Les også:

«Selskap uten fartøy»

Makrellkvoten er satt til 66.365 tonn på Øst-Grønland, som er helt likt fjorårets kvote. Makrellkvoten er delt inn i to kategorier, en for fartøy og en for «selskap uten fartøy», opplyser den grønlandske nettavisen Sermitsiaq.

Fiskebåtrederiene får 46.365 tonn makrell fordelt på ti fartøy i ni rederi. Pelagic Grenland AS, med fartøyene «Tasiilag» og «Tuneq», får hver for seg fiske 4.636 tonn makrell. Over 1300 tonn kan fiskes i internasjonalt farvann.

Dobbel norsk kvote

Dette er nøyaktig det doble av hva ringnotbåter i Norge med størst kvote kan fiske av makrell, 2.300 tonn. Det gjelder eksempelvis «Østerbris», som er et av de norske ringnotfartøyene med maksimal kvote på 850 basistonn. Med ti kroner kiloet for makrellen, vil de ti grønlandske trålerne kunne fiske for 46 millioner hver i makrell, mens de med størst kvote i Norge vil kunne fiske for 23 millioner hver.

20.000 tonn makrell er tildelt selskap uten egne fartøyer. Disse selskapene skal charter inn utenlandske fartøy. Ni selskap søkte om fem kvoter på 4.000 tonn hver. Loddtrekning avgjorde hvilke ni selskap som fikk kvotene.

– Dette viser at Grønland selv ikke har en flåte til å fiske makrellen, men velger å leie ut kvoter til utenlandske selskap for å skaffe seg inntekter og belaste bestanden ytterligere, sier Kjell Ingebrigtsen.

Redusert sildekvote

Sildekvoten på Øst-Grønland er redusert fra 30.000 tonn i fjor til 25.000 tonn i år. Det betyr at hver av de ti båtene, kan fiske 2.500 tonn sild. Kolmulekvoten ble satt til 10.000 tonn, som betyr 1.000 kolmule på hvert av fartøyene.

Målt på fartøynivå, er det grønlandske kvoten litt lavere enn den norske, hvor de med største kvote i år kan fiske 2.800 tonn NVG-sild og mye lavere enn de største enkeltkvotene på kolmule på norske ringnotfartøy som er på 7.000 tonn.

Over 60 millioner i fangst

Ut fra en pris til fartøy på 10 kroner kiloet for makrell, 5 kroner for sild og 2 kroner for kolmule, kan et norsk ringnotfartøy med maksimal kvote fiske makrell, NVG-sild og kolmule i år fiske for anslagsvis 50 millioner kroner, mens hver av de ti pelagiske fartøyene med kvoter på de samme fiskeslag på Østgrønland kan fiske for anslagsvis 60 millioner kroner, norsk prisnivå i fangstleddet lagt til grunn.

Departementet for Fiskeri og Fangst på Grønland har fordele årets kvoter i Østgrønland. Tallene som er lagt til grunn for de norske båtene inkluderer kvoter som Norge har byttet til seg i internasjonale forhandlinger.

De norske kvotene er satt til 185.000 tonn makrell, 180.000 tonn NVG-sild og 46.000 tonn kolmule i år.

Les også:
Sandberg roste samarbeidet
I desember i fjor inngikk Norge og Grønland en fiskeriavtale uten å berøre de tre «problematiske» pelagiske artene. Det nye i avtalen var at Norge nå får tilgang til å fiske 100 tonn skolest ved Østgrønland. Til gjengjeld får Grønland fiske torsk, hyse og sei i Barentshavet, blant annet.
Fiskeriminister Per Sandberg hadde likevel godt nytt om makrellen i avtalen:
«Noreg og Grønland er også blitt einige om å videreutvikle det gode forskningssamarbeidet. Forskningssamarbeidet blir videreført for blåkveite, torsk, uer, håkjerring og makrell,» fastslo Sandberg etter at avtalen var i boks.
Grønlandske fiskerimyndigheter har ikke svart på Fiskeribladets henvendelser for å kommentarer til saken.

Grønland hamstrer og gir bort makrell