Det er det islandske nettstedet Stundin som skriver dette. De har fått informasjonen om Samherjis bestikkelser og hvitvasking av penger gjennom skatteparadiser og Kypros fra dokumenter som Wikileaks har gjort tilgjengelig. De har samarbeidet med det islandske dokumentar TV-programmet Kveikur og TV-stasjonen Al Jazeera i Qatar.
Størst på Island
Samherji er Islands største fiskeindustriselskap og eier 40 prosent i det norske fiskeriselskapet Nergård, som både eier trålere og industribedrifter i Norge. Samherji skal ha brukt kontoer i DNB, for å overføre inntektene fra fisket i Afrika.
En del av pengene skal ha kommet fra Samherjis fiske av hestemakrell i Namibia, der selskapet skal ha bestukket tjenestemenn for å sikre seg tilgang til kvoter.
Samherji skal ha overført mer enn 70 millioner dollar, tilsvarende rundt 640 millioner kroner, gjennom et skallselskap i skatteparadiset Marshalløyene fra 2011 til 2018. Samherji overførte pengene gjennom bankkontoer i DNB. Den norske stat er bankens største aksjonær, som har 34 prosent eierandel i banken.
Ulovlig virksomhet
Pengene som ble overført skal, ifølge Stundin, ha kommet delvis fra utbytte fra det de betegner som Samherjis «tvilsomme og muligens ulovlige virksomhet i Namibia», hvor selskapet skal ha bestukket embetsmenn for å få sikker tilgang til fiskekvoter.
Selskapet på Marshalløyene skal ha blitt brukt til å betale lønn til mannskapene på Samherjis fabrikktrålere. Disse trålerne fisket hestemakrell i Mauritania, Marokko og Namibia.
- Samherjis datterselskap Cape Cod FS skal ha gitt bestikkelser til personer som tilhører det største og mest dominerende politiske partiet i Namibia, SWAPO-partiet.
- Dette partiet har fått et flertall av stemmene i hvert valg siden Namibia ble et selvstendig land i 1990. SWAPO-partiet er opprinnelig et kommunistisk parti som kjempet for Namibias uavhengighet fra apartheidstaten Sør-Afrika på 1900-tallet. Partiets plassering og status i namibisk politikk kan sammenlignes med ANC i Sør-Afrika; det er den dominerende kraften i namibisk politikk.
- Et eksempel på omfanget av bestikkelsene som Samherji-selskapet skal ha betalt, er en betaling på 3,5 millioner dollar til selskap som heter Tundavala Investments Limited i Dubai, som eies av James Hatuikulipi.
- Betalingen ble foretatt fra et selskap som Samherji eier på Kypros, Esja Seafood Limited, et av de viktigste internasjonale holdingselskapene.
- Esja Seafood har bankkontoer i DNB, og de ble brukt til å foreta betalingene i form av ”konsulentgebyr”. Dette selskapet på Kypros skal også ha betalt bestikkelser til bankkontoer i Namibia, for eksempel til et selskap som eies av svigersønnen til Namibias fiskeriminister, Tamson ”Fitty” Hatukulipi.
Stengte kontoene i 2018
DNB skal ha stengt bankkontiene til skallselskapet Marshall Island, Cape Cod FS i mai 2018, etter at en amerikansk bank, Bank of New York Mellon, nektet å la en transaksjon fra selskapet gå gjennom systemet sitt.
Handlingene til den amerikanske banken resulterte i en etterforskning av selskapet Marshall Island. DNB skal senere ha stengt disse bankkontiene til Cape Cod FS og kuttet all virksomhet med klienten, ifølge Stundin.
- Selskapet ble opprinnelig etablert i Grindavik på Island allerede i 1972.
- Kjøpt opp av søskenbarnene Kristjan Vilhelmsson, Thorsteinn Már Baldvinsson og Thorsteinn Vilhelmsson i Akureyri i 1983.
- Fikk sin første egenbygde tråler, «Baldvin Thorsteinsson» i 1993.
- Etablerte Framherji på Færøyene i 1994, og fikk sin første sildebåt i 1995.
- I 2002 kjøpte de seg opp med 45 prosent i Sildarvinnslan, Islands største pelagiske fiskeriforetak.
- I 2003 kjøpte de aksjer i oppdrettsselskapet Fjord Seafood i Norge. Året etter kjøpte de alle aksjene i Deutsche Fischfang Union i Tyskland.
- Senere har de kjøpt opp selskaper og andeler i fiskeriselskap i flere andre land, inkludert Norge.
- På Island er Samherji inne i 16 ulike selskaper, der de eier 100 prosent i syv av selskapene og fem sammen med Sildarvinnsland hf.
Ingen eierinformasjon
I en risikovurdering foretatt av DNB, ble det ansett som for risikabelt til å la Cape Cod FS fortsatt være klient i banken. DNB risikerte sanksjoner og mulig bot fra myndighetsorganet, Securities and Exchange Commission (SEC) i USA, på grunn av en manglende kontroll mot hvitvasking av penger.
DNB skal ha opplyst at de ikke hadde noen informasjon om eieren av Cape Cod FS. Dette er mot de såkalte «KYC-reglene», som skal bekjempe hvitvasking, viser Stundin til.
I henhold til KYC-reglene må en bank kjenne den reelle identiteten til kundene, som overfører penger gjennom sine systemer. Samherji skal ha brukt Cape Cod FS i syv og et halvt år da DNB oppdaget at de ikke kjente identiteten til eieren.
DNB svarer på påstandene
I en epost til Fiskeribladet sier kommunikasjonsdirektør Even Westerveld i DNB følgende om saken:
«Islandske medier fremsatte i går påstander om at fiskeriselskaper basert på Island har bedrevet korrupsjon og at penger skal ha blitt overført via konti i blant annet DNB. Som det fremgår av dekningen i islandske medier avsluttet DNB kundeforholdet til to selskaper i 2018.»
Overvåker betalinger
Westerveld opplyser at DNB ble kjent med saken som nå verserer i islandske medier, i går - og at de undersøker påstandene.
«DNB tar arbeidet mot korrupsjon og hvitvasking på stort alvor og har de siste årene forsterket vår innsats mot økonomisk kriminalitet kraftig. DNB overvåker betalinger gjennom våre systemer og rapporterer årlig over tusen saker med mistenkelige transaksjoner til politiet».
Kommunikasjonsdirektøren påpeker at det er politiets ansvar å etterforske og eventuelt avdekke om betalinger gjennom bankenes systemer medfører brudd på loven.
«DNB kan dessverre ikke gå ut med detaljerte opplysninger om enkeltselskaper. Regelverket pålegger banker å gjøre gode risikovurderinger av kundene, og bankene kan iverksette tiltak overfor enkeltkunder. I noen tilfeller avslutter vi også kundeforhold og stenger konti», skriver Westerveld i eposten.
Samherji svarer
Konsernsjef og største eier i Samherji, Thorsteinn Már Baldvinsson, er blitt forelagt påstandene i denne saken, med spørsmål fra Fiskeribladet om kommentarer til påstandene. Han har lagt følgende uttalelse ut på Samherjis nettside:
«Vi var veldig skuffet over å høre at Jóhannes Stefánsson, en tidligere administrerende direktør for Samherjis virksomhet i Namibia, ser ut til å ha vært involvert i tvilsom forretningspraksis og muligens viklet Samherji inn i aktiviteter som kan være ulovlige», sier Thorsteinn Már Baldvinsson, administrerende direktør i Samherji.
Fikk sparken
Han sier videre at:
«Jóhannes Stefánsson fikk sparken fra sin stilling i Namibia i 2016 på grunn av vanstyre og uakseptabel oppførsel. Nå har han innrømmet å ha drevet med ulovlig virksomhet mens han administrerte Samherjis datterselskaper i Namibia».
Baldvinsson sier videre at inntil nylig hadde Samherji «ingen kunnskap om omfanget og arten av Jóhannes Stefánssons forretningspraksis, og det er usikkert om de virkelig var slik han beskriver den».
Engasjert advokatfirma
Han opplyser at Samherji har engasjert det internasjonale advokatfirmaet Wikborg Rein i Norge for å undersøke aktivitetene i Namibia. Baldvinsson forteller at funnene i undersøkelsen vil bli gjort tilgjengelig, så snart de foreligger.
«Vi er dypt sjokkerte over at Johannes Stefánsson ikke bare innrømmer å være involvert i ulovlig virksomhet, han kommer nå også med anklager mot kolleger. Dette er ikke slik vi driver våre forretninger. Dette er ikke Samherji. Vi bestreber alltid å handle i samsvar med gjeldende lover og regler, sier Thorsteinn Már Baldvinsson.