I 2018 vedtok Regjeringa å jobbe vidare med planane om eit bygg på Dokken som skal samle Fiskeridirektoratet og Havforskingsinstituttet.

Prosjektet er førebels kostnadsrekna til mellom 3,2 og 3,5 milliardar kroner.

Ny bydel

Helge Drange er klimaforskar og professor ved Bjerknessenteret for klimaforsking ved Universitetet i Bergen. Han presiserer at han ikkje er kjent med kva krav myndigheitene stiller til nye bygg langs sjøen.

— Men eg veit at forsikringsbransjen er ganske tydelege på at ein skal byggje fornuftig, sett i lys av tilgjengelege prediksjonar. Sjølv hadde eg nok ikkje kjøpt meg ei leilegheit i sjøkanten, seier Drange.

Regjeringa foreslår i Statsbudsjettet å løyve 13 millionar kroner til eit forprosjekt, der Statsbygg, saman med Bergen kommune, skal sjå på moglege løysingar for eit framtidig bygg for Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken. Dette er eit område som er planlagt transformert frå ei containerhamn til ein ny bydel i sjøkanten.

Forprosjektet skal bidra til ei konkretisering av prosjektet — mellom anna når det gjeld tidshorisont, plassering og pris.

Helge Drange er klimaforskar og professor ved Bjerknessenteret for klimaforsking ved Universitetet i Bergen. Han seier at han sjølv nok ikkje hadde kjøpt seg ei leilegheit i sjøkanten. Foto: Kim E. Andreassen, UiB

Levetid

Korleis ein skal ta omsyn til stormflo når ein byggjer nært sjøen, er stadfesta i Byggteknisk forskrift (TEK 17).

— Ei slik forskrift er eit politisk vedtak, som ein kan vera meir eller mindre einig i. Kva levetid ein legg til grunn for eit bygg, vil påverke kor høgt over havet det må byggjast. Så kan ein jo diskutere kor lang levetid slike offentlege bygg bør ha, seier Drange.

Kartverket har berekna at ei 200-års stormflo i år 2090 allereie vil kunne råka 2850 bygningar (152 offentlege) og 10 km med vegar (54 prosent offentlege) i Bergen kommune. Noverande Dokken ligg om lag 2 meter over havet, og ligg an til å bli delvis fløymt over av ei 200-års stormflo.

DOKKEN: HI-direktør Sissel Rogne og Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam varsla i mars 2019 at dei skal samarbeide om ein havbydel i Bergen. Foto: Erlend A. Lorentzen/HI

Årlege stormfloer på kaikanten?

Sjølve namnet 200-års stormflo er nok noko misvisande, seier Drange.

— Det er gjort berekningar som seier at slike stormfloar vil kunne inntreffe nærast årleg mot slutten av hundreåret vårt, forklarar Drange.

Byggteknisk forskrift fortel oss at nye bygg i Bergen skal plasserast minst 210 cm (tiltaksklasse 2) over den såkalla normalnull 2000, som er eit mål på nivået havet har mellom flo og fjøre. Ei 200-års stormflo vil kunne stå om lag 206 cm over normalnull 2000 i år 2090, noko som betyr at ein i verste fall må kunne rekne med at havet på den tida nærast årleg vil vere på veg inn i det nye bygget til Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Dette gjeld vel å merke viss planleggjarane tek utgangspunkt i minimumskrava i TEK 17.

— Trøysta her får vere at ei stormflo berre varer nokre timar, seier Drange.

Stor uvisse knytt til framtidig havnivå

Det er likevel mykje uvisse knytt til desse stormflo-episodane. Ein ting er at ein sjølvsagt ikkje veit kor store klimagassutsleppa vil vera utover i det 21. hundreåret. Dimed veit ein heller ikkje kor høg den globale gjennomsnittstemperaturen vil vere, og heller ikkje nøyaktig kor stor havnivåstiginga faktisk vil bli.

— Det forventa havnivåstigingsintervallet for Bergen ligg mellom 45 og 80 cm i løpet av vårt hundreår. Kva ende av intervallet vi endar opp med, avheng i kva grad vi lykkast med å redusere klimagassutsleppa. Ei stormflo kjem på toppen av denne generelle havnivåstiginga, seier Drange.

