Operatørselskapet ConocoPhillips skal finansiere tre nye år med havdroner. Det bekrefter de selv i en pressemelding.
– Data fra havdronene gir oss ny kunnskap om miljøet i havet, sier Reid Hole, prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet.
Uten motor
– Nord universitet er en sentral partner sammen med en rekke andre partnere nasjonalt og internasjonalt, opplyser han.
For å få de beste resultatene benyttes havdroner uten motor, såkalte glidere, som drives av vind, bølger og solenergi, og de har derfor ikke noee miljømessige fotavtrykk, går det fram av prosjektet.
Gliderprosjektet startet i 2017, og er utviklet og ledet av Akvaplan-niva.
Første fase av prosjektet ble finansiert av Forskningsrådet og ConocoPhillips for tre år, men nå påtar ConocoPhillips seg å videreføre prosjektet i tre nye år med totalt 36 millioner kroner.
– Det er vi svært glade for, fordi dette er særlig viktig for Nord-Norge. I nord er forskningsbasert jobb- og verdiskaping ennå svak sammenlignet med resten av landet, sier Hole.
Lofoten og Vesterålen
I tre år har tre ubemannede glidere samlet inn data fra havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.
– Gliderne medfører ikke støy, lys eller bevegelser i vannsøylen, slik at man får helt uforstyrrede prøver fra vannoverflaten og ned i vannsøyla. De styres fra PC, og måledata blir overført via mobilnett eller satellitt til PCen i sanntid, opplyser prosjektdirektør Salve Dahle i Akvaplan-niva.
Følgende data er samlet inn:
- Meteorologi (temperatur, lufttrykk, vindstyrke og retning)
- Oseanografi (temperatur, saltholdighet, oksygen og turbiditet, havstrømmer)
- Biologi (planteplankton, dyreplankton, fisk og marine pattedyr)
For ConocoPhillips har Gliderprosjektet gitt så gode resultater at det var viktig å få det videreført, understreker direktør for forskning og utvikling i selskapet, Ole Klingsheim.
– Vi er godt fornøyde med resultatene så langt. Prosjektet har framskaffet ny kunnskap, og vi ser interesse for denne måten å gjøre det på fra flere hold.
Lurt å fortsette
Det som har vært avgjørende for beslutningen om å gå videre har i tillegg vært at løsningen er skalerbar, ifølge Klingsheim. Det vil si at den kan brukes i andre geografiske områder av flere aktører, og nye glidere, droner og sensorer kan bli integrert.
– Det er nå etablert en infrastruktur og et system som gjør det lurt å fortsette prosjektet, sier Klingsheim.
– For ConocoPhillips er det viktig å få et godt faktagrunnlag for egne beslutninger. Vi ønsker bedre grunnlagsdata for å finne ut hvordan vår aktivitet påvirker økosystemene.
– I dette prosjektet vil vi blant annet se på seismikk mot deler av økosystemet som ikke har vært studert tidligere.
– Vi tror ikke det påvirker, men det er det vi ønsker å ha sikker kunnskap om, sier han.
Ny næringsaktivitet i nordområdene
Prorektor Reid Hole ved Nord universitet trekker fram at Nord universitet gjennom Gliderprosjektet er med på å framskaffe ny kunnskap om miljøet i havet.
– Det kan brukes både av forvaltning av biologiske ressurser og danne grunnlag for ny næringsvirksomhet i nordområdene. Havarealene under norsk kontroll er fem ganger større enn landarealene, og vel åtti prosent av disse arealene er nord for Polarsirkelen.
– Hvordan blir veien videre?
– Utvidelsen av prosjektet vil bidra til større datatilfang, som blant annet kan bidra med mer sikker informasjon om forvaltning av biologiske marine ressurser, sier Hole. Han legger til at dette er et viktig prosjekt for forskerne ved Nord universitet, da det bidrar til at de får verdifull informasjon som kan bli publisert.
– Prosjektet er også med på å sette spørsmål ved vedtatte sannheter, noe som er med å sette samtlige forskningsmiljø som er involverte på kartet, sier Hole.
