– Det er ikke første gang Norge opplever massestranding av hval. Selv i Chile har man funnet døde hvaler i arkeologiske utgravinger. Den gang, og i Norge i 1988, konkluderte man med det samme; – at hvalene døde av giftige alger, forteller hvalforsker Sofia Aniceto til Fiskeribladet.
Aniceto som jobber ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø, er utdannet marinbiolog og er ekspert på hvalmigrasjoner og hvalers leveområder.
Illeluktende sjøuhyre i 1988
Gjennom hele 1988 og helt frem til februar 1989 drev store ugjenkjennelige klumper av dødt kjøtt i land langs kysten av Norge og Skottland. Til å begynne med lurte enkelte – om det kunne være snakk om sjøuhyre.
Etter hvert ble det klart at de flytende og illeluktende kadavrene var døde spermhvaler og andre mindre hvalarter, som hadde drevet rundt på havet i månedsvis. I 1989 var antallet kommet opp i ett 40-talls individer, som var unormalt høyt for en slik tidsperiode.
I en rapport fra 1990 satte daværende forsker Ivar Christensen ved Havforskningsinstituttet de store strandingene i sammenheng med strandinger av knølhval på østkysten av USA, som hadde skjedd et år i forveien.
Døde av giftige alger
– Amerikanerne konkluderte den gangen med at de strandede hvalene døde av toksiner fra alger. Christensen satte derfor de døde hvalene i Norge i sammenheng med hendelsen utenfor kysten av østkysten av USA, og mente at de hadde drevet hele veien over Atlanteren og vasket opp på strendene langs kysten av Nord-Norge, forteller Sofia Aniceto.
Hun har studert strandingen og lignende strandinger over hele verden av hval og mener en algeoppblomstring med giftige alger ikke kan utelukkes som dødsårsak for mange av hvalene som har drevet i land langs kysten den siste måneden.
Trolig er dette den vanligste årsaken bak slike strandinger.
Dødsalger medførte massedød i 2015
I en anerkjent forskningsrapport fra 2017, studerte forskere sammenhengen mellom El Ninjo-fenomenet og hvalstrandinger. Værfenomenet som opptrer på den sørlige halvkule og som i enkelte år skaper unormalt stormvær og oppblomstring av dødelige alger, kan ifølge rapporten, ha forårsaket massedød av hvaler grunnet algeoppblomstringer.
Fra februar til april i 2015 fløt 343 døde seihval i land langs den chilenske stillehavskysten. Lenger nord i Alaska og i kanadisk Columbia, fløt 28 finn- og knølhvaler i land i mai og juni samme år.
Biopsi av hvalene viste at de hadde dødd etter å ha fått i seg dødelige mengder med alger og dermed lidd samme skjebne som hvalene langs kysten av USA i 1987.
Massedød av laks
I hele perioden med massestranding av død hval utenfor Chile fra 2011 og frem til i dag, har algeoppblomstringer langs kysten av Chile samtidig ført til store problemer for lakseproduksjonen i landet.
Algeoppblomstringen er forsøkt knyttet til både utslipp av næringssalter fra egen næring, global oppvarming gjennom hele perioden og den sesongbetonte El-Ninjo-effekten, uten at man kan ha slått fast noe helt sikkert.
Så sent som i slutten av april i år døde 20.000 slakteklare laks i merdene i Granjas Marinas på kysten av Chile. En hendelse som Mowi har satt i sammenheng med en lokal algeoppblomstring.
I mai 2019 tok en tilsvarende oppblomstring av Chrysochromulina-algen livet av store mengder laks rundt Lofoten og Vesterålen, i samme region mange av de døde hvalene har rekte på land i mars og april i år.
Stormvåren 2020
Aniceto, som understreker at hun ikke er klimaforsker, påpeker at et tilsvarende værfenomen i den nordlige delen av Atlanterhavet, kalt det nordatlantiske oscillasjon, i år og så har inntruffet langs kysten av Norge. Dette kan ha påvirket værforholdene på samme måte som El-Ninjo-effekten påvist i Stillehavet i forbindelse med hvalstrandinger.
