Det var da austevollfiskerne skulle debattere et forslag til vedtak om Tveteråsutvalgets utredning, at sønn Christian Halstensen havnet i klinsj med sin far Inge Halstensen. Sønnen etterlyste en god forklaring på hvorfor fiskerne skulle forsvare at en «fiskereid flåte». Faren ga han svar.

«Kvotebaroner»
– Jeg er enig i at grunnprinsippene i deltakerloven bør forsvares, men vi må åpne for en modernisering. Å begrunne en modernisering med at vi skal sikre arverekkefølgen til redere er ikke helt bra.

– Det blir oppfattet som at vi skal forsvare «kvotebaronene». Vi må heller åpne for en diskusjon om hva som er så bra med en «fiskereid flåte», sa sønn Halstensen.

Han mente forslaget som lederen i Austevoll Fiskarlag, Øystein Rabben, hadde utformet ville gi et inntrykk av at austevollfiskerne var redde for at noen utenfra ville angripe fiskeflåten.

– Kanskje har vi den tro at Helge Møgster vil overta alt, spurte han og var ikke overrasket over at en økonom som Tveterås stilte spørsmål ved en så gjennomregulert og beskyttet næring.
Han ønsket derfor et mer åpent vedtak enn at austevollfiskerne skulle sette seg imot enhver endring i deltakerloven.

Fikk svar
En rekke av møtedeltakerne forsvarte deltakerlovens krav om fiskereid flåte, men ville ha en åpning for en smidigere ordning for hvem som skulle få eie ved et generasjonsskifte.
Leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag, som gjestet lokallagsmøtet og holdt innlegg om Tveteråsutvalget, viste til at en fiskereid flåte har bidratt til at fiskerne har oppfylt en samfunnskontrakt, der verdiene har bli værende i kystsamfunnene. Noe som ikke ville vært mulig uten en lokal tilknytning, mente han og viste til en motsatt utvikling i fiskeoppdrett.

Mest imøtegått ble imidlertid sønnen av faren, som viste til en utvikling i Austevoll med sterke redere som har utviklet fiskeflåten ut fra kunnskap og erfaring, samt pågangsmot i tider andre kystsamfunn rundt Austevoll vendte seg mot Bergen, da silda forsvant i 1960-årene.

– De som skal gjøre jobben på havet må ha kompetanse og nærhet til fiskebåtene. Det finner du bare i distriktene, sa Inge Halstensen og viser til store fiskebåtrederier i Bergen i 60-årene som er borte på grunn av at de ikke var fiskereide.

«1950-talls»
Til farens forsvar for en fiskereid flåte, hevder Christian Halstensen at dette er 1950-talls argumentasjon, som ikke passer i dagens situasjon. Han mener det er vanskelig å forsvare at rederne i Austevoll skal ha en eksklusiv rett til å eie fiskebåter, samtidig som de vil slippe til nye generasjoner i rederiene som ikke er aktive fiskere. Han peker også på lite samsvar mellom liv og lære i at fiskebåteierne i kommunen vil beskytte sitt eierforhold, men ønsker å ta vekk regler som sikrer at det er en flåte i andre av landets regioner.

– Når det gjelder bindingene for fiskebåter i Nord-Norge, ønsker vi å fjerne dem. Hvorfor er det ikke samme argumenter som framføres når det er snakk om å beholde det som sikrer våre privilegier, spurte Christian Halstensen, men fikk lite gehør på fiskarlagsmøtet.

– Hør på far din. Det er for sent å angre når det allerede er åpnet for andre å eie fiskebåter, svarte Mons Eivind Troland, nestleder Austevoll Fiskarlag og nestleder Fiskarlaget Vest.

Far og sønn havnet i klinsj om deltakerloven