Les også:

Har knust drømmer

Hun ble blant annet ikke tatt seriøs da hun ringte på båter til salgs. En båtselger begynte sågar å snakke babyspråk med henne.

Saken tok raskt av i media.

– Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så mye styr av dette. Men både jeg og andre ble sjokkert over at det skulle være så store «problemer» for en kvinnelig fisker i 2017. Vi er jo kommet langt med teknologi på fiskebåtene, men ikke når det gjelder likestilling. Dessverre har slike saker knust drømmene til andre kvinner, sier hun.

Sandra innrømmer gjerne at det var denne episoden som gjorde henne kjent og dermed la muligheter for en politisk karriere.

– Jeg var ikke engasjert i politikk før i april i år. Jeg fikk henvendelse fra flere partier på Sametinget som «ønsket» meg. NSR var for meg et naturlig valg fordi jeg føler at NSR har et oppriktig engasjement for samiske interesser, sier hun.

Mange år med makta

Det er NSR som har sittet med roret lengst siden Sametinget ble opprettet i 1989.

De første åtte årene satt Ole Henrik Magge som sametingspresident for NSR.

Etter Magge gikk av hadde NSR makta sammenhengende i 10 år til.

– Jeg tror det vil bli veldig spennende å komme inn på Sametinget. Det er mye å ta tak i.

– Hva da?

– Jeg har ikke noe program for det jeg ønsker å gjøre, bortsett fra å hjelpe mitt folk og mitt samfunn.

Samisk fiskeripolitikk

Sandra sier at hun er 100 prosent engasjert i det hun gjør. Det vil også omfatte samepolitikken, sier hun.

– Jeg kunne tenke meg å jobbe med fiskerispørsmål hvis jeg kommer inn på Sametinget, sier hun.

Hun sier videre at miljø og likestilling er to andre saker hun godt kunne tenke seg å jobbe med.

Sandra Andersen Eira har drevet med fiske i 10 år.

Hun fisker torsk ut av Havøysund og Magerøya med sin 27 fot store sjark. Kveite og krabbefiske drivet hun i Porsangerfjorden.

Hjemmehavn Smørfjord

Sandra er vokst opp på Russenes, 2- 3 kilometer fra «fiskerihovedstaden» i Porsanger, Smørfjord.

Det er i Smørfjord hun har båten sin.

Hun regner seg som sjøsame, men slekta kommer også fra reindrifta.

Hun snakker samisk, men ikke så godt som hun gjorde da hun var barn. Ingen av foreldrene snakket samisk med henne. Porsanger er en veldig fornorsket kommune, sier hun.

Hun føler «forbindelse» både med reindrifta og det sjøsamiske. Det har blant annet betydd at hun har vært med familien når det er behov for mange hender i reindrifta, som for eksempel under kalvemerking.

Samisk under press

Sandra sier at hun føler at den sjøsamiske kulturen er under press, blant annet ved at sittende regjering og tidligere regjeringer legger til rette for de store båteierne.

– Den lille tynne tråden vår er menneskerettskommisjonen som sier at det samiske må vernes for at vi skal overleve som urfolk, sier hun.

Hun sier videre at hun er svært glad at det ikke gjøres noe med leveringsplikten til trålerne.

Rammet av byråkratiet

Sandra mener at fiskeryrket kan være farlig, men at politikerne og byråkratene er en større trussel mot fiskerne enn naturkreftene.

Hun ble blant annet skremt av alt byråkratiet hun «traff på» i forbindelse med at hun overtok sjarken. Det tok fire måneder med papirarbeid før hun kunne komme i gang med å fiske, sier hun.

– Det er vanskelig å etablere seg som fisker. Jeg mener at det er mulig å gjøre grep for å få ned inngangsbilletten til fiskeryrket, blant annet ved at det burde være mulig å få støtte til kjøp av fartøy som er eldre enn 30 år. Det burde også være støtteordninger for unge fiskere til kurs og sertifikater de må ha.

Ikke A-4

Sandra har ikke bare vært fisker. Hun har vært samisklærer, jobbet på byggevarebutikk og på snøscooterbutikk. Hun har også vært støttekontakt.

I tillegg til å være fisker, driver hun i dag også en turistvirksomhet.

– Jeg er vel ikke helt A-4.

Noen forbilder?

– Min tremenning Inge. Han er min livsmentor som har lært meg at det er ok å være annerledes. Min avdøde tante som lærte hele familien om samisk kultur. Min 11 år datter som i en så ung alder har opplevd mer enn de fleste og fortsatt har stor livsglede til tross for flere triste opplevelser.

Les også:

Sametinget

Det er 39 sametingsrepresentanter fra syv valgkretser på Sametinget.

Sametingsvalget er samtidig som stortingsvalget.

Sametinget ligger i Karasjok og ble offisielt åpnet av kong Olav 9. oktober 1989.

Du må stå i samemanntallet for å stemme. I dag står det 16.958 personer i manntallet.

Sametinget bestemmer over samisk kultur, språk, utdanning, kulturminnevern og næring.

I dag er disse partiene representert på Sametinget:

Norske Samers Riksforbund, NSR, (13 representanter hvorav 2 fra felleslista NSR/Samefolkets parti), Arbeiderpartiet (10), Árja (4), Nordkalottfolket (3), Åarjel-Saemiej Gïelh (2), Høyre (2). Frp (2), Samer sørpå (1), Fastboendes liste (1), Flyttsamelista (1).

Sametingsrådet er Sametingets regjering. Dagens sametingsråd er en koalisjon av Ap, Høyre og Árja.

Ved årets sametingsvalg er det to reelle presidentkandidater. Det er Aili Keskitalo fra NSR og Ronny Wilhelmsen fra Ap. NSR og Ap er klart de største partiene, men det er usannsynlig at et av dem får rent flertall. Begge presidentkandidatene ønsker seg en solid koalisjon.

Fordommer mot kvinner gjorde Sandra til politiker