Fiskeribladet har avdekket at flere hundre tonn kongekrabbe eksporteres ut av Norge hvert år, der opprinnelsen er ukjent.
– For meg er det sjokkerende å se størrelsene på avvikene som Fiskeribladet har avdekket i fangst- og eksporttallene for kongekrabben. Det burde være i hele forvaltningens interesse å komme til bunns i denne saken for å sørge for mer bærekraft i sjømatnæringen, sier Kriss Rokkan Iversen til Fiskeribladet.
Hun er nestleder i Miljøpartiet De Grønne og reagerer på at Tolletaten har valgt å hemmeligholde eksporttallene for hver enkelt eksportbedrift, som sender kongekrabbe ut av landet. Spesielt siden regjeringen så sent som i oktober 2018 forpliktet seg internasjonalt til å vise større åpenhet rundt fangst, omsetning og eksport av viltfanget sjømat.
Reagerer på store mørketall
Fra 2016 og frem til 2019 har Fiskeribladet avdekket at så mye som 700- 800 tonn kongekrabbe eksporteres ut av landet hvert år, uten at det kan spores hvor kongekrabben egentlig kommer fra.
I 2019 alene eksporterte Norge 2500 tonn kongekrabbe, til tross for at bestandskvoten i fjor bare var på 1500 tonn. Et tilsvarende fangst-eksportavvik er tidligere avdekket på torsk, der en-femtedel av hver torsk som går ut av landet, er av ukjent opphav.
Kriss Rokkan Iversen mener fangstavvikene er svært problematisk for sjømatnasjonen Norge
– For kongekrabben virker det å være et ikke-sporbart kvantum som tilsvarer opp mot 60 prosent av kvotegrunnlaget for kongekrabben. Dette har konsekvenser både for bestanden, gjennom et høyere uttak, i tillegg til at det virker å foregå en ulovlig omsetning av kongekrabbe, estimert av Fiskeribladet til en markedsverdi på 400 millioner kroner, sier Rokkan Iversen.
Vil ikke slippe eksporttallene
Etter forslag fra Norges Råfisklag, ønsker flere aktører nå at Tolletaten gjør eksporttall på bedriftsnivå offentlig, slik at det skal bli lettere å finne ut hvordan ulovlig fanget kongekrabbe kan ha kommet inn i verdikjeden før eksport.
Tollvesenet har så langt sagt nei, og har også avvist Fiskeribladets begjæring om å få innsyn i eksporttallene til kongekrabbeeksportørene.
Fra før har både Senterpartiet og Norges Sjømatråd støttet Råfisklaget i forslaget om å få eksporttall på selskapsnivå offentliggjort - for å lettere kunne spore hvor avviket har oppstått.
Saken er nå til anke hos Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
MDG mener eksporttallene må offentliggjøres
Rokkan mener det vil bli vanskelig å få full oversikt over den ulovlige omsetningen av kongekrabbe, om ikke også Tolletaten tvinges til større åpenhet om eksportkvantumet på viltfanget sjømat.
– Det er interessant å se hvor stor forskjell det er i åpenhet i de forskjellige instansene. Hva er vitsen med åpenhet i fangstleddet, hvis det ikke er åpenhet rundt eksporttallene, spør Rokkan Iversen retorisk.
Hun mener det vil bli interessant å se hvordan klagen på vedtaket i Tolletaten følges opp av regjeringen.
– Jeg kan ikke se at det skal ha noe å si for konkurransesituasjonen at det offentliggjøres hvor mye hvert selskap eksporterer ut av landet slik at man skal kunne spore volumet tilbake til der det kom fra, mener Rokkan Iversen.
Forpliktet internasjonalt til å åpne opp
Rokkan Iversen mener at regjeringen allerede har forpliktet Norge til større åpenhet, ved å signere København-deklarasjonen i oktober i 2018.
I august 2019 sendte også regjeringen ut en pressemelding der de kunne fortelle at som første latinamerikanske land, hadde Chile sluttet seg til den norsk-initierte deklarasjonen.
– Norge har jobbet mot fiskerikriminalitet i mange år, nå vil vi ha det internasjonale samfunnet og FN på banen. Dersom vi skal bekjempe kriminalitet til havs må vi få internasjonal anerkjennelse for at dette er et problem, sa den daværende fiskeriministeren Harald T. Nestvik i en pressemelding etter signeringen.
Så sent som i november 2019, sikret også Nesvik at Portugal sluttet seg til regjeringen internasjonale storsatsing mot den illegale internasjonale handelen av ulovlig fanget sjømat.
Forplikter også Norge
Kriss Rokkan Iversen påpeker siden det er alleerde er kjent at avvik mellom fangst og eksport ikke begrenser seg til kongekrabbe som art, vil det være i alles interesse at man får avdekket hvordan avviket har oppstått.
Hun mener at når Norge har gått så høyt på banen som å initiere en internasjonal deklarasjon mot fiskerikriminalitet, så forplikter det også Norge.
– I deklarasjonen Norge har initiert, forplikter også Norge seg til nettopp transparens og åpenhet i både fangst-, omsetnings- og eksportleddet. Signeringen bør derfor også ha betydning for statens forvaltningsledd, mener nestlederen i MDG.
Hemmelighold om eksport – kan stride mot deklarasjonen
Rokkan Iversen mener at om Norge har ambisjoner om å gå foran som et godt internasjonalt eksempel i bekjempelse av fiskerikriminalitet, så er det nødvendig å begynne med feie for egen dør.
– Signeringen forutsetter en større åpenhet på alle nødvendige nivåