Spania er også det landet som forbruker de største mengdene med fisk og sjømat i Europa, med rundt 42,8 kilo per innbygger årlig. For å sikre at mat når forbrukere, der mange er i karantene hjemme, må forsyningskjedene opprettholdes.
Derfor fortsetter Vigos havn å være i drift, samtidig som den beskytter arbeidstagernes helse og velferd langs fiskeriets verdikjede. Men dette er ingen liten bragd, ifølge en artikkel publisert av verdens matvareorganisasjon, FAO.
Bruker teknologi
– Vi har tatt i bruk så langt som mulig teleteknologien, og på denne måten har vi ikke redusert staben, selv om vi drastisk har redusert tilstedeværelsen i havnelokalene. Dette fungerer rimelig bra, beskriver Enrique López-Veiga forholdene. Han er havnesjef i Vigo.
Han viser til svært få arbeidere til stede i lokalene, slik at kravene til mellommenneskelig avstand er oppfylt. Hygiene og konstant rengjøring er også et must, for å være i tråd med nye forskrifter.
– De største utfordringene er å holde Vigo havn full operativ, spesielt når det gjelder ferskfiskmarkedet. Dette er en daglig operasjon, mens frossen fisk er mindre avhengig av den daglige markedstilgangen og lagring, sier han.
Ikke unik
Vigos kamp er ikke unik, ifølge FAO-artikkelen. Effektene av korona-epidemien merkes i verdikjedene for fiskeriene rundt om i verden. Fisk gir mer enn 20 prosent av det gjennomsnittlige proteininntaket per innbygger for 3 milliarder mennesker, og mer enn 50 prosent i noen mindre utviklede land.
Fisk er en av de mest omsatte matvarene over hele verden. Dermed forventes det en betydelig innvirkning på levebrødene til fiskersamfunn, matsikkerhet, ernæring og handel, spesielt i de land som er avhengige av fiskerisektoren.
Endrer oppførsel
I tillegg til utfordringene i fiskerisektoren, har krisen også påvirket måten forbrukerne oppfører seg på og hva de kjøper. Dette merkes spesielt i et land som Spania med høyt fiskekonsum.
– På grunn av begrensningene i bevegelsen, drar ikke kundene lenger til markedene. Det reduserer etterspørselen etter fersk fisk, og spesielt på produkter med høy pris som skalldyr og krepsdyr. Dette er produkter som forbrukere raskt lar være å kjøpe i en krise, forklarer López-Veiga.
– Dette resulterer i en generell nedgang i prisene som betales til produsentene, spesielt til den håndverksbaserte og småskala fiskerisektoren, viser han til.
God innsats
Audun Lem, som er visedirektør for FAOs fiskeri- og havbruksavdeling, sier de er glade for å se Vigos imponerende innsats for å holde forsyningskjedene for fisk i drift i disse vanskelige tider.
– Verdikjedene for fisk er ekstremt lange, sammensatte og internasjonale, selv i vanlige tider. Vi setter pris på den ekstraordinære innsatsen som er gjort i hele verden under den nåværende krisen for å holde forsyningskjedene åpne og sikre at sunne fisk- og sjømatprodukter, en nøkkelkomponent i næringsrike dietter, når sluttbrukeren, sier Lem.
Gir hjelp
FAO viser til at de gir hjelp og støtte til land gjennom denne COVID-19-pandemien. Ved å gi politiske anbefalinger på en rekke områder relatert til mat og landbruk og tilby en portal for å dele nasjonale strategier og politikk, jobber FAO for å sikre at virkningene av COVID-19 på mat- og landbrukssektorene ikke faller utelukkende eller ugjenkallelig på de fattige og mat usikre.
FAO sørger også for at disse stemmene blir hørt og står ved siden av land i sine svar i løpet av denne vanskelige tiden, heter det i FAO-artikkelen.
