Les også:

Stemples som kjeltringer

Haagensen mener det er dumt at disse forholdene ikke kommer nok frem i diskusjonen, og at næringen fremstilles som at den er full av kjeltringer. Han registrerer nå at stortingspolitikerne sender forespørsel til Nærings- og fiskeridepartementet om dette, og mener at næringen risikerer å bli pålagt enda strengere restriksjoner og kontrollordninger som vil koste næringen dyrt.

Han viser til at endringene i kontrollen med vektene på anleggene, som Justervesenet innførte, økte kostnadene for hans selskap fra 60.000 kroner til 400.000 kroner årlig.

– Det var ikke noe galt med vektene, men vi fikk økt kontroll, sier han.

At det skapes et inntrykk av at det fuskes i stor stil, er det bare næringen selv som taper på, mener han. Og dersom dette inntrykket befester seg, blir det bare verre og verre for næringen.

Dette er saken

Bladet Norsk Fiskerinæring har avdekket at det er en manko på 384.200 tonn torsk i årene fra 2007 til 2017.
De har sammenlignet tall for registrerte landinger av norske fiskebåter og import av torsk til Norge, med hva som er eksportert og forbrukt av torsk i Norge.
I snitt gir det en manko på 35.000 torsk per år. I enkelte år var mankoen så mye som 85.470 tonn, viser tallene til Norsk Fiskerinæring.

Eliassen: – Brist i Haagensens forklaring

Fiskeprodusent Steinar Eliassen mener at Knut Haagensen tar helt feil, når han mener forklaringen på forskjellen mellom eksportert vekt og fangst i førstehånd skyldes feil omregningsfaktor for å beregne fangst fra sløyd/hodekappet vekt, til rund vekt.

Dersom Haagensens forklaring hadde vært riktig, ville gapet mellom det som fanges og det som eksporteres blitt enda større, hevder han.

– Dersom fiskerne og kjøperne måtte bruke en omregningsfaktor på 1,68, ville det ha ført til at det ville blitt landet mindre fisk innenfor de kvotene fiskerne har. Logikken til Haagensen er derfor helt feil, sier han.

Både Haagensen og Eliassen viser til at de norske kvotene ville blitt mindre med en omregningsfaktor på 1,68, enn med en på 1,5. Eliassen mener det ikke er noen fiskere eller fiskekjøpere som ønsker seg en slik løsning.

– Det ville ført til 12 prosent mindre kvoter til norske fiskere, sier han og viser til at det tidligere har kommet forslag om å bruke en faktor 1,68 på kystfiskernes fangst om vinteren, mens trålerne og autolinebåtene skulle bruke en faktor på 1,5 fra sløyd/hodekappet til rund vekt.

– Det ville fått store konsekvenser for kystflåten, sier Eliassen.

Fiskeridirektøren støtter hverken Haagensen eller Eliassen

Det er liten grunn til å tro at det er omregningsfaktoren mellom sløyd/hodekappet og rund fisk som er hovedforklaringen på det avviket som Norsk Fiskerinæring og Fiskekjøpernes Forening beregner, mener fiskeridirektør Liv Holmefjord.

Hun støtter dermed ikke forklaringen som Haagensen gir på at omregningsfaktoren har betydning for mankoen.

– En justering av omregningsfaktoren fra sløyd/hodekappet til rund ville påvirket begge sider i regnestykket, både fangststatistikken, men også tallene for eksport omregnet til rund vekt. Dermed er heller ikke Eliassen sitt utsagn om at differansen ville blitt større logisk for meg, sier fiskeridirektøren.

- Andre faktorer virker inn

Fiskeridirektoratet fremmet i et forslag som de sendte på høring i 2015 å endre omregningsfaktoren der denne ble foreslått å bli satt til 1,68.

– Hvis det hadde blitt satt en egen vinterfaktor for torsk, ville en naturlig følge av dette være å se nærmere på hvor mye omregningsfaktorene for klippfisk/tørrfisk/saltfisk burde vært økt. Eksportstatistikken, omregnet til rund vekt, ville i et slikt regnestykke derfor også økt, sier hun.

Les også:

– Men min forklaring til Norsk Fiskerinæring var at det er også andre faktorer som virker inn, som faktorer for utbytte knyttet til produksjon av ulike fiskeprodukter, sier hun og viser til at det også er usikkerhet knyttet til om de ulike faktorene i fiskeforedlingen gir et riktig bilde av utbytte fra råstoffet.

– Jeg kan derfor bare gjenta at vi ikke avviser at det finnes fangst som ikke blir registrert i fangststatistikken, men at det er for mange usikkerhetsmomenter til at vi mener det kan kvantifiseres i den type beregning uten en vesentlig mer grundig gjennomgang, sier Holmefjord.

- Rund fisk er rund fisk

Hun påpeker at selv om direktoratet ikke kan «gå god for» tallene i regnestykkene til Norsk Fiskerinæring og Fiskekjøpernes Forening, betyr ikke det at direktoratet sier at det ikke landes uregistrert fisk.

– Tvert imot så er det flere forhold som indikerer at så er tilfelle. Det betyr heller ikke at vi er fornøyd med hvordan ressurskontrollen fungerer i dag. Derfor er vi glad for at det er satt ned et utvalg som skal komme med forslag til hvordan denne kan forbedres, sier hun.

Da Fiskeridirektoratet i 2015 foreslo å øke omregningsfaktoren for sløyd/hodekappet fisk, sa de at en faktor på 1,5 for sløyd/hodekappet torsk var for lav, og at ressursuttaket var om lag 20.000 tonn høyere enn de offisielle tallene. I 2015 ble det landet 420.400 tonn torsk, rund vekt, i Norge.

– Vi mener at en rund fisk er en rund fisk, men skjønner at fiskerne mener at med stort mageinnhold i torsken vil det være feil å regne kvoter ut fra rund vekt, sier Holmefjord til Fiskeribladet.

Til Haagensen sitt utsagn om at Fiskeridirektoratet «ikke gjør noe for å forandre forholdet», svarer Holmefjord at de foreslo som kjent å innføre en vinterfaktor.

– Etter en høring besluttet politikerne å ikke gjøre det, og det forholder vi oss til. Vi tar ellers imot alle forslag til hvordan vi kan få en mer korrekt ressursregistrering med takk.

Haagensen kritisk til kriminalisering av næringen