«European Green Deal» er en ny strategi fra Europakommisjonen for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Strategien er omfattende og innebærer en rekke pakker av politiske tiltak, som også vil føre til omstilling innen norsk næringsliv.
Green Deal er inspirert av New Deal – som er navnet på USAs president Franklin Delano Roosevelts reformprogram, tiltakspakker og motkonjunkturpolitikk på 1930-tallet.
På dansk oversettes Green Deal med «Den europeiske grønne pakt».
– Hvis folk i sjømatnæringa ikke kan det allerede, må de lære deg et nytt ord, nemlig «taksonomi». Det vil nemlig være ett av de kraftfulle virkemidlene som EU vil bruke for å nå miljø- og klimamålene, sier Geir Ove Ystmark til IntraFish.
Han er administrerende direktør i sjømatnæringas største bransjeorganisasjon, Sjømat Norge.
Regelverk for grønn finans
EU er i ferd med å utarbeide et klassifiseringssystem for bærekraftig virksomhet. Målet er å flytte gigantiske mengder kapital inn i virksomhet som skal hjelpe EU til å bli klimanøytralt. Det skal skje gjennom objektive definisjoner av hva som er grønt og ikke.
– I Norge og i sjømatnæringa har vi ennå ikke hatt merkbart fokus på taksonomien. Blant selskapene er det vel egentlig kun noen børsnoterte aktører som så langt har engasjert seg. Bak ordet taksonomi skjuler det seg en finansiell merkeordning som sterkt kommer til å påvirke finansplasseringer, risiko og rangering av selskap. Taksonomi er rett og slett et virkemiddel for å stimulere til grønne investeringer. Taksonomi skal bidra til at kapital flyttes til de næringer og bedrifter som bidrar positivt når det gjelder miljø og klima, sier Ystmark.
Seks bærekraftsområder
EU skal utvikle kriterier knyttet til seks ulike bærekraftsområder.
Kriteriene for to som gjelder klimaendringer, er allerede ferdig utviklet og skal tre i kraft i 2021.
– Disse kriteriene skal bidra til at vi når klima og miljømålene. De skal sørge for at bedriftene gjør mer av det som er bra, og mindre av det som kan være skadelig, sier Ystmark.
Grønnvasking, objektivitet og følelser
Han viser til oljeanalytiker Christian Yggeseth i Danske Bank. Analytikeren har uttalt til Dagens Næringsliv at kriteriene er utformet slik at de faktisk treffer.
– Dermed blir grønnvaskede selskap gjennomskuet. Det er også et viktig mål for EU. EU vil redusere omfanget av grønnvasking og fremme de selskap som faktisk iverksetter tiltak som gir effekt, sier Ystmark.
Han framhever at taksonomien baserer seg på objektive og faglige kriterier, ikke synsing og følelser.
Sjømat som klimatiltak
Taksonomien på klima fokuserer sterkest på bransjer som landbruk, energi, transport, avfallshåndtering, bygg og anlegg, samt industriproduksjon. EU har startet med de næringer og virksomheter som kan gi de største klimakuttene.
– Sjømat har lave utslipp av klimagasser. Å spise og produsere mer mat i havet er i seg sjøl et viktig klimatiltak. Derfor har ikke sjømat vært blant de næringer som allerede er klassifisert, sier Ystmark.
Men han legger til at mer kan gjøres når det gjelder bruk av fornybar energi innen fiskeri og oppdrett.
Brasil er ikke Brasil
– Men det største klimaavtrykket fra havbruk kommer fra produksjon av ingredienser til fiskefôr. Men det er også behov for en mer nøktern debatt rundt vegatbilier. Soya er ikke bare soya. Brasil er heller ikke bare Brasil. Basert på slagord må vi ikke ende opp med å kutte ut bønder som driver bærekraftig. Det er ulike måter å produsere soya på, måter som gir ulike fotavtrykk.
På dette området mener han at EUs tilnærming vil være bedre. Det vil bidra til at produsentene måles på det faktiske miljøavtrykket, og ikke på tabloide overskrifter.
Ystmark mener imidlertid at Norge i sterkere grad må satse på å utvikle alternative fôr-råvarer.
– Vi må bygge en ny industri i Norge på høsting og dyrking av alger, bakterier og plankton. Allerede omsetter norsk tang- og tare-industri for 1,7 milliarder kroner i året. Det er en spe begynnelse.
Sjømat Norge tok derfor initiativ til et løft for dette arbeidet like før jul, sammen med Bellona, produsentene av fiskefôr og flere produsenter av fôrråvarer.
Vann- og havressurser
Ystmark viser til at EU i 2021 skal utarbeide kriterier for bruk og vern av vann- og havressurser.
– Hvordan kriteriene utformes på dette området, vil bli viktig for oss. Men med det vi vet om sjømatnæringa i Norge, tror vi taksonomien vil bidra til at vår næring får sterke stimuli til bærekraftige investeringer, sier Ystmark.
Sjømat Norge er glad for at Nærings- og fiskeridepartementet framover skal engasjere seg sterkere i EUs grønne pakt. Allerede er Finansdepartementet på banen, sammen med Klima- og miljødepartementet.
Kritisk til havbruk
For to uker siden kjørte Dagens Næringsliv en sak om Danske Bank-analytiker Yggeseth. Sammen med kollega Håkon Hjelstuen hadde han gått gjennom alle selskapene på Oslo Børs og undersøkt hvilke følger EUs nye regelverk for grønn finans ville få for dem.
– Når det gjelder fiskeoppdrett, er ting litt i det blå foreløpig, meldte avisen.
EU har som nevnt ikke definert kriterier for fiskeri og havbruk ennå, men de to analytikerne mener at oppdrett i åpne mærer i sjø trolig vil komme dårlig ut. De nevner påvirkning på villaksbestanden, bruk av leppefisk, flyfrakt til sluttkunden og utilfredsstillende kontroll med utslipp.
De trodde landbasert oppdrett ville komme vesentlig bedre ut.
Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge parerte med at det er et godt tegn at kriteriene for havbruk ikke er bestemt ennå, fordi EU i første omgang har tatt for seg virksomhet med størst klimaavtrykk.
– Det er i seg sjøl et bilde på at sjømat er klimavennlig matproduksjon, uttalte kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen til avisen.
Han pekte på en studie som viser at sjøbasert oppdrett per i dag har lavere klimaavtrykk enn landbasert. Sjøl om gapet vil bli redusert, er det derfor «underlig» å konkludere nå med at landbasert oppdrett vil komme bedre ut, sa Horjen.