I løpet av tiden laksen hadde sensorer, ble merden avluset tre ganger. Da fikk forskerne nye data om fiskens oppførsel.
- I begynnelsen av trengingen gikk svømmeaktiviteten til fisken opp, og økte på til fisken ble pumpet opp i avlusningssystemet og over i ny merd, forteller forsker Martin Føre ved Sintef Ocean.
Prøvde ut telemetri
Sensorene logget svømmeaktivitet og hvor dypt fisken stod. Det som overrasket forskerne, var at det tok flere dager før svømmeaktiviteten ble normal igjen.
- Vi ser at effekten av en avlusing varer lenge etter, fisken har et etterslep, sier forsker Kevin Frank ved Sintef.
- Hvordan tolker dere det, var fisken stresset?
- Det er nærliggende å tro det. Det bryter opp fra forventet atferd, og er en betydelig endring.
Dette forsøket ble gjort i prosjektet Laksit, som var støttet av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Forskerne ville blant annet finne ut om metoden telemetri kunne gi ny kunnskap om fisken.
- Telemetri er kort fortalt at vi opererer inn en liten elektronisk enhet i fisken som inneholder sensorer og et akustisk modem. Modemet gjør data fra sensorene om til lydbølger som sendes ut i vannet. En akustisk mottaker som er fastmontert på anlegget plukker opp lydsignalene, og dekoder disse til data som sendes til et datalagringsmedium. På den måten kan vi overvåke fisk trådløst i merden, sier Føre.
Les også:
21 fikk elektriske merker
De to har jobbet med telemetri lenge, og ville bruke dette til å se hvordan laksen responderer på trenging og avlusing.
- Vi måtte finne ut hva vi skulle måle på fisken. Det er mulig å sette inn sensorer, men det bør ikke være for mange eller for komplisert. Vi landet på svømmeaktivitet og dybdebevegelser. Dermed ble fisken utstyrt med dybdemåler og akselerometer, sier Føre.
21 fisk fikk elektroniske merker. Noe av det som var viktig, var å finne ut om denne metoden faktisk virker. Neste skritt er finne ut mer om hva målingene som gjøres viser.
- Vi fikk et nytt prosjekt i høst, som kom rett ut fra dette. Vi så at vi hadde spennende resultater, men visste ikke hva de betyr. Nå skal vi prøve å samle denne typen data samtidig som vi måler fysiologisk tilstand på fisken i lab. Det kobler vi opp mot atferdsresponsen vi kan måle i merden. Dermed kan vi finne ut hvordan fisken faktisk har det, sier Føre.
Det vil si at forskerne blant annet ønsker å bli sikre på om økt svømmeaktivitet under operasjoner som trenging faktisk betyr at fisken er stresset eller ikke.
- Vi snakker ofte om precision fish farming, der oppdretterne kan bruke teknologi og automasjon til bedre å observere, tolke og beslutte. Skal du ha online tilgang til respons og vite hvordan du skal trenge fisken, må vi først lære om prosessen, sier Frank.
Laksit
- Det fulle prosjektnavnet er «Teknologi for nye datatyper og informasjon som beskriver situasjon og tilstand hos laksefisk i kommersielle merder».
- Prosjektet ble ledet av Sintef Ocean, og har fått 2,7 millioner kroner i støtte av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
- Laksit-prosjektet er avsluttet, men forskningen videreføres i et nytt prosjekt, kalt Salmon Insight.
Stor interesse
Det nye prosjektet har fått navnet Salmon Insight, og skal kobles opp mot et annet prosjekt, Crowdguard, der
.
- Disse prosjektene er kompletterende. I det første handler det om å forstå hva målingen betyr, mens Crowdguard utvikler utstyr for å fange data underveis.
Forskerne ser for seg at sensorer i en liten andel av fisken, sammen med annet utstyr som kamera eller ekkolodd, til sammen kan gi informasjon om laksen har det bra.
- Hvis man kombinerer data på en lur måte, holder det med et mindre antall som blir merket med sensorer, sier Frank.
Interessen fra næringen har vært stor.
- Det er noe med at du øker skalaen på merden, det blir mer fisk. Teknologien har potensial til å observere hvordan individuell fisk har det i en så stor gruppe. Det rimer med hvordan folk tenker når det gjelder håndtering av dyr: Man bør følge med på hvordan dyrene har det, sier Føre.
