Aps energi- og miljøpolitiske talsmann, Espen Barth Eide, kjente ikke til at drivisen strakte seg sør for den nye Ap-støttede iskanten i år.
– Vi hadde drivis i år helt sør forbi sentralbanken for snøkrabbefisket. Jeg har vært her oppe noen år og jeg har aldri sett is så lang sør før som jeg har sett i år, sier Atle Forland. Han er skipper på snøkrabbebåten «Northeastern» til Fiskeribladet,
Fangstfartøyet lå til kai i Tromsø i forrige uke etter å ha tilbragt flere uker med fiske etter snøkrabbe langs iskanten nord i Barentshavet.
Til tross for klare anbefalinger fra miljøfaglige og fiskerifaglige miljøer vil regjeringen med støtte fra Ap, Sp og Frp, komme petrolumsnæringa i møte om en ny iskantgrense.
Trosset miljø- og fiskerifaglige råd
Denne uka ble det klart at et stort regjeringsflertall bestående av alle de store partiene på Stortinget valgte å gå for forslaget om å legge seg på en iskantgrense som er kjent som 15-prosents alternativet.
Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet fikk dermed ikke gehør i sitt faglige innspill på å stenge for petroleumsvirksomhet i den nordlige delen av Barentshavet der drivis periodevis forekommer.
I den såkalte drivissonen og sørover er forekomsten av drivis på en 15 prosents frekvens i løpet av ett år. Iskantgrensa, som skal vedtas i Stortinget før sommeren, markerer den absolutt nordlige grensen for hvor petroleumsvirksomhet skal tillates i fremtiden.
– Sånt som skjer
Atle Forland er en erfaren skipper og har vært i området over flere sesonger, siden han begynte å fiske snøkrabbe i 2014.
– Jeg ble litt overrasket av å se is så langt sør. Likevel opplevde vi ikke grunnstøtingen i isen som dramatisk. Det er sånt som skjer, sier Forland.
I fire timer sto båten fast i iskanten, og det var så lite dramatikk under hendelsen at ett av mannskapene om bord valgte å forevige øyeblikket med dronefoto.
– Det var bare å vente til vinden og strømmen snudde. Vi er i utgangspunktet utrustet til å overvintre, så for oss byr ikke slike episoder på store problemer, understreker Forland.
Slik lå iskanten i april i år: satelittbilder fra NASA april 2020
Iskantsonen er ifølge Polarinstituttet der konsentrasjonen av is på havoverflaten er mellom 15 og 80 prosent. Det betyr at iskantsonen består av alt fra små biter med is og sørpe, til tette, store isflak. Iskanten er den sørlige grensen av denne sonen.
I praksis flytter iskantsonen seg hele tiden, fra Bjørnøya i sør til nord for Spitsbergen på Svalbard. Dette er avhengig av årstidene og vindretningen.
– Viser at iskanten en politisk konstruksjon
Berit Kristoffersen er samfunnsgeograf og energiforsker og har studert de politiske prosessene rundt etableringen av den nye iskanten.
Hun mener den reelle isgrensen, som i år lå sør for den nye foreslåtte iskanten i flere områder langs 15 prosents-grensa, tyder på at hensynet til petroleumsnæringa går foran både eksisterende næringer i området og behovet for å beskytte sårbare områder.
– At snøkrabbebåten faktisk grunnstøter i solid is ti mil sør for den politisk vedtatte grensa, viser at den iskanten som stortingsflertallet forsøker å presse igjennom, til tross for kraftige advarsler fra miljøfaglige istansene, er en politisk konstruksjon.
Lønnsom industri
Havforskningsinstituttet estimerte i 2014 at fangstgrunnlaget for snøkrabbefisket på norsk sokkel kunne utvikle seg fra dagens 4000–5000 tonn store kvotegrunnlag for 2020 til opp mot mellom 50 og 150.000 tonn for hele Barentshavet innen 2024.
Skulle Havforskningsinstituttets estimater slå til, vil snøkrabbefisket kunne være verdt så mye som 2,2 milliarder kroner allerede i 2024.
