Her blir trær til fiskefôr

Forskningssenteret Foods of Norway har jobbet mye med å utvikle nye fôringredienser fra en rekke typer biomasse fra blå og grønn sektor, forteller senterets leder professor Margareth Øverland til IntraFish.

– Vi har jobbet mye med sukker fra grantrær som innsatsfaktor for gjærceller som produserer protein. Tare som brytes ned ved hjelp av enzymer og benyttes i fermentering av gjær er også noe vi jobber med. Etterbehandling av gjærcellene er også viktig, slik at de får høy næringsverdi for dyrene som skal spise fôret, sier Øverland.

Foods of Norway er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), delvis finansiert av Norges forskningsråd. Senteret ligger ved NMBU på Ås, og har en rekke partnere både i akademia, næringslivet og organisasjoner –nasjonale og internasjonale. Målet er å «øke verdiskapingen i norsk akvakultur og landbruk ved å utvikle nye fôringredienser fra naturlige bioressurser som ikke konkurrerer direkte med menneskemat, og ved å sikre effektiv utnyttelse av fôrressursene som ikke konkurrerer direkte med menneskemat».

– Vi må nå bevege oss fra akademia til industrien, sier professor Vincent Eijsink i Foods of Norway i en nyhetssak på senterets nettsider.

IntraFish skrev om Foods of Norway i fjor høst. Da snakket Øverland om et nylig gjennombrudd knyttet til et enzym som bryter ned cellulose til sukker. Sukkeret er «drivstoff» for gjærcellene, som produserer protein. Ved å bruke hydrogenperoksid som katalysator, fant de en mer effektiv nedbrytingsmetode.

Fra 3 til 200 liter

Senteret hadde tidligere gjort småskala forsøk med fermentering av gjær.

– Vi begynte med forsøk i små rør, og gikk over til flasker. Så gjorde vi forsøk i 3-literstanker, før vi jobbet med 30-liters tanker her på Ås, sier Øverland.

I september gjennomførte forskerne imidlertid vellykkede storskala forsøk hos sin industripartner Borregaard, som har bioraffinerier i Sarpsborg i Østfold. Der gjorde de forsøk i tanker på 200 liter.

– Det er vesentlig for oss å få oppskalert testene så tidlig som mulig i utviklingsarbeidet. På denne måten kan vi unngå prosesser som ikke er industrielt gjennomførbare, sier Eijsink i nettartikkelen.

Kylling i fôret

For å produsere gjær, trenger en ikke bare sukker, men også nitrogen, vitaminer og mineraler. Tidligere har Foods of Norway brukt ammoniakk som proteinkilde, men nå gjøres det forsøk med andre kilder, som biprodukter fra kylling- og svinebransjen.

– Det ser ut til å gi en meget effektiv produksjon av gjær, sier Øverland.

Nortura er en av senterets samarbeidspartnere. Det er også Felleskjøpet Agri – det er nemlig ikke bare laksefôr de jobber med, selv om det er en viktig del av arbeidet.

Styrker laksens vekst og helse

– I tillegg til laks, jobber vi med dyreslagene gris, melkeku og kylling. Vi har også nylig hatt suksess med å gi fôr iblandet ubehandlet tare til sau og geit, sier Øverland.

På laks har de særlig fokus på gjærprotein fremstilt med sukker fra gran og tare.

– Vi har gjort en hel serie med forsøk på laks fôret med denne gjæren. Snart kommer det flere publikasjoner om funn herfra. Vi har også sett at laks som får fôret laget av gjær produsert på sukker fra gran vokser godt og har bedre tarmhelse.

Ifølge Øverland viser forsøk også at laks fôret med gjær blir mer robust enn annen laks.

– Vi har gjort forsøk på laks den krevende overgangsfasen fra ferskvann til saltvann, hvor vi ser at den vokser bedre, og blir mer robust. Sånn sett kan gjær være spennende som en funksjonell ingrediens i fôret.