Les også:

Robust bestand

Nøttestad, forklarer hva det er som gjør at makrellen, en av våre viktigste pelagiske arter, triumferer:

– Det er en fordeling av mange aldersgrupper i gytebestanden som gyter over et formidabelt stort område, og over en formidabelt lang periode. Det gjør bestanden robust, innleder Nøttestad.

– Sjansen for at makrellen produserer god rekruttering og flere aldersgrupper er rimelig høy når den sprer sannsynligheten (gyter, journ.anm.) over et stort område, og over en enorm lang periode, tilføyer han.

Makrellen gyter i de frie vannmassene og er ikke avhengig av bunnforhold. Også det gjør at makrellbestanden har gode sjanser for å «bygge seg opp».

– Samtidig trives den i temperaturer fra fem til 25 grader, og sånn sett er den ikke begrenset temperaturmessig. Dette bidrar også til at den gyter over svært store havområder. Makrellen har stor vandringskapasitet og er en hurtig og effektiv beiter. Den kan beite enkeltvis – og i stim over store områder i lange perioder. Den er også en effektiv predator og kan forsvare seg i tette stimer, der den ikke er enkel å få has på, sier Nøttestad.

Ikke kresen

Makrellen er kjent for å være en opportunist – altså, den har en bred preferanse i matutvalget. Mens silda til sammenligning konsentrerer seg om å beite i områder hvor det finnes høye planktonforekomster, er makrellen fornøyd med å beite i områder hvor det finnes enten lave, medium eller høye konsentrasjoner av plankton. Den spiser også mer enn gjerne yngel av sild, sei og eksempelvis brisling.

Klumpvis fordelt

Det havforskerne så under årets tokt, som skiller seg fra i fjor, er at makrellen sto mer klumpvis fordelt i år.

– De siste årene har makrellen stått spredt ut som enkeltindivider. Det vi nå ser er at makrellen står mer klumpvis, og det skyldes nok at maten er mer klumpvis fordelt. Dette er nok hovedårsaken til at vi har sett veldig mye stimer i vannoverflaten, at det «koker» av makrell, sier Nøttestad.

At makrellen er mer synlig nå enn de siste årene skyldes at den har en annen type fordeling og står mer konsentrert, viser forskeren til.

Om årets resultater vil medføre en økning i kvoterådet for 2018, tør ikke havforskeren å svare på. Kvoterådet for 2018 når det gjelder makrell kommer først 29. september.

Sterk 2014-klasse

Noe som er litt spesielt er tilstedeværelsen av spesielt en årsklasse i norsk sone.

– Vi har fått en sterk 2014-årsklasse som vi kartla fra nordlige Nordsjøen og nordover, men nesten ikke vestover. Den har valgt å vandre i en rute hovedsakelig nordover i Norskehavet, ikke islandsk eller grønlandsk farvann.

På spørsmål om fordeling av mengde makrell i de økonomiske sonene svarer Nøttestad:

– Det er relativt tilsvarende som i fjor. Det er ikke noe vi er opptatt av, vi skal gi gode råd. Det står en god del i norsk sone, men også en god del i andre soner.

Ned for sild, opp for kolmule

Mengdeindeksen for NVG-sild økte med 2 prosent i antall, men ble redusert med 10,5 prosent i biomasse i 2017 sammenlignet med 2016. De akustiske målingene for nvg-silda var dominert av 4 år gammel sild, både i antall og biomasse.

For kolmule ble mengdeindeksen redusert med 19 prosent i antall, men økte med 3.5 prosent i biomasse i 2017 sammenlignet med 2016 (når 0-gruppen blir ekskludert). De akustiske målingene av kolmule var dominert av 3-åringer, både i antall og biomasse.

Under toktet i år ble et område på 2,8 millioner kvadratkilometer kartlagt - 7 prosent mindre enn i 2016. Ytterkantene (null-utbredelse) ble funnet i vestlige områder, i islandske og grønlandske farvann, i nordlige områder nær Jan Mayen og Bjørnøya, i tillegg til nordøstlige områder i sørlige deler av Barentshavet.

Havforsker forklarer hvorfor makrellen er på topp