Forsker og fisker enige i at oppdrettsnæringen ikke kan fritas for rekedød

Det bør ikke herske tvil om at reker påvirkes av lusemidler, mener avtroppende leder i Rekelaget Nord, Willy Børge Pedersen. Men mindre bruk av midlene fører til at fisket tar seg opp.

Willy Børge Pedersen eier den 17 meter store «Jarlen» fra Skjervøy, som han i en årrekke har drevet reketrålingen med på fjordene i Nord-Troms. Han har sett rekefelt tømmes og ta seg opp igjen, og mener medikamenter brukt i oppdrett er den største trusselen mot lokale rekefelter i dag.Foto: Frode Adolfsen

Nils Torsvik

Bergen

Pedersen vil på ingen måte frita oppdrettsnæringen for neddreping av reker etter avlusing med medikamenter. Han kan imidlertid gå med på at forholdene har bedret seg, noe han mener følger av mindre bruk av avlusningsmidler.

Ingen tvil

I 2018 var bruken av avlusningsmidler årsaken til rekedød på Skorpesundet i Kvænangen i 2018. Den gang førte striden mellom oppdrettsselskapet Mowi og rekefiskerne til en opprivende krangel om hva som hadde skjedd og hva som var årsak til rekene forsvant fra området.

Willy Børge PedersenFoto: Jørn Mikael Hagen

Pedersen mener stengingen av feltet i over ett år, etter det han beskriver som at rekeyngel og krill lå og fløt i fjorden i fjorten dager etter avlusningen, viser at rekefisket lokalt ble satt alvorlig tilbake.

– Feltet ble først åpnet i februar i år, etter at jeg tok kontakt med Fiskeridirektoratet, sier han. Pedersen viser til at dette er et viktig felt for de lokale fiskerne som ble åpnet i 2016, før det ble stengt igjen i oktober, 2018.

Avlusningen til Mowi den gang skjedde så nært at det var dødelige konsentrasjoner som traff rekene, mener Pedersen. Dette har Mowi, som den gang het Marine Harvest, tidligere avvist.

Skal studeres

Påtrykket fra lederen og fiskere i Rekelaget Nord har ført til at forskere skal studere om avlusningsmidler kan være årsak til at reker dør. Forskerne sier imidlertid at det kan være mange årsaker til at rekefangstene har sviktet i Troms og Finnmark over lengre tid.

TOKT: I tre uker i mars og april har forskerne utført 82 trålhal for å få kunnskap om reke- og bunnfiskbestandene i Tanafjorden og Porsangerfjorden i Finnmark. Siste del av toktet utføres i Porsangerfjorden.Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet

I et leserinnlegg vises det til at forskere knyttet til Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø er i gang med å undersøke hvordan spredning av avlusningsmidler fra oppdrettsanlegg kan komme i konflikt med rekefelt. Dette gjøres for om mulig å kunne finne optimale plasseringer av anlegg.

Vi har sett i laboratorieforsøk at reker dør etter de er utsatt for medikamenter som deltametrin og azametifos

Guldborg Søvik, forsker ved HI

Samtidig gjennomfører HI i samarbeid med Nordlandsforskning og Fiskeridirektoratet en stor intervjuundersøkelse av rekefiskere, både av dem som fisker nå, men også pensjonerte fiskere. Dette vil kunne gi informasjon og lokalkunnskap om tilstanden og fisket på rekefeltene over mange tiår.

Forskerne viser også til at påbud om skillerist også har ført til at fisk ble skilt ut av fangstene. Bifangst av fisk var en viktig del av rekefiske. Fraværet av bifangst tok vekk følgelig bort mye av lønnsomheten i dette fisket.

Frikjenner ingen

Til Fiskeribladet sier rekeforsker Guldborg Søvik i Havforskningsinstituttet at forskerne ikke vil frikjenne medikamenter brukt til avlusning som årsak til rekedød.

Guldborg SøvikFoto: Kjersti Kvile

– Vi har sett i laboratorieforsøk at reker dør etter de er utsatt for medikamenter som deltametrin og azametifos, sier hun og viser til at det var deltametrin som ble brukt til avlusning i Kvænangen i 2018.

– Spor etter slike stoffer i de døde rekene er imidlertid vanskelig å påvise, sier Søvik som viser til analyser Eurofins foretok i 2015 både på reker de hadde hatt i laboratoriet og reker fra et felt i Nordland, der det ble trålt døde reker etter avlusning med deltametrin og azametifos.

– I ingen av rekene ble det funnet spor etter medikamentene. Verken i lab-rekene eller fra dem som ble innsendt fra Nordland, sier hun.

– Det gjøres mange forsøk i lab for å finne ut hvilke konsentrasjoner av de forskjellige avlusningsmidlene som er dødelige for forskjellige arter, sier hun.

Tiltrekkes av laksefôret

Pedersen er enig med forskerne i at påbudet om skillerist førte til at en rekke rekefiskere valgte å slutte med fisket. Han mener imidlertid at forskningen også har vært klar på at det skal lite gift til for å ta knekken på rekene.

Han viser også til at forskning gjort av Møreforsking har vist at reker fanget med teiner tiltrekkes mest av laksefôr som teinemat.

– Dette viser at rekene tiltrekkes av oppdrettsanlegg og når da giften slippes rett ut i fjorden etter avlusning, går giften rett inn i rekestimen, sier han.

Tatt seg opp

Lederen i Rekelaget Nord er også enig i at rekefisket har tatt seg opp i Troms i de siste to årene, men mener statistikken til Norges Råfisklag som viser en oppgang fra 784 tonn i fjor, til 1057 tonn i år må være feil.

Han mener den både må inneholde tall fra Vest-Finnmark, der rekefisket i Altafjorden har tatt seg opp, og fra landinger av ferskreker fra Barentshavet.

– Ifra Vesterålen til Grense-Jakobselv har vi et område i utstrekning på 480 nautiske mil å fiske på. I Sør-Troms er det nesten ikke noen felt. Det har tatt seg opp i Vest-Finnmark der det igjen tas fangster i Altafjorden, og i Øst-Finnmark er det er godt fiske i Varangerfjorden, viser Pedersen til.

Han har selv en båt, «Jarlen», på 17 meter og regner med mindre enn ti båter totalt i rekefiske i nord, der seks-syv er helårsfiskere. De største er innenfor grensen på 20 meter, som er satt for størrelsen på reketrålerne som skal operere på fjordene.

(Vilkår)