– Mehamn-anlegget passer fint inn i vår eksisterende produktsatsing. Men det må være lønnsomhet i alt, og da er det klart at råstofftilgangen er nøkkelen, sier Terje Kjølsøy, administrerende direktør i Aalesundfisk. Han har kjøpt restene av Hjeltnes-satsingen i Finnmark.
Overtok fra Hjeltnes
Tirsdag forrige uke kom meldingen om at Aalesundfisk Holdning AS har «overtatt alle aksjene i Norwegian Fish Company» – og dermed også Finnmark Fisk i Mehamn. Hvor mye Kjølsøy skal betale, eller eventuelt dekke av gjelden for å ta over selskapet, vil han ikke kommentere.
– Vi kommenterer ikke kjøpesummen, understreker Kjølsøy.
Tar tap
Etter hva Fiskeribladet kjenner til – besto forhandlingene mellom Hjeltnes-selskapet og Aalesundfisk primært om hvor mye av den statssubsidierte gjelden Kjølsøy var villig til å dekke. Av Hjeltnes-selskapets 50 millioner i statsstøtte, er 15 millioner direkte gjeld.
Totalt er det investert 120 millioner, blant annet med en lån fra DNB på 60 millioner. Hvor stort tap staten må ta ved overtagelsen, vil heller ingen av partene kommentere.
Fiskeribladet kjenner likevel til at beløpet er redusert kraftig i forhold til de opprinnelige investeringskostnadene på 120 millioner kroner. Både aksjonærene og banker tar tap.
Statlig garantert gjeld
I ruinene av nestenkonkursen til Finnmark Fisk-satsingen i Mehamn ligger det også en rekke politisk prosesser, som også arves av de nye eierne. Nå viser det seg nemlig at Arne Hjeltnes & Co har fått god hjelp av Innovasjon Norge og Næringsdepartementet, som da var ledet næringsminister Monica Mæland (H).
I tillegg til fem millioner kroner i direkte tilskudd fra Innovasjon Norge, ble det i 2017 og 2018 gitt til sammen 15 millioner kroner i direkte statlige lån. Det aller meste ble, ifølge en oversikt fra Innovasjon Norge, innvilget i begynnelsen av november 2017.
I slutten av november 2017 ble det også gitt en statsgaranti, via GIEK-ordningen, på 30 millioner kroner, for å garantere for et lån fra DNB på 60 millioner.
Staten ville dermed tapt 50 millioner om Finnmark Fisk hadde gått over ende.
Fikk statsgaranti i ny ordning
Det var også første gang at Giek-ordninga ble gjeldende for et eksportselskap som Finnmark Fisk. Ordningen ble etablert i november 2017, av daværende næringsminister Monica Mæland (H), og kalt «internasjonaliseringsgarantien».
Ifølge GIEKS egen årsrapport for 2017 skulle ordningen stimulere til eksportrelaterte investeringer i Norge.
«Den første garantien ble gitt Norwegian Fish Company i forbindelse med selskapets investeringer i et topp moderne fiskeanlegg i Finnmark », skrev Giek i sin årsrapport det året.
– Norwegian Fish Company er veldig fornøyd med å kunne være det første selskapet som får nytte av denne ordningen, sa Jørn-Gunnar Jacobsen, daværende CEO i Norwegian Fish Company i en pressemelding i anledning etableringen av ordningen.
GIEK-ordningen er beregnet til å dekke 50 prosent av et eventuelt lånetap. Det ligger dermed en gevinst på rundt 30 millioner kroner, av den 60 millioner høye gjelda, for DNB ved å inngå et forlik i stedet for å la selskapet gå konkurs.
Forhandler om fordeling av tapet
I flere uker har partene forhandlet på en skisse som skal fordele tapet mellom aksjonærer, banker og staten – via Giek og Innovasjon Norge.
For å berge aksjonærer, banker og staten for et tap på mellom 120 og 150 millioner kroner, har premisset for videre drift for Kjølsøy vært klinkende klar:
– Her blir det ikke tatt inn råstoff om det ikke er lønnsomhet i produksjonen, sier han til Fiskeribladet.
Det betyr at forhandlingene i realiteten, etter hva Fiskeribladet kjenner til, har dreid seg om hvor mye av gjelda i selskapet som Aalesundfisk Holdning AS var villig til å dekke, mot å overta selskapet.
Til det sier Kjølsøy: – Ingen kommentar.
Fikk hjelp av Sandberg
29. juni 2017, samme dag som Hermann Pettersen og Arne Hjeltnes signerte salgspapiret på det gamle Aker Seafood-anlegget i Mehamn, til en pris på 27 millioner kroner, slapp daværende fiskeriminister Per Sandberg (Frp) den særegne distriktskvoten, som etter hvert skulle få økenavnet; «Hjeltnes-kvota».
– Regjeringen tar sikte på å innføre en distriktskvoteordning som skal bidra til å sikre fiskeforedlingsanlegg i små, næringssvake områder som Gamvik kommune. Vi ønsker blant annet å legge til rette for at det nye anlegget i Mehamn, Finnmark Fisk AS, skal ha større tilgang til fersk fisk utenom hovedsesongen.
Det sa daværende statssekretær Ronny Berg (Frp) i forkant av Arne Hjeltnes’ offisielle overtagelse av filetanlegget i Mehamn.
Ga inntrykk av forfordeling
Den sammenfallende lanseringsdatoen og uttalelsen fra daværende statssekretær Ronny Berg (Frp) om at distriktskvota spesielt skulle understøtte driften av Finnmark Fisk i sin tidlige oppstart, knyttet kvoten tett på Arne Hjeltnes.
Etter hvert som kritikken haglet mot Hjeltnes og regjeringen, ble også ordninga utvidet til å gjeldende flere kommuner og alle mottaksanlegg på Nordkyn, selv om den opprinnelige begrunnelsen for å etablere ordningen var; at den skulle sikre mer videreforedling i regionen.
Da Harald T. Nesvik (Frp) i august 2018 tok over som fiskeriminister etter Per Sandberg (Frp), gikk det under ett halvt år før det kontroversielle kvote-tillegget ble trukket tilbake, med begrunnelsen av at ordningen ble for lite brukt.
Over 100 millioner i gjeld
Ifølge årsregnskapet i 2018, var den kortsiktige og den langsiktige gjelden kommet opp i over 105 millioner kroner. Av den langsiktige gjelda er om lag 60 millioner kroner gjeld til DNB og 15 millioner kroner til Innovasjon Norge. I tillegg hadde aksjonærene stilt med et kortsiktig konsernlån på 13 millioner kroner.
Ifølge GIEK-ordningen vil en delvis gjeldsreduksjon på det om lag 60 millioner kroner høye lånet bli et spleiselag mellom staten og DNB.
Av de 15 millioner kronene som Innovasjon Norge stilte med i 2017, vil all eventuell gjeldsreduksjon bli et direkte tap for staten.
Det er ikke kjent om noen av kredittinstitusjonene har gått med på noe avtale om gjeldsreduksjon, eller om dette er noe som må fremforhandles i fellesskap etter overtagelsen.
Hjeltnes blir med videre
Arne Hjeltnes skriver i en sms til Fiskeribladet at han er veldig glad for å komme i havn med en avtale med Aalesundfisk.
– Og jeg er glad for å være en del av Aalesundfisk fremover, skriver han.
Hjeltnes vil ikke svare på om avtalen med Aalesundfisk Holding AS innebærer at statens garantier via Giek og direkte lån via Innovasjon Norge må innløses, eller om kjøpsavtalen dekker dette.
– Detaljene får du ta med nåværende daglig leder i Finnmark Fisk, Bård Østvang, sier han. Østvang ble for ett år siden hentet inn for å prøve å berge selskapet.
Laget redningsplan
Etter en tung start på 2019, ble hele staben perermitert i april 2019. Regnskapstallene for 2018 viste 50 millioner i driftsunderskudd.
Mye årsaken til det dårlige resultatet skal etter det Fiskeribladet kjenner til skyldes en tidligere ulønnsom salgsavtale med Coop-Sverige. Driften fortsatte utover høsten 2019.
– Vi kjøpte fisk siste gang i desember i fjor, men vi hadde ingen filetproduksjon på den tiden, sier han.
Bedriften jobbet med å finne løsninger for å berge selskapet. I august 2019 ble også, ifølge Ilaks, den uvirksomme lakselinja leid ut til Polen.
– Fra januar i år har alle ansatte vært permitterte. Kreditorer, store som små har vært tålmodige både med oss og eierne, sier Østvang.
Vil ikke kommentere
Han forteller at en avtale som kunne være lønnsom for Aalesundfisk også ble vanskeliggjort da koronapandemien gjorde fremtidige markedsberegninger usikre.
Østvang mener frykten for konkurs dreide seg like mye om hva som ville skje med Mehamn-samfunnet og selskapets produksjonsutstyr, som selve det økonomiske tapet for aksjonærene og bankene.
– Hadde vi gått konkurs ville utstyret vært det enkleste å selge. For oss var det viktig å finne en eier som er villig til å drive videre, sier han.
Svar fra Hjeltnes
Arne Hjeltnes sier til Fiskeribladet at aksjonærene har tapt mest penger.
– Så om noen tror at dette er aktører - private har tapt mest penger. I ett år har konkursspøkelse hengt over oss og vi har jobbet med flere spor og derfor er vi utrolig glad for at vi fant en løsning for videre drift, sier han.
– Vi hadde tro på at det skal være en rettferdighet i fordeling av norsk fisk i baltikum og kina, og det har vi satset pengerpå. Men norsk fiskeripoltiikk er på ingen måte innrettet for å gi gode nok rammevilkår fo rå skape norske arbeidsplasser.
