I Norge er det ikke mulig å redusere oppdrettsnæringens antibiotikaforbruk mer enn det som allerede er gjort, konkluderer rapporten.

Avrenningen fra oppdrettsnæringen er minimal, og Norge er regnet som flinkest i klassen. I 2018 ble det brukt 0,069 milligram antibiotika for hver kilo laks produsert.

Året etter var andelen redusert med 77 prosent, til tross for øket produksjon.

Sammenlignbare tall for landbruket er hele 2,9 milligram for hvert kilo kjøtt som blir produsert i Norge. Vi skal ikke lenger enn til Sverige før forbruket er på 12,9 milligram.

Bjørn Tore Lunestad er forsker ved Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet

Selv om forskerne frykter en oppblomstring av resistente bakterier, er det egentlig gode tilstander i havet akkurat nå.

Ikke bekymret, men …

– I havet er det generelt liten grad av resistens. Det er bra. Vi er ikke særlig bekymret, men vi er nødt til å følge med, sier Bjørn Tore Lunestad. Lunestad er forsker ved Havforskningsinstituttet, og har hatt ansvaret for den delen av rapporten som handler om havet.

I én milliliter upåvirket sjøvann finnes det én million bakterier. Noen av dem kan være antibiotikaresistente. Avrenning fra fisk frikjennes i stor grad for utslipp av antibiotika i en ny rapport. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet

Årets rapport er en oppfølger av en rapport utgitt i 2014.

– 2014-rapporten kom med mange anbefalinger. Den viktigste av dem var å redusere forbruket av antibiotika. For fisk kan det egentlig ikke bli noe mindre, nå er det kun snakk om et par hundre kilo i året, sier han.


Les også: Havbruksforskning gir nytt håp for mennesker med livstruende infeksjoner


Det samme kan ikke sies om avrenning fra landbruk, transport, industri, dyr og fra kloakk. Cocktailen fra landjorden inneholder både medisiner og tungmetaller.

For oppdrettsnæringen er det snakk om to typer antibiotika, oxolinsyre og florfenicol. Disse medisinene har også redusert mulighet for resistens.

Tungmetall under lupen

Forskerne ser nå på om tungmetaller fra kloakk og fra oppdrett kan føre til antibiotikaresistens på noe vis.

I havet finnes der bakterier i rikelig monn. Noen av disse bakteriene er resistente mot antibiotika.


Les også: Antibiotikaforbruket i norsk oppdrett går stadig ned


– Det er én million bakterier per milliliter upåvirket sjøvann, sier Lunestad.

Frykten er at de resistente bakteriene finner veien til steder der antibiotika kan skille mellom liv og død hos mennesker.

– Vi ønsker å finne ut hvilke bakterier og gener i havet som sprer resistens. For de kan dukke opp på sykehus om noen år. Vi har særlig vært opptatt av Vibrio-bakterier og en viktig sykdomsbakterie som heter Klebsiella pneumoniae, sier forskeren.

Virus kan også spille en rolle i dette kappløpet. I den nevnte milliliteren med sjøvann finnes også 100 millioner virus, uten at svømmeturen bør droppes av den grunn.

Forsker også på sjøpattedyr

– Virustypene som infiserer bakteriene, hopper inn på arvestoffet, tar med seg litt bakterie-DNA, og tar det med videre til andre bakterier. Dette bakterie-DNA-et kan ha info om antibiotikaresistens, sier Lunestad.

Årets rapport blir ikke den siste. Forskerne forsker videre på både bakterier og virus, og på hvordan plast spiller inn i kabalen. Også sjøpattedyr skal under lupen.

– De har jo vår temperatur. Sel og hval har tarmbakterier som er av interesse for folk, sier Lunestad.