– Juks med fangst og annen fiskerikriminalitet underminerer alle de som jobber på ærlig vis. Det gjør at kvotene blir mindre og prisene blir dårligere i markedet. Så det er fra sine egne naboer de som driver med kriminalitet i kongekrabbenæringen egentlig stjeler fra, sier Odd Emil Ingebrigtsen i et intervju med Fiskeribladet.
Etter en innsynsbegjæring fra Fiskeribladet, har Tolletaten avvist å offentliggjøre eksporttallene på selskapsnivå. Både Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, mener regjeringen er forpliktet til å skape mer åpenhet om fangst- og eksport av viltfanget sjømat.
Vil ha mer åpenhet om eksporten
Svein Ove Haugland, administrerende direktør i Norges Råisklags, har foreslått å gjøre eksporttallene for kongekrabbeeksporten offentlig for lettere å kunne spore hvordan et avvik på 800 tonn kongekrabbe kan oppstå.
Anken på Tolletatens avslag på innsyn i eksporttallene, er nå til behandling i regjeringen. Ingebrigtsen ønsker ikke å uttale seg om behandlingen av anken, men presiserer at han er for størst mulig åpenhet i forvaltningen av sjømatressursene.
– Umiddelbart synes jeg forslaget er bra. Jeg har tro på åpenhet i størst mulig grad og om offentliggjøring av eksporttallene til kongekrabbeeksportørene kan bidra til det, så er jeg sterkt for dette, sier Ingebrigtsen.
I onsdagens papiravis står det at Fiskeri- og sjømatministeren ikke har ønsket å stille til intervju saken om fangst- og eksportavviket på kongekrabbe, etter at Fiskeribladet hadde bedt om intervju siden før helgen. Dette intervjuet med Odd Emil Ingebrigtsen ble gjennomført tirsdag, og dermed var det feil av Fiskeribladet å skrive i onsdagens avis at ministeren ikke ønsker å stille til intervju.
Fiskeribladet beklager.
Dokumenterer ikke ulovligheter alene
Samtidig er fiskeri- og sjømatministeren klar på at en slik åpenhet om fangst- og eksportdata på selskapsnivå ikke nødvendigvis vil kunne dokumentere ulovligheter.
– Jeg er enig med Fiskeridirektoratet som sier at det å offentliggjøre eksporttallene på selskapsnivå og sammenligne dem med fangsttallene på selskapsnivå, alene ikke vil føre til at vi får bukt med illegal eksport av både kongekrabbe og andre arter. Men jeg er også enig med Norges Råfisklag i at større åpenhet vil kunne gi indikasjoner på hvor det foregår ulovligheter, sier Ingebrigtsen.
Vi gjøre det vanskelig å jukse
Han mener at selv om offentlighetsloven setter rammer for hvor mye som skal offentliggjøres i fangst- og eksportstatistikken på selskapsnivå, så må den ikke være til hinder for å avdekke alvorlig kriminalitet.
– Vi må gjøre det vanskeligst mulig for alle de som ønsker jukse og da er åpenhet om eksporttall også en del av løsningen, mener Ingebrigtsen.
Han mener Magnar Pedersens Kontrollutvalg har gitt klare råd om åpenhet og sporbarhet i fangsten fra kaikanten og ut til markedet.
– Jeg tror tilgangen på etterrettelig data på fangst og eksport er en av nøklene her, sier Ingebrigtsen.
- Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte utvalget under ledelse av Magnar Pedersen i Nofima i juni 2018. Utvalget som fikk i oppgave å gi råd om en fremtidig innretning av den norske ressurskontrollen. Overordnede mål:
a) etterlevelse av norsk fiskerilovgivning
b) skape markedsadgang for norsk fisk - Viktige kriterier for fremtidens ressurskontroll er at den er formåls- og kostnadseffektiv, har legitimitet i næringen og troverdighet i samfunnet, samt hos sertifiseringsorganisasjoner og andre lands myndigheter.
- Utvalget fikk tre hovedoppgaver:
- Utforske hvordan ny teknologi kan bidra til å møte kravene til korrekt ressursregistrering og annen dokumentasjon som markeder og myndigheter krever.
- Vurdere roller, ansvar og kompetanse i fremtidens ressurskontroll.
- Påpeke behov for regelverksendringer.
- Utvalget presenterte sin rapport i november 2019.
Trenger kontroll på innenlands sjømattransport
Ett av forslagene som kontrollutvalget har presentert, og som vurderes som ett av flere tiltak i en egen handlingsplan mot fiskerikriminalitet som kommer til høsten, vil være å innføre krav om elektroniske fraktbrev på innenlands transport av sjømat.
