EØS-avtalen har siden 1994 vært gjeldende for Norges samarbeid med EU, som er den norske sjømatnæringens viktigste marked. Den politiske oppslutningen om avtalen har vært stor, men likevel er den omstridt i deler av det politiske landskapet. Selv om sjømat ikke er direkte inkludert i EØS-avtalen, er den generelle oppfatningen at avtalen er viktig for den norske næringa.

Les også:

EØS best

Det slår seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Arne Melchior (bildet) og professor ved Nord universitet i Bodø, Frode Nilssen fast i en ny bok de står ansvarlige for: «Sjømatnæringen og Europa. EØS og alternativene», der sjømatnæringens forhold til EU er drøftet.

Forfatterne mener det er et betydelig udekket kunnskapsbehov om Norges forhold til EU.

Boka avdekker at det for sjømatnæringa faktisk kan være mer å tape økonomisk på bortfall av EØS, enn det er å vinne på EU-medlemskap.

Omstridt

– Siden forholdet til EU er politisk omstridt, har det vært viktig å sørge for at innholdet er forsknings- og faktabasert, heter det i forordet til boka.

Det vises til at forfatterne har ulike meninger om EU, men at dette også er underordnet. Målet har vært at fremstillingen ikke skal være farget av politiske holdninger. Boken tar sikte på å levere viktig kunnskap om EØS, men den er et forskningsbidrag og ikke en offentlig utredning, sier de ansvarlige for boka.

Sjømatnæringen og Europa

Boken «Sjømatnæringen og Europa» er hovedresultatet fra et forskningsprosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) i 2019–2020. Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og Handelshøgskolen, Nord universitet søkte sammen om prosjektet, som ble innvilget i mai 2019. Utlysningen og prosjektet har tittelen «Konsekvenser for norsk sjømatnæring av bortfall av EØS-avtalen».

Et bredt sammensatt og høyt kvalifisert prosjektteam har arbeidet med boken og dens kapitler, inkludert deltakere fra BI, Handelshøgskolen, Nord universitet, Nupi, Institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo, Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og Nofima.

Boken gis ut av Universitetsforlaget med «open access» og er tilgjengelig på https://www.idunn.no/, der hvert enkelt kapittel kan lastes ned og leses, eller hele boken om det er ønskelig. Boken er dermed lett tilgjengelig for alle interesserte.

Boken er et resultat av et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF),

Ulike meninger

Forskerne viser i boken til at EØS-avtalen er på noen punkter både omstridt og kritisert. De viser at det politiske landskapet de senere årene er endret ved at Fremskrittspartiet har programfestet at deler av EØS-avtalen bør reforhandles, samtidig som de partiet er mot EU-medlemskap.

– EØS-avtalen blir dermed kritisert fra både venstre og høyre, påpeker forskerne.

Det er særlig det såkalte demokratiske underskuddet som kritiseres, noe som knyttes til at landene i EFTA-pilaren i EØS (Norge, Island, Liechtenstein) ikke deltar når beslutningene om nye regler skal fattes.

Den såkalte NAV-skandalen i 2020 aktualiserte debatten om EØS-institusjonene ytterligere. Her fremkom at Nav hadde praktisert reglene for støtte til personer med opphold i andre EØS-land på en måte som var for streng og i strid med EØS-regelverket.

Økt migrasjon

Det har også oppstått en stadig sterkere debatt om EØS-avtalens virkning i arbeidslivet, som følge av migrasjon og økt konkurranse i en del tjenestenæringer, viser forskerne til.

For migrasjon har EØS de samme reglene som gjelder innenfor EU. I noen land, som Storbritannia og Sveits, har også migrasjonen innad i EU/EØS-området vært omstridt. Særlig etter EUs utvidelse til 27 land i 2020.

Boka drøfter også hva det vil bety om EØS bortfaller.

– Det kommer an på hva EØS erstattes med, sier forfatterne. Om Norge skulle bli EU-medlem, vil vi delta fullt ut i beslutningsprosessen, viser de til.

WTO-løsning

Det andre ytterpunktet er at vi ikke inngår noen nye avtaler til erstatning for EØS. Da gir WTO-avtalen en del kjøreregler.

– Men vi ville ikke lenger ha den automatiske godkjennelse som følger av å være en del av EU-systemet. Det er da interessant hva andre land har oppnådd i sine avtaler med EU, det være seg Sveits, Canada eller andre, viser boka til.

Forskerne viser i en slik sammenheng til EUs sjefforhandler for brexit, Michel Barnier, som har listet ulike grader av integrasjon med EU.

– Her er EU-medlemskap på toppen, fulgt av EØS og dernest Sveits, med Canada/Sør-Korea og til sist WTO-vilkår nederst på stigen, påpeker forskerne i en bok som går i dybden på hva de ulike løsningene har å si for Norges forhold til EU og Europa for øvrig.

Les også:

Les også: