Sjømannsforbundet har jobbet en stund med å sammenligne kontraktene til norske og utenlandske fiskere om bord i autolinebåten «Kamaro». Båten eies av Vestkapp Fiskeriselskap som er heleid av Ervik Havfiske. Stig Tore Ervik er konsernsjef i Ervik-konsernet, mens nestleder Arild Aarvik i Norges Fiskarlag er styremedlem i Ervik Havfiske. Ervik-familien er største eier i Ervik Havfiske og Aarvik kontrollerer cirka 21 prosent.

To forskjellige kontrakter

Fiskeribladet sitter på to kontrakter. Den ene viser at en norsk fisker får brutto forskudd på 35.000 kroner og sin andel av delingsfangsten (lott). Andelen er på 50 prosent for mannskapet. Den andre viser at en østeuropeisk fisker får 20.000 i forskudd, 800 kroner dagen og 80 kroner per tonn fisk.

UTENLANDSK: Kontrakt med en østeuropeisk fisker på Ervik-båt.
NORSK: Kontrakt med en norsk fisker om bord i «Kamaro».

– Dette er både sosial dumping og diskriminering på grunn av nasjonalitet. Det er en vesentlig forskjell i lønn, sier advokat i Sjømannsforbundet Terje Hernes Pettersen til Fiskeribladet.

Stig Tore Ervik sier at dette neppe kan kalles sosial dumping.

– Viser det seg at vi har gjort feil – så vil vi selvsagt rette opp det. Noen turer kommer faktisk de utenlandske fiskerne bedre ut på oppgjøret enn de norske fiskerne, sier Ervik.

Advokater skrev lærebok

Hernes Pettersen skrev læreboken Skipsarbeiderloven med kommentarer, sammen med advokat Roald Engeness og to andre jurister. Det er ikke ulovlig å avtale ulik lønn for fiskere eller sjøfolk. Men å skille på nasjonalitet kan være diskriminerende og derfor ulovlig.

Advokat Terje Hernes Pettersen i Sjømannsforbundet Foto: MARITIM LOGG

Advokat Roald Engeness mener også at det blir feil å gi ulik lønn basert på nasjonalitet. Også han er veldig klar på at de forskjellige kontraktene på Ervik-båten «Kamaro» vitner om sosial dumping og diskriminering.

– Det er avtalt langt høyere forskudd for den norske fiskeren enn den utenlandske. Det er helt ulike betingelser i disse to kontraktene. På denne måten går en større andel av delingsfangsten til rederiet. Det er kun rederiet som tjener på diskriminering og sosial dumping. Hva gjør Norges Fiskarlag med dette, spør advokat Engeness.

Advokat Roald Engeness Foto: PRIVAT

Gjelder også fiskere

I Skipsarbeidslovens kapittel 10 er det et forbud mot diskriminering.

– Det er helt på det rene at reglene også gjelder for fiskere. I Lov om likestilling og forbud mot diskriminering er det også forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Det foreligger brudd på loven ved å gi utenlandske fiskere andre vilkår enn norske fiskere, sier Engeness og fortsetter.

Sosial dumping
  • Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstagere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstagere. Begrepet er altså ikke begrenset til spørsmål om lavere lønn for samme type arbeid.

– Dette er sosial dumping og diskriminering. Det er helt uholdbart. Det ene er at det går utover norske arbeidsplasser. Det er kapitaleierne som stikker av med fortjenesten som skulle gått til norske fiskere. Og en russer får gjerne bare halvparten av det en norsk fisker ville tjent. Russerne får lavere hyre og lott, men det kan likevel være god lønn ut fra nasjonale forhold. Men det er ikke slik man skal gjøre det, sier han.

Krever erstatning

– Vil Sjømannsforbundet ta Ervik-saken til Diskrimineringsnemden?

– Vi har ikke truffet en beslutning i forbundsstyret ennå, men vi følger sakene om diskriminering. Vi har brakt inn en sak for Diskrimineringsnemden. Rederiet til krabbebåten «Prowess», der en polakk fikk halve lønnen av det nordmenn fikk. Vi krever en erstatning på 608.000 kroner fra «Prowess»-rederiet. Det gjelder to fiskere. De utenlandske fiskerne er de svake partene og har ikke noen stort apparat bak seg. Diskriminering på grunn av nasjonalitet er ikke lov. Det er et ganske alvorlig lovbrudd og brudd på menneskerettighetene. Det er urovekkende at det stadig avdekkes slike tilfeller med stadig kortere mellomrom, sier Hernes Pettersen til Fiskeribladet.

KONTROLLØR: Inspektør Erlend Hansen i Sjømannsforbundet mener Ervik Havfiske diskriminerer utenlandske fiskere. Foto: FRODE ADOLFSEN

Bergensselskap eier «Prowess»

Krabbebåten «Prowess» er eid av bergensselskapet Ocean Venture as og kontrolleres av John Olav Økland og Karl Håkon Økland. Rederiet benekter ifølge nettstedet Fri fagbevegelse at det driver forskjellsbehandling og diskriminering.

– Vi mener «Kamaro»-saken er sosial dumping og diskriminering på linje med «Prowess»-saken som behandles i Diskrimineringsnemden. Forbundet er helt avhengig av at man vet om slike saker for å gå inn i dem. Fiskere som har dårlige betingelser og er diskriminert må kontakte oss og legge frem sine kontrakter. Vi mistenker at mange utenlandske fiskere kan ha store summer til gode hos norske fiskebåtredere, sier inspektør Erlend Hanssen i Sjømannsforbundet.