Om estimatet på 150.000 tonn snøkrabbe for hele Barentshavet slår til for fullt kan den nye snøkrabbenæringa omsette for over 10 milliarder kroner hvert år. Til sammenligning er dagens kongekrabbefiske verdt mellom 500 og 750 millioner kroner, mens hele hvitfiskindustrien omsatte for 17 milliarder kroner i 2019.
Ap slutter seg til
Espen Barth Eide er både energi- og miljøpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og har ledet de tunge forhandlingene i energi- og miljøkomiteen på Stortinget om ny forvaltningsplan for Barentshavet.
Torsdag avga komiteen sin innstilling der regjeringen, Ap, Sp og Fremskrittspartiet støtter regjeringens forslag for hvor den nye isgrensa skal gå. Nord for denne grensen skal det være totalforbud for å åpne for nye leteområder, mens områder sør kan åpnes.
Til Fiskeribladet samme dag sier Barth Eide at til tross for enighet, har Arbeiderpartiet fått visse forbehold i vedtaket:
– Vi har fått skjerpet teksten i forslaget betraktelig for å understreke at vi må forholde oss til at iskantsonen, i naturvitenskapelig forstand, strekker seg mellom isfritt og isdekket hav, sier Barth Eide.
- Isgrensen er et politisk valg
Forhandlingene mellom regjeringen og de store partiene på Stortinget har vart over flere uker. Barth Eide har likevel ikke fått med seg at årets utstrekning av drivisen ligger lengre sør i år enn den grensa stortingsflertallet er blitt enig om den siste uken.
At snøkrabbebåten «Northeastern» traff en solid iskant så seint som 28. april i år, omlag 100 kilometer sør for den nylig vedtatte isgrensa, mener Barth Eide er interessant, og en god illlustrasjon på at det tidsvis vil forekomme drivis i hele iskantområdet.
– Det er derfor viktig å følge med over tid hvordan iskantsonen utvikler seg. Selv om hovedtrenden er at den trekker nordover, så er det åpenbart at denne utviklingen ikke er lineær, påpeker Barth Eide.
Han betviler heller ikke det faktum at den reelle isgrensa fra tid til annen vil forekomme lengre sør enn det stortingsflertallet har vedtatt.
– Vi er enige i at denne iskantgrensen er et politisk valg.
– Overdrevet fokus på ei grense på et kart
Berit Kristoffersen mener etableringen av en ny iskant ikke tar inn over seg at nye næringer, som snøkrabbenæringa, har etablert seg i området, og at det ikke tas hensyn til i dem i den nye forvaltningsplanen for Barentshavet.
– Det viser at debatten preges av et overdrevet fokus på ei grense på et kart og da mister man samtidig av syne alle de andre ressursene som også ligger på havbunnen, sier Kristoffersen.
Kristoffersen mener fokuset på petroleumsnæringen overskygger potensialet som andre næringer gir i samme område.
– Strekene som tegnes opp på kartet over Barentshavet glatter ikke bare over de mange økologiske prosessene som er under press på grunn av klimaendringer, de står også i veien for å diskutere de enorme andre, og ofte alternative, økonomiske verdiene som kan utvikles i de samme områder, sier Kristoffersen.
Levd side om side
Tilbake på broa til snøkrabbebåten «Northeastern», gjør skipper Atle Forland seg klar for å legge fra kai og ta fatt på ei ny økt i Barentshavet med røkting av snøkrabbeteiner - et sted mellom den reelle og den politisk vedtatte iskanten.
Han ønsker ikke å ha for sterke meninger om det noen gang vil bli mulig å drive med petroleumsvirksomhet i de islagte områdene nord i Barentshavet der båten og mannskapet hans fisker etter snøkrabben.
- Det kommer vel an på hvor mye penger de er villig til å bruke på det tenker jeg. Har de teknologi tilgjengelig så er vel alt mulig. For vår del, med den erfaringen vi i næringa har med å leve sammen med petroleumsindistrien i Nordsjøen, så bør ikke det by på noen nevneverdige problemer om den dagen kommer, avslutter Forland.
