Havforskere mener at breiflabb gyter for lite i norske farvann. Det gjør at man er avhengige av tilførsel av yngel utenfra for å opprettholde bestanden vi har i dag. For å si mer om breiflabb-bestanden her hjemme, ber Havforskningsinstituttet (HI) nå om hjelp til å kartlegge hvor den faktisk gyter.
– Vi gjorde et lignende stunt for 15 år siden. Da fikk vi inn noe foto og et fysisk eksempel. Nå håper vi at dagens teknologi kan hjelpe oss å kartlegge gytingen ytterligere, sier forsker Kjell Nedreaas i en artikkel på HIs nettsider.
Se etter eggbånd
Når breiflabb gyter, sender de ut et stort bånd med egg. Disse båndene kan være opptil 17 meter lange og en halv meter brede. Det er disse båndene forskerne nå trenger mer informasjon om når gytingen starter i februar–mars.
Eggbåndene driver som oftest i sjøen og kan sette seg fast i fjæresteinene. De henger seg gjerne på iletau, garn og merder i oppdrettsanlegg. De kan minne om en stor gelémasse.
– Vi vet at det forekommer gyting, men vi trenger mer kunnskap om omfanget av gytingen i norske farvann, sier Nedreaas.
- Viktige observasjoner
Han oppfordrer fiskere eller andre som kommer over slike bånd til å ta bilder av av både eggbåndet og omgivelsene rundt, og oppgi navn og GPS-posisjon på funnstedet. Funnene kan registreres på «Dugnad for havet».
– Disse observasjonene er viktige, ikke bare for oss, men for andre land. Når arten reproduserer seg i våre farvann, får vi et ansvar for arten. Både i form av inntekt og utgifter, men også ved å følge med på om forekomsten øker, forklarer forskeren videre.
Dokumentasjonen vil hjelpe forskerne med å kartlegge om det finnes et mønster på hvor gytingen foregår, slik at de kan øke forskningsinnsatsen i de områdene til neste år.