Hun mener værfenomenet kan ha bidratt til tilsvarende unormale atmosfæriske lavtrykk, som igjen har skapt mye nedbør, stormer og høye gjennomsnittstemperaturer langs kysten av Norge.
Dette er lignende værforhold som de forskerne mener skaper oppblomstring av dødelige alger på Stillhavskysten.
Unormalt dårlig vær i vår
Den klimatiske månedsmodellen for mars 2020 fra Meteorologisk Institutt viser også unormalt mye nedbør i Norge, med sammenhengende lavtrykk og stormer fra vest.
Senter for klimaforskning (Cicero) har identifisert denne værperioden som en positiv fase i nordatlantisk oscillasjon.
Det er disse værprosessene som kan ha skapt det unormalt dårlige været utenfor kysten av Nord-Norge dette året, skal vi tro værprognosen fra Cicero fra tidligere i år.
Kan ha skapt forhold for algeoppblomstring
– Det er ikke utenkelig at en algeoppblomstring utenfor Lofoten i mars kan gått inn i næringskjeden til hvalene, og tatt livet av dem, om alle forhold som skaper algeoppblomstring lå til rette for det, mener Aniceto.
Data, som Fiskeribladet har innhentet fra NASAs satellitter, viser et sammenhengende skydekke utenfor Lofoten fra midten av mars til midten av april. Man ser likevel også at klorofyllmengden øke i havet mellom skydekket, noe som er tegn på algeoppblomstring.
Aniceto understreker likevel at denne algeoppblomstringen, kan være en del av den naturlige algeoppblomstringen langs kysten som skjer årlig når våren er i anmarsj, og at det blir vanskelig å fastslå at oppblomstring er dødelig ut fra satellittbilder alene.
– Kun testing av hvalkadavrene vil kunne fastslå den egentlige dødsårsaken, sier Aniceto.
Havforskningsinstituttet: – Naturlig oppblomstring
Algeforsker ved Havforskningsinstituttet Lars-Johan Naustvoll har ansvaret for instituttets prosjekt for algeovervåkning langs kysten, som startet i 2019. Han mener det er vanskelig å påvise en algeoppblomstring så langt til havs.
– På denne tida av året er den vanlige våroppblomstringen langs kysten godt i gang. Men hva som skjer ute i havet er ikke så enkelt å følge med på, sier Naustvoll.
Ifølge Naustvoll har ingen av sensorene som brukes i algeovervåkningen langs kysten avdekket noe unormal algeoppblomstring i perioden midten av mars.
Tviler på algedød for hvaler
Han kjenner til at hvaler kan ha dødd av algeoppblomstringer, men at det sjeldent skjer direkte fra eksponering av dødelige alger.
– Vi vet fra internasjonal litteratur, at hvaler kan ha dødd direkte av alger i noen tilfeller om de er innesperret i bukter. Da skal konsentrasjonen også være ganske høy, mener Naustvoll.
Han mener den eneste algearten i lokale farvann som kan ta livet indirekte av sjøpattedyr er arten Alexandrium, som produserer nervegiften PCP. Giften akkumuleres i sjødyr, som reker og fisk, og er kjent fra blåskjellvarselet.
– Den er vanlig på kysten på denne tida her. Vi vet den nå blant annet forekommer på Trøndelagskysten, sier Naustvoll.
Neppe fjorårets alge
Naustvoll mener dødsalgen som tok livet av laks i Nordre-Nordland og Sør-Troms i fjor vår neppe kan stå bak hvaldøden ute i havet vest for Lofoten
– Chrysochromulina-algen er det så lite av langs kysten at jeg ikke kjenner til at den er knyttet til mortalitet blant sjøpattedyr, mener Naustvoll.
Naustvoll er skeptisk til at en algeoppblomstring kan være årsaken til hvaldøden langs kysten av Nord-Norge i mars:
– Jeg er litt skeptisk til algeoppblomstring står bak hvaldøden denne gangen. Om en oppblomstring skal ha skjedd ute i havet, så ville det måtte skjedd under helt spesielle forhold, mener Naustvoll.