Kraftigare lågtrykk

Ein faktor som ikkje er tatt omsyn til i berekningane av framtidige stormflo-episodar, er kor vidt lågtrykka vil bli kraftigare framover. Størrelsen på ei stormflo avheng av kor høgt tidvatnet er og kor sterkt vêret verkar på havnivået. Kraftigare lågtrykk vil generelt gi høgare stormflo.

— Analysar av lågtrykk frå dei 30 siste åra tyder på at kraftige lågtrykk no kjem med høgare intensitet og hyppigheit enn kva dei gjorde tidlegare. Viss denne utviklinga held fram, kan dette bety at stormflo-episodane vil kunne bli meir ekstreme utover i hundreåret vårt enn det vi til no har sett for oss, seier Drange.

Professoren peikar her på at dei fire høgaste registrerte stormflo-episodane i Bergen har vore registrerte frå 1990 og utover, sjølv om registreringane starta allereie i 1916. Den nest høgaste stormfloa blei registrert i februar i år, og var 7 centimeter høgare enn dagens 200-års stormflo. Stormfloa i februar tilsvara nøyaktig det ein i dag kallar ei 1000-års stormflo.

Vil fortsette å stige

Eit anna viktig usikkerheitsmoment er kor vidt smeltinga av dei store iskappane på Grønland og Antarktis vil akselerera ytterlegare.

— Dette er forhold som ein ikkje har god nok oversikt over per i dag. Viss denne akselerasjonen aukar på, vil ein måtte oppjustere predikasjonane for havnivåstigning, forklarar Drange.

Klimaforskarane ser for seg at havnivået vil fortsette å stige dei neste 20—50.000 åra.

— FNs klimapanel IPCC har publisert berekningar som tyder på at det globale havnivået i år 2300 vil vere mellom 2,5 og 5,5 meter høgare enn i dag. Her er det altså svært mykje usikkerheit knytt til estimata. Ei stormflo kjem igjen på toppen av dette. Politikarane — både lokalt og nasjonalt — må ta stilling til om det er fornuftig å byggje i sjøkanten, slik ein gjer i dag. I gjeldande politikk ligg det inne ein føresetnad om at vi skal få kontroll på klimagassutsleppa, seier Drange.

I dag er Havforskningsinstituttet plassert på Nordnes. Her frå markeringa av 120-års-jubileet i oktober. Foto: Kjersti Kvile

Frå 14 meter over havet til 2 meter over havet

Havforskingsdirektør Sissel Rogne viser til at det er Statsbygg og Bergen kommune som skal stå for planlegginga.

Rogne gir uttrykk for at ho ikkje er bekymra for stormflo på Dokken, sjølv om bygget er planlagt med kaifront mot fjorden.

— Eg har ikkje detaljkunnskapar om havnivåstigning og stormflo på Dokken. Dette er forhold som Statsbygg tek hand om; det er jo dei som skal planlegga bygget for oss. I dag har ein mykje meir kunnskap om stormflo og havnivåstigning samanlikna med kva ein hadde for berre 25 år sidan. Difor er eg fyrst og fremst bekymra for bygg som blei bygde ved sjøen for ei tid tilbake, seier Rogne.

Sissel Rogne har tidlegare sagt at plasseringa på Dokken vil gi Havforskningsinstituttet plasseringa dei treng for å drive effektiv, framtidsretta og innovativ havforsking. Foto: Paul S Amundsen

Havforskingsinstituttet held i dag til på Nordnes, der hovudbygninga ligg 14 meter over havet. Kor lurt det vil vere å flytte til ein stad som ligg omtrent 2 meter over havet, vil tida vise — viss prosjektet blir realisert.

Kommunikasjonsdirektør Anette Aase i Fiskeridirektoratet viser også til Statsbygg når det gjeld korleis bygget skal utformast med tanke på framtidig havnivåstiging og stormflo.

Statsbygg, ved kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim, seier til Fiskeribladet at ein er så tidleg i prosessen at ein ikkje har tatt stilling til korleis ein vil handtere stormflo og havnivåstiging.

Rogne håpar på innflytting allereie sommaren 2025, mens Aschim i Statsbygg understrekar at i så fall må alt gå på skjener dei neste åra.

Fiskeribladet opplyser om at Gunvar Mikkelsen var stipendiat ved Havforskningsinstituttet frå 2017 til 2019. Denne artikkelen har han skrive som frilansjournalist, og han er ikkje lenger tilknytt instituttet.