– Vi mener forslaget kan hjemles i Havressursloven. I dag er det ingen krav til fraktbrev når fisken flyttes internt i bedriften, eller krav til fortløpende nummerering av fraktbrev generelt, sier Ingebrigtsen.
Vil ha elektronisk fraktbrev
Ifølge kontrollutvalget kan mangel på krav om elektronisk fraktbrev ved sjømattransport muliggjøre omfattende juks på innenlands transport for å skjule den ulovlige fangstede sjømatens vei ut i marked.
– Det innebærer i realiteten at det kan utstedes to fraktbrev, der det ene er korrekt og kan benyttes ved kontroll, mens det andre, som har uriktige opplysninger benyttes dersom det ikke er kontroll, sier Ingebrigtsen.
Kontrollutvalget foreslo at det burde innføres krav til elektroniske fraktbrev når fisk og fiskeprodukter flyttes innad og mellom virksomheter, og ved eksport, og at de bør være tilgjengelige for kontrollmyndighetene.
Sporing av sjømat
Ett av tiltakene fra næringen selv har vært å spore sjømattransporten med krav om «tagging» av kongekrabbefangstene fra kaikant til marked.
– Det vil bli stilt strengere dokumentasjonskrav fra EU og også i markedet for å sikre at fangsten er fanget på en bærekraftig måte. Jeg tror derfor dette vil tvinge seg frem uansett, sier Ingebrigtsen.
Han presiserer at mange av tiltakene som regjeringen vil presentere til høsten, kanskje vil bli oppfattet som strenge av næringen:
– Men det store avviket vi ser, blant annet på fanget kongekrabbe mot eksportert kongekrabbe, viser at slike tiltak vil bli nødvendig i årene som kommer, sier Ingebrigtsen.
Senterpartiet større åpenhet
Senterpartiets Geir Pollestad sier til Fiskeribladet at hemmelighold av eksporttallene på selskapsnivå viser at regjeringen og Fiskeri- og sjømatministeren ikke tar fiskerikriminalitet tilstrekkelig på alvor.
– Hva sier du til dette?
– Det er brei enighet om at det må skarpere lut for å videreutvikle næringen. Det gjelder hele spekteret av innsats fra analyseenheten i Vardø og jobben de og Barentswatch gjør i overvåkning av kysten. I tillegg ser vi at innsatsen til A-krimsenteret, som regjeringen har etablert i Nordland, er i ferd med å gi resultater, sier Ingebrigtsen.
– Vi er på ballen
Ifølge ministeren har Nærings- og fiskeridepartementet også etablert et eget samarbeid med Økokrim. Målet er å styrke kompetansen om fiskeri i det kriminalitetsforebyggende leddet.
– Dette er en innsats som vi skal fortsette å styrke og videreutvikle. Det betyr også at det vil bli stilt større krav til næringa i årene som kommer, men jeg opplever at det er mange nå som drar i samme retning, sier Ingebrigtsen. Han legger til:
– Jeg opplever derfor at vi er på ballen og at innsatsen er bredt forankret i næringen og kontrollorganet.
– Juksere vil bli tatt til slutt
– Noen fiskere Fiskeribladet har snakket med, sier at selv om de har lært sønnene sine at de ikke skal stjele, må de stå og se på hver dag, år etter år, at det foregår ulovligheter i alle ledd av fiskerinæringene ute i kystbygdene. De opplever at tips ikke blir fulgt opp og jukserne ikke blir tatt. Når kan vi forvente at dette blir tatt tak i av myndighetene?
– Til alle dem vil jeg si at driver du med ulovligheter så blir du tatt til slutt. Det vil ikke finnes noen enkle og kjappe løsninger på å få bukt med dette, men vår ambisjon er å legge frem en handlingsplan, basert på rapporten fra kontrollutvalget, som kan iverksettes over tid og som vil gi resultater, lover fiskeri- og sjømatministeren.
Han sier at Nærings- og fiskeridepartementet nå legger siste hånd på verket på en handlingsplan, for hvordan kontrollutvalgets rapport skal følges opp.
– Handlingsplanen skal vi gå ut med i løpet av høsten, og der vi vil komme tilbake til flere tiltak som skal bidra til åpenhet og sporing av viltfanget sjømat gjennom hele verdikjeden, sier Ingebrigtsen.
Inviterer til dugnad mot juks
Han mener avvik som tyder på alvorlig kriminalitet, som fangst- eksportavviket i kongekrabbenæringen, viser at strenge tiltak blir nødvendig.
– Vi vil derfor invitere med folk på en dugnad for å få slutt på dette og dugnaden starter med høringen i høst, når kontrollutvalgets rapport skal konkretiseres i en handlingsplan. Det vil bli tøffe krav, men jeg tror næringen og alle nå har interesse i å få ryddet opp i dette, avslutter Ingebrigtsen.