Ervik Havfiske Gruppen
  • Ervik havfiske ble etablert 18. desember i 1987, og holder til på Stadlandet.
  • Rederiet regnes for å være et ledende linebåtrederi og er blant de største når det gjelder fangstverdi. Hovedproduktet er sjøfrossen linefanget fisk
  • Gruppen består av 30 selskap som i samarbeid drifter og betjener den store linebåtflåten. Gruppen fisker også etter tannfisk i Antarktisk. Rederiet er også engasjert i vaktfartøy innen offshore, verksted og forsyning.

Rederen er overrasket

STØRST: Stig Ervik har bygget Ervik Havfiske til verdens største autolinebåtrederi og bruker vekst og lønnsomhet til nærings- og samfunnsbygging på Stadlandet. FOTO: HELLE FROGNER Foto: Helle Frogner

Stig Tore Ervik i Ervik Havfiske er overrasket over påstandene om sosial dumping og diskriminering av utenlandske fiskere.

– Vår forståelse er at dette neppe kan kalles «sosial dumping». Viser det seg at vi har gjort feil – så vil vi selvsagt rette opp det, sier Ervik til Fiskeribladet.

Arild Aarvik sier til Fiskeribladet at han aldri har deltatt i utarbeidelsen av mannskapskontrakter. Han har også sluttet som viseadministrerende direktør i Ervik Havfiske.

Ikke lett å skaffe norske fiskere

– Hvorfor bruker dere utenlandske fiskere?

– Vi bruker utenlandske fiskere fordi det ikke alltid er lett å skaffe norsk arbeidskraft – og vi har god erfaring med russisk mannskap. De mannskapene som er her – har vi hatt et godt arbeidsforhold til over lengre tid. Flere har jobbet i vårt selskap i snart 20 år, sier Ervik.

– Hvor mange utenlandske fiskere er engasjert hos dere?

– I Vestkapp Fiskeriselskap er det ansatt 23 norske fiskere og seks utenlandske. Det er tre utlendinger på hvert skift.

Hvorfor lavere lønn?

– Hvorfor har utlendinger/østeuropeere mye lavere lønn fra dere enn norske fiskere?

– Utlendinger /østeuropeere har litt lavere lønn fordi vi har ansatt noen av dem gjennom et utenlandsk bemanningsselskap der vi betaler for tjenester som for eksempel informere angående utreise og ordne visum til mannskapet. De har etter eget ønske en annen lønnsstruktur. Mannskapet har garanti-betaling hver dag om bord – inkludert bonusordning for hvert tonn fisk. Dekket mat, reiser, pluss dekket deler av arbeidsklær for hver tur. Denne avtaleformen gjør at for noen turer kommer faktisk de bedre ut på oppgjøret enn de norske fiskere, sier Ervik.

Vil ikke ut med norsk fiskerlønn

Han har fått mannskapssjefen til å sette opp et eksempel på en kontrakt som de har.

– Rederiet gir en garanti til mannskap om minimum lønn, den er nå på 1000 kroner per dag, 30.000 per måned. I tillegg er det utbetalt bonus per tonn, fiskeriet kan variere fra fem til 15 tonn. Dette kan utgjøre 15.000 til 45.000 kroner per måned i tillegg til garantien. Vår forståelse er at dette neppe kan kalles «sosial dumping», sier Ervik.

På spørsmål fra Fiskeribladet om vi kan få et tilsvarende regnestykke for en norsk fisker er svaret følgende: «Når det gjelder informasjon knyttet til spørsmål 3 er vårt svar at dersom Fiskeribladets angivelige eksperter i spørsmålsstillingen konkluderer med kraftuttrykkene «ulovlig diskriminering og sosial dumping», må det forutsettes at Fiskeribladet har fått beregningsgrunnlaget for norske fiskere. Altså selv ha et sammenligningsgrunnlag», skriver Ervik i en epost.

Arbeidsvisum

– Har dere tariffavtale?

– Ja på den måte at for utenlandske fiskere bruker vi kontrakter som blir signert før hver arbeidsperiode. Den aktuelle russiske fiskeren tar kontakt med oss og hører om han eller hun kan få arbeid. Når den kontakten er opprettet – sender vi et arbeidstilbud til den aktuelle fiskeren. Deretter må vi ha en anbefaling fra NAV der de bekrefter at vi har behov for å få en russisk fisker hit til Norge. I arbeidstilbudet står det hva fiskeren skal ha i minstelønn 33.000 per måned. Det er dette UDI mener de skal/bør ha i forhold hva lønnsbetingelsene er i landet de kommer fra. Når den russiske fiskeren har mottatt arbeidstilbudet pluss anbefalingen fra NAV – går fiskeren til konsulatet eller ambassaden og sender inn søknad om arbeidsvisum.

– Er dere imot at fiskerne får organisere seg?

– Absolutt ikke. Vi oppfordrer og hjelper fiskerne til å melde seg inn Norges Fiskarlag for at de skal få de rettighetene som de har krav på, sier Ervik.

Tilsvar fra Ervik

Rederiet har fått hele saken til gjennomlesing og kom med følgende tilbakemelding: «Reportasjen viser at Fiskeribladet, deres journalister og selektivt valgte «kilder» ikke har kunnskap om norsk fiskerinæring og systemer for avlønning og kompensasjon. Det er til syvende og sist sjefredaktørens ansvar å distribuere en så kunnskapsløs – mangelfull – og feilaktig «sak» – som dere kaller det. Vi ønsker å gjøre redaktøren oppmerksom på at han ved å trykke dette bidrar til feilinformasjon ovenfor sine lesere», skriver Stig Tore Ervik i en epost, uten å utdype hva som er feil i saken.