– Sjarkfiskerne er den mest sårbare gruppen, tror jeg. 80 prosent av inntektene deres kommer fra torskefisket, som skjer fra januar til april. På kort tid må de tjene mange penger, sier Anna Lena Bercht på telefon fra Stockholm. 

For tiden forsker hun på hvilken betydning globale endringer, og spesielt klimaendringer, har på levesettet i Lofoten. Spesielt er hun interessert i hvordan sjarkfiskerne takler klimaendringer: fisk som flytter seg, høyere sjøtemperaturer, flere stormer og stigende havnivå.

– De store trålerne kan følge fisken, men sjarkene kan ikke gå ut når det er for mye vær, sier hun.

Svolvær: Sjarkfiskeren kom seg ikke ut på fisket på grunn av et kraftig snøstorm. - Klimaendringer innebærer en risiko for flere stormer i Lofoten, sier Bercht.

Frykt og språk

Etter to feltturer og fire måneder i Lofoten i fjor har hun begynt å få et inntrykk av at mange fiskere tror at klimaet er endring, men at de ikke liker å bruke ordet «klimaendringer». 

– De kritiserer blant andre forskere og politikere for å skape frykt, at de snakker om katastrofer. Da kan man kanskje snakke om bærekraften i fiskeriet, om stormene som kommer. Man kan snakke om utfordringer istedenfor risikoer og trusler. Innholdet er det samme, men man bruker andre ord, sier Bercht.

Hun har gjort 45 intervjuer, mest med fiskere, men også med fiskekjøpere, miljøorganisasjoner og Norges Kystfiskarlag.

– De fleste jeg har snakket med sier at de er bekymret for fremtiden, og de klager over at de ikke er inkludert i politiske prosesser. De har mye kunnskap og mange ideer, men vet ikke hvordan de skal gjennomføre dem. 

Hun spurte blant annet om hva som var best med å være fisker, hva de tenker om fremtiden og hva som må til for å sikre den.

– De brukte ordene «Jeg er redd» og «jeg er bekymret». Noen ganger lo de når de sa noe om å være redde, kanskje for å gjøre det mer mandig, jeg vet ikke. Ikke alle sa det, men de fleste var åpne og snakket om det, forteller forskeren.

Svinøya i Svolvær. Fisken tørker fra mars til juni, og høyere temperaturer kan være et problem for konserveringsmetoden.

Utadvendte nordlendinger

Bercht forteller at mange av fiskerne satte pris på at noen var interesserte i hva de mente. 

– Det var lett å få tilgang til dem, de var veldig utadvendte og pratsomme og motiverte til å forandre ting. 

Planen er at funnene og intervjuene skal publiseres i en vitenskapelig artikkel, men først skal Anne Lena Bercht tilbake til Lofoten i september for mer feltarbeid.

Opprinnelig hadde hun håpet å utstyre fiskerne med kamera, slik at de selv kunne ta bilder fra dagliglivet, som kunne si noe om hvordan de har og føler det. Det var imidlertid ingen av dem hun snakket med interessert i. 

– Jeg har brukt metoden i Kina, og der fungerte det fint. Det er en måte å komme nærmere på uten at jeg er tilstede. Når du snakker med folk, må du gi et svar med en gang, men om du er alene og tar bilder av hverdagslivet ditt, tenker du på en annen måte. Det er ikke alltid du har ord for det som er viktig, men om du tar bilder, finner du kanskje ordene etterpå.

En av fiskerne fortalte om nye reguleringer og alle dokumentene som må fylles ut. 

– Han sa han kunne tatt bilder av alle dokumentene, og det var en flott idé og noe jeg ikke hadde tenkt på som et motiv, sier hun.

Hun er usikker på hvorfor fiskerne ikke ville ta bilder, men hun skal tilbake til Lofoten i september og gjør et nytt forsøk.

Samfunnsgeograf og forsker Anna Lena Bercht forsker på kystfiskernes levesett i Lofoten. Foto: Privat Avklar bildebruk med Bercht om de skal brukes på nytt.
Bildet av lineutstyret er fra Henningsvær i mars i fjor. - Fiskerne fortalte meg at kvaliteten på linefanget torsk er den beste, men at det er svært tidkrevende å sette agn på alle krokene og at det koster ekstra for all agnet, sier Bercht.