registrerer det som eksport, men det finnes bare to rederier i Russland og begge har sine egne salgsselskaper, bemerker Ruud.

Rundt 700 tonn russisk kongekrabbe ble i 2018 eksportert via Norge til blant annet EU og Japan. I samme periode har Russland hatt nærmest full stopp i import av norsk sjømatprodukter.

Importforbudet på mange norske sjømatprodukter var et russisk svar på EUs sanksjoner etter Krim-krisen, som Norge har sluttet seg til.

Tollvesenet er allerede i gang med undersøkelser

Både Fiskeriminster Odd Emil Ingebrigtsen og Fiskeridirektør Liv Holmefjord er fremlagt dataene fra undersøkelsen, men ønsker ikke å stille til intervju i saken.

De avvikende tallene mellom fangst og eksport av kongekrabbe er også fremlagt tolldirektør Øystein Børmer, som heller ikke ønsker å la seg intervjue.

I en epost fra Tollvesenet skriver presseansvarlig i Tollvesenet, Thore Simenstad, at avviket har vært kjent for norske kontrollmyndigheter.

– Tolletaten er kjent med sakskomplekset og er allerede i gang med undersøkelser og kontroller. Av hensyn til kontrollvirksomheten ber Tolletaten om forståelse for at vi må komme tilbake til ytterligere opplysninger på et senere tidspunkt, skriver Simenstad i eposten til Fiskeribladet.

MANGLER VERKTØY: Thord Monsen er seksjonssjef i Fiskeridirektoratet, Foto: Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet kjenner til problemstillingen

Seksjonssjef for kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet, Thord Monsen, sier til Fiskeribladet at avviket mellom landing og eksport er en kjent problemstilling i Fiskeridirektoratet.

– Vi har, sammen med tollvesenet, tidligere gjort undersøkelser der vi har sammenlignet fangsttall og eksporttall og funnet indikasjon på at det er et avvik mellom landing og eksport på kongekrabbe. Dette er en kjent problemstilling i Fiskeridirektoratet, som også omhandler ande arter som torsk, sier Monsen til de fremlagte tallene fra Fiskeribladet.

Han etterlyser nye løsninger for å spore hele verdikjeden fra havet, via omsetning i Norge, og til eksport ut av landet.

– Vi har sagt hele tiden at siden det er så stor usikkerhet med fangst og eksporttall, må det nye teknologiske løsninger på plass for å kunne spore fangstene gjennom hele verdikjeden, sier Monsen.

LES HELE SVARET TIL FISKERIDIREKTORATET

HAR ETTERLYST TILTAK: Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge mener tallene fra Fiskeribladet viser at det trengs strengere kontrolltiltak for å få bukt med ulovlig fangst av kongekrabbe. Foto: Mikaela Berg

Ystmark: – Ikke overrasket

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge er ikke overrasket over tallene som viser et økende avvik mellom fangst og eksport av kongekrabbe i Norge.

– Det er en stor, svart omsetning av kongekrabbe i Norge. Dette har Sjømat Norge tatt opp med Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet flere ganger, sier Ystmark.

At det han kaller illegal omsetning av kongekrabbe også gir slike utslag i eksporttallene for kongekrabbe, er heller ikke nytt for Sjømat Norge.

– Vi har derfor påpekt overfor norske myndigheter at vi ønsker strengere kontrolltiltak mot fangst av kongekrabben enn det vi har i dag. Vi ønsker blant annet stans i landingene på mobile mottak og bedre merking av opphavet til kongekrabbe, sier Ystmark.

Han legger til at tiltak for å få på plass bedre kontroll av uttaket av kongekrabbe er noe Sjømat Norge fortsatt skal ha høyt på agendaen.

Kongekrabben: – et problem?

Til tross for en registrert fangst av norsk kongekrabbe i 2019 på 1700 tonn, eksporterte Norge likevel hele 2500 tonn kongekrabbe. 800 tonn av denne eksporten kan ikke gjøres rede for. Dette tilsvarer 50 prosent av fjorårets norske kvote på 1500 tonn kongekrabbe.

Svein Ruud mener befolkningen og myndighetenes holdning til krabben er noe av problemet for hvorfor det dokumenterte ulovlige uttaket ikke tas fatt i.

– Kongekrabben kom som et problem til kysten vår. Det er blitt aksept for å fiske den ulovlig for å bli kvitt den, tror Ruud.