Dobling på reker: Neste år kan flåten fiske mer enn dobbelt så mye som i år

Det internasjonale havforskningrådet ICES tilrår at rekefisket i Barentshavet ikke overskrider 150.000 tonn i 2020. Det er mer enn en dobling fra rådet som gjelder inneværende år.

– For 2019 var rådet på 70.000 tonn, så dette er en markant økning, sier forskningssjef Carsten Hvingel i Havforskningsinstituttet (HI), i en pressemelding.

Godt nytt

I november samlet en internasjonal gruppe rekeforskere seg på HI i Tromsø, for å gjøre bestandsvurdering av rekebestandene rundt Nord-Atlanteren. Det de fant ut, er til dels gode nyheter.

– Mens rekebestanden i Vest-Atlanteren i en årrekke har vært på vikende front, ser vi at bestanden i Barentshavet er i klar fremgang, sier Hvingel.

– Siden årtusenskiftet har fallende rekepriser og godt alternativt fiske ført til at rekefangstene har dalt. Men nå er rekefisket på vei oppover igjen, forklarer forskningssjefen.

– Rom for å fiske mer

Årsaken til at rådet dobles for 2020, skyldes at fangstene de siste ti årene har vært relativt lave, kombinert med at modellberegninger samtidig har vist at det har vært et potensial for høyere fangster.

– Først i 2018 og 2019 har fangstene tatt seg opp, og det har skjedd samtidig med at bestanden har økt. Samlet sett gir det rom for å anbefale kvoter i praksis, som er i tråd med det modellene i teorien viser at er mulig å ta ut, forklarer forskningssjefen.

Sammensatt

Hvingel påpeker at det ikke er mulig å peke ut enkelte begivenheter i økosystemet som årsak til dette.

– En kunne spekulere i at færre torsk i Barentshavet har betydd at færre reker har endt opp i torskemager, men samtidig er torskens foretrukne føde, lodde, på et lavt nivå, hvilket skulle bety at torsken må spise flere reker for å kompensere. Så det er ingen enkle svar her, sier han.

Forskeren forklarer at oppgangen en ser akkurat nå kommer nok til å justere seg litt ned igjen i årene som kommer.

– Vi må nok forvente at fremtidige kvoteanbefalinger vil ligge noe lavere. Men når alt kommer til alt, så ser vi et bilde av en rekebestand som har det bra og som er beskattet bærekraftig, avslutter Hvingel