For 2019 anbefaler Havforskningsinstituttet (HI) en snøkrabbekvote på mellom 3500 og 5000 tonn. Det melder instituttet i en pressemelding tirsdag. HI anbefaler også at snøkrabbefisket fortsatt stenges mellom 15. juni og 15. september for å hindre fiske av bløtkrabbe.
Snøkrabbe
- Snøkrabbe ble første gang funnet på Gåsbanken sørøst i Barentshavet i 1996.
- Genetiske analyser viser mer slektskap mellom krabber fra Barentshavet og Beringstredet og østkysten av Canada enn med krabber fra Vest-Grønland.
- Hypotesen er derfor at krabba har spredt seg ved vandring vestover fra Tsjuktsjerhavet, nord for Beringstredet, og inn i Barentshavet
- Det er fremdeles er det en god del usikkerhet om – og hvordan – snøkrabba påvirker økosystemet i Barentshavet.
- Enkelte studier indikerer at snøkrabben kan påvirke bunnfaunaen
Kilde: HI
- Langsiktig verdiskapning
Det er tredje gang HI gir kvoteråd for snøkrabba på norsk sokkel i Barentshavet. Rådet for 2017 var på 4.000 tonn, i 2018 anbefalte HI en kvote på mellom 4000 og 5500 tonn.
– Kvoteanbefalinga er satt ut fra målsettingene om at snøkrabbefisket skal skje på en bærekraftig måte og dermed legge til rette for et fiske som gir grunnlag for langsiktig verdiskapning. I tillegg skal fisket sørge for minst mulig uønska konsekvenser for økosystemet, sier havforsker Ann Merete Hjelset, bestandsansvarlig for snøkrabbe ved HI.
Mest i russisk sone
HI viser til at i dag står mesteparten av snøkrabbebestanden i den russiske delen av Barentshavet, men den er på vei til å spre seg mot nordvest, og de siste årene har de blitt stadig mer snøkrabbe på norsk sokkel.
– I 2017 ble det rapportert om flere enkeltfunn av snøkrabbe nordvest for Svalbard, men foreløpig er den høstbare bestanden helt øst i fiskevernsonen ved Svalbard og på den norske delen av sokkelen i Smutthullet, sier Hjelset.