SINTEF: Utelukker ikke teorien
Matilde Skogen Chauton er seniorforsker ved SINTEF og jobber med å utvikle et overvåkningssystem for dødsalger for skjelloppdrett- og laksenæringa. Hun synes teorien om at dødsalger kan stå bak hvaldøden i Lofoten og Vesterålen i mars i år er interessant, og mener det vitner om at man trenger å få på plass bedre overvåkningssystemer langs kysten enn det vi har i dag.
– Vi har sagt lenge at vi må ha et slags overvåkningssystem. Hendelsen i fjor, som kom veldig brått på, ble aldri varslet. Vi har heller ikke nok kunnskap for å si hva som er de utløsende betingelsene bak en algeoppblomstring, sier Chauton.
Forutsetter ferskvannslag og tilgang på næringsstoffer
Chauton mener likevel en mild påske i 2019, med ganske stor smelting kan ha ført ferskvannslag ut i fjordene rundt Vesterålen og stabilisert vannmassene tilstrekkelig for at fjorårets algeoppblomstring kunne finne sted.
– I tillegg var det stor tilgang på næringsstoffer som nitrogen, fosfor og karbondioksid i Vestfjorden på denne tida, forteller Chauton.
Kjent ferskvannsområde utenfor Lofoten
I august 2019 avdekket norske og kinesiske geologer at store mengder ferskvann lekket ut av havbunnen i området rett øst for der Meteorologisk Institutts drivbaneberegning viste at hvalene må ha oppholdt seg før de døde.
Forskerne kom frem til at fenomenet trolig skal ha startet under den siste istiden da den tykke iskappen trykket isen inn i jordskorpen med stort trykk og store mengder smeltevann ble fanget under sjøbunnen.
– Dette har vært en lang geologisk prosess hvor vannet ble lagret under sedimentene, og nå finner sin vei opp gjennom sprekke-systemer og forkastninger igjen, fortalte Wi-Long Hong ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og senter for Arctic Gashydrat ved Norges arktiske universitet, etter undersøkelsen i august i fjor.
Algeoppblomstrings i Norge i 1988
Sammenfallende med den store hvalstrandingen i 1988 og 1989 var også de store oppblomstringene av dødsalger i årene 1988, 1990 og 1991.
– Det ble aldri knyttet noe sammenheng mellom hvaldød og algeoppblomstringene den gangen. Vi holdt den gang fokus på fisk, og vi har dessverre rukket å glemme mye siden den gang, forteller Chauton.
Hun mener at norske myndigheter må få på plass en bedre algeberedskap langs kysten.
– Vi må ha flere målepunkter ute i havet og regulær innsamlinger av vannprøver, mener Chauton.
– Vi kan lære mye av døde hvaler
Marinbiolog og hvalforsker ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø, Sofia Aniceto mener at det uten målrettet obduksjon, der man ser etter sammenhenger som algedød og toksiner, så vil det bli vanskelig å vite helt sikkert hva hvalene egentlig døde av.
– Men tilgang på ferskvann i området, og nitrogen og gjødsel fra sild og torsk på denne tiden, betyr at forholdene kan ha ligget til rette for en oppblomstring, advarer Aniceto.
Kan være en varsel
Med den store algeoppblomstringen i Vestfjorden og Sør-Troms i mai 2019, som forårsaket store ødeleggelser for laksenæringen, fersk i minne, mener Aniceto at man bør følge nøye med i tiden som kommer.
– Selv om vi ikke kan si helt sikkert at hvalene døde av dødelige alger, bør vi i hvert fall være årvåken og følge med i tiden som kommer. I tillegg viser dette oss at vi har mye å lære av døde hvaler, om vi tar jobben på alvor.
Aniceto mener at om myndighetene hadde vært på plass i feltet i vår og tatt prøver, kunne man raskere fått utelukket både dødelige alger og andre dødsårsaker.
– Årsakssammenhenger bak hvaldød kan lære oss mye om hva som skjer i havet utenfor norskekysten, avslutter Aniceto.
