Fiskeri- og oppdrettsnæringa dominerer som mottaker av lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. Størsteparten av lånene går til finansiering av båter og kvoter. De siste ti årene har Innovasjon Norge bevilget over 9 milliarder kroner i lavrisikolån til fiskeflåten, som er lån til kvoter, redskaper og båter.

5,8 milliarder

Høyrisikolån og tilskudd kommer i tillegg, men utgjør en mye mindre sum. Per oktober skylder fiskerne staten 5,779 milliarder kroner totalt, ifølge tall Fiskeribladet har fått fra Innovasjon Norge.

Hvilke deler av flåten som mottar mest varierer fra år til år, men over ti år skiller fiskerne fra Møre og Romsdal seg ut som de som har lånt desidert mest fra staten. Nordland, Troms og Hordaland følger etter.

– Et tankekors

Fisker Paul Jensen har lenge vært bekymret for utviklingen mot dyrere kvoter og mer gjeld i fiskerinæringa. Han viser til at overkapasitet i flåten var begrunnelsen for å lukke fisket og sette i gang struktureringen.

– Det er et tankekors. Man skulle skape lønnsomhet gjennom å få ned overkapasiteten. Dette tyder jo ikke på at overkapasiteten har gått ned, den har jo økt, det investeres som aldri før. Utviklingen er ikke overraskende, men det bør jo være et tankekors, sier Jensen.

– Kan man ikke si at dette tyder på at ting går bra i næringa og at investeringsviljen er stor?

– Investeringsviljen er stor fordi det er akkumulert store mengder kapital i deler av næringa. Investeringsviljen er ikke så stor blant folk flest som bor langs kysten. De har ikke penger. Det er mange som gjerne vil inn i fiskerinæringa, men de får ikke lov og har ikke nok penger.

Fikk lån:

Mer til bankene

At investeringene i næringa betales med lån, betyr at mer av pengene fra fiskeriene havner hos bankene istedenfor kystsamfunnene, mener han.

– Dette skal jo forrentes. Tallene viser egentlig ingenting bortsett fra hvor pengene havner. Mange sier det er bra at det investeres, men begrunnelsen for politikken har vært at fiskerinæringa har vært for dyr, stor og at det har vært overkapasitet, og nå gjør vi det stikk motsatte enn å redusere overkapasiteten, sier Jensen.

Flere store lån

Aase-Merete Remøy, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, forklarer doblingen i summen av lån til fiskeflåten med at etterspørselen fra fiskeflåten er stor og at Innovasjon Norge har hatt mulighet til å låne ut mer.

– Muligheten vi har til å gi lån har også med hvor mange forespørsler fra andre næringer å gjøre. Når det er mindre etterspørsel fra andre bransjer, har vi mer å gi til fiskeflåten, sier Remøy, som sier det også forklarer forskjellen fra 2015 til 2016.

At fiskerne fra Møre og Romsdal skiller seg ut som de største mottakerne av offentlige lån, skyldes at havfiskeflåten står sterkt i fylket.

– Det er et fylke med et aktivt maritimt miljø. Det er folk som kan næringa der. At havfiskeflåten står sterkt i Møre og Romsdal gjør at vi har flere store engasjement der, noe som gjør at de i sum får mest lån. Men det er ikke der vi har størst antall engasjement, sier Remøy.

Innovasjon Norge og fisk

Hittil i år har Innovasjon Norge delt ut 3,7 milliarder kroner i lån til næringslivet.
1,6 milliarder av dem har gått til fiskeri og oppdrett. Av de pengene har 1,2 milliarder gått til å finansiere kvoter og fiskebåter.
I tillegg er det gitt 94 millioner kroner i tilskudd og 3 millioner kroner i garanti til fiskeri og oppdrett.

Fiskerne får mer lån fra staten