Det viser en undersøkelse fra Nofima, gjennomført i forbindelse med et forskningsprosjekt om sameksistens i kystsonen. 

Fiskeribladet har fått tillatelse til å publisere bloggen som først var publisert på sjømatbloggen «Fra fjord til bord» på forskning.no

I harnisk, eller fisk, er fisk?

Utvalget i undersøkelsen består av 1000 informanter over 18 år, likt fordelt mellom menn og kvinner fra hele Norge. Resultatet fikk oss til å spørre: Hvorfor er godt voksne menn fra nord i harnisk, mens andre tenker at «fisk er fisk»?

Pelletssei

Oppdrettslaks og -ørret spiser tørrfôr formet som pellets

Omtrent 70 prosent av fôret består av vegetabilske ingredienser, mens ca. 30 prosent kommer fra marine råvarer.

Pellets inneholder vegetabilske oljer, proteiner og karbohydrater fra blant annet soya, hvete, mais, solsikke raps og erter og marine oljer og proteiner fra fet fisk og fiskeavskjær.

I tillegg inneholder pellets mikroingredienser som aminosyrer og antioksidanter.

Om du ikke allerede visste det, så er pelletssei navnet gitt til sei som oppholder seg i nærheten av oppdrettsanlegg og som spiser spillfôr fra produksjon av laks og ørret. Når oppdrettsfisk fôres, havner noe av fôret på utsiden av merdene. Det blir tilgjengelig mat for fisk og andre dyr som oppholder seg i området.

Anette Hustad Foto: Audun Iversen

Følelser påvirker matopplevelsen

Forskningen sier både ja og nei. Objektivt sett, i repeterbare forsøk med blindtester der folk blir gitt pelletsei, eller fisk som er fanget i områder uten oppdrett, så er det ikke dårligere smak. Det er også bare små forskjeller i andre kvalitetsparametere, som for eksempel filetspaltning og farge.

Det finnes også studier som konkluderer med at kvaliteten på fisk fanget i nærheten av oppdrettsanlegg er noe redusert sammenlignet med fisk fanget i områder uten oppdrett. Men forsøkene viste også at andre faktorer, som fangstmetode, er viktigere enn fiskens mageinnhold når det angår kvalitet. Så hva er det som får folk til å kalle pelletssei for teineagn, når forskningen sier at det ikke er så stor forskjell i kvalitet?

Les også: ?Kvaliteten til sei som beiter nær oppdrettsanlegg er dokumentert?

Kvalitet er mer enn den objektive målingen av smak og tekstur på fiskekjøttet og en skal huske på at for noen kan kvalitet også inkludere selve fiskeopplevelsen. Å få sei med magen full av pellets, kan nok ødelegge fiskeopplevelsen for enkelte. Kanskje opplever fiskerne at det er uappetittlig at det er pellets i magen på seien fordi det er uventet eller føles unaturlig. Å synes noe er uappetittlig, er en personlig, subjektiv følelse og den er nok ganske uavhengig av hva den objektive forskningen sier.

For å sette det på spissen: forestill deg et scenario der man på fisketur med barna skal sløye fisken for å se hva den har spist, bare for å oppdage at magesekken er full av levende edderkopper. Kjøttet er kanskje helt fint, fargen og teksturen også. Men ville man servert en slik fisk til middag selv om vi visste at, rent objektiv, så er kvaliteten tipp topp? Det er mye følelser knyttet til mat, særlig den man høster selv.

Det være seg pelletssei eller sildesprengt sei

Det rapporteres ofte om samme kvalitetsutfordringer på pelletssei og fisk som har spist store mengder sild eller lodde, nemlig stor lever og bløt tekstur.

Fisk som har spist mye, det være seg pellets eller sild, bør nok derfor håndteres mer skånsom og helst fiskes med skånsomme fiskeredskaper, dersom en ønsker topp kvalitet. Videre vet jo de som har opplevd å sløye sildesprengt eller loddesprengt fisk at det ikke akkurat lukter roser når man sløyer fisken. 

Men det oppleves gjerne mer naturlig og derfor mer greit, enn om det skulle renne pellets ut av magen på fisken. Selv om kjøttet skulle smake godt og se bra ut, så kan fisken likevel vurderes som dårlig kvalitet fordi det føles ekkelt og unaturlig. Denne subjektive vurderingen av kvalitet er reell for den som fisker.

Hva som påvirker opplevelsen av kvalitet, og hvordan dette måles, er noen av spørsmålene vi skal jobbe videre med i prosjektet. Målet er å finne ut hvordan fiskere og fiskekjøpere vurderer kvaliteten, og hva som gjør at de ikke vil ha noe med pelletssei å gjøre. For er det er kanskje sånn at forskere og fiskere egentlig snakker om ulike ting når de diskuterer kvalitet?

Så hva nå da? Nordnorske menn over 60 lar seg nok ikke så lett overbevise om at sluttkvaliteten ikke forringes selv om fiskeopplevelsen ikke er som før det kom lakseoppdrett til fjordene. Og det får kanskje være greit. Sterke røster og klare meninger er alltid velkomne i en debatt om hvordan kystnæringer kan fungere godt sammen. 

Men det må likevel ikke ende opp med den oppfatning av at dette er en utbredt problemstilling for folk flest. Det vi har funnet ut i spørreundersøkelsen er: at de vi har spurt bryr seg tilsynelatende ikke om pelletssei smaker dårligere, eller er mer uappetittlig, enn annen sei.