Den engelske avisen The Guardian melder i dag, mandag, at den britiske sjefforhandleren David Frost møtte EUs sjefforhandler Michel Barnier søndag ettermiddag for å diskutere de siste EU-forslagene om fiskeri. De var enige om at noen gjenstående spørsmål skulle besvares i dag - og det gir noe håp om fremgang i forhandlingene, skriver den britiske avisen.

Den britiske helsesekretæren, Matt Hancock, sa at samtalene hadde sporet av i de siste dagene etter at EU «hadde stilt noen urimelige krav» til fiskeriene. Han har fortsatt håp om en avtale før jul, forutsatt en bevegelse på EU-siden.

Stor avstand

Et annet britisk nettsted, RTÉ News, melder at elleve timers samtaler om en endelig fiskeriløsning mellom EU og Storbritannia, skal ha vært «ekstremt vanskelige».

Medlemslandene i EU skal ha da vurdert EUs siste tilbud, som er et 25 prosent kutt i verdiene på fiskekvotene til EU-fartøyer, inkludert irske fartøyer, i Storbritannias farvann. Et tilbud verdt 160 millioner euro (nær 1,7 milliarder kroner) som vil bli overført til den britiske fiskerinæringen.

Storbritannia skal ha presset på for mer enn det dobbelte, om lag 60 prosent av fisken fanget i Storbritannias farvann.

Vurderer byrdefordeling

De åtte kyststatene i EU har gjort en vurdering av hvor stort tap en løsning vil påføre europeiske fiskersamfunn. De har også diskutert byrdefordeling de siste ukene, i et forsøk på å sikre at ingen medlemsland lider mest.

Det har vært intense kontakter mellom EUs forhandlingsteam i Brussel og høytstående tjenestemenn i nasjonale hovedsteder, melder RTÉ News.

Ifølge tall sett av nettstedet vil Barnier-tilbudet, som sies å være endelig, bety et kutt i makrellbestandene til en verdi av 47 millioner euro, mens det vil bli et kutt på 12 millioner euro i fiske av tunge, åtte millioner euro for sild og fem millioner euro for reker.

Tre års utfasing

Storbritannia skal også ha krevd at EU må inn i årlige forhandlinger for å utarbeide tilgang til britiske farvann og kvoteandeler, etter en fase på tre år. EUs opprinnelige tilbud var ti år, men de skal nå ha gått med på å strekke seg til en fase på seks år.

En diplomat har fortalt RTÉ News at samtalene var «ekstremt vanskelige» og kunne fortsette også i dag. En annen tjenestemann har sagt at hvis det siste tilbudet ble akseptert av Storbritannia, ville samtalene kunne avsluttes.

Ønsker status quo

Den irske fiskerorganisasjonen, Killybegs Fishermen's Organization (KFO), har bedt regjeringen om å «respektere forpliktelsen» som lå i Barniers opprinnelige forhandlingsmandat. Den gikk inn for å bevare status quo i Storbritannias farvann, der EU og Storbritannia deler opptil 100 fiskebestander.

KFOs administrerende direktør Seán O'Donoghue sier at innsatsen for å holde fiskeriene høyt oppe på listen i EUs handelsforhandlinger, nå var «i alvorlig fare».

O'Donoghue mener en avtale, slik den for ser ut nå, vil sterkt berøre den irske sjømatsektoren som direkte omfatter mer enn 16.000 arbeidsplasser og er verdt mer enn 1,2 milliarder euro årlig i den irske økonomien.

Ødeleggende

«Vi ønsket å unngå en» no-deal -situasjon, men avtalen som nå blir foreslått er like dårlig», sier han og trekker frem det han ser som ødeleggende kutt i fangster av pelagisk, skalldyr og hvitfisk.

«Dette er kjipt, og hvis den irske regjeringen ikke stiller opp for fiskerne og respekterer den skriftlige avtalen som ble gjort under de vanskelige Brexit-forhandlingene, vil den undertegne dødsdommen for en industri som har bidratt så mye til kystsamfunnene. Fiskerne våre må beskyttes ettersom de risikerer liv og lemmer for å skaffe fersk mat i det mest ugjestmilde miljøet på jorden», sier han ifølge RTÉ News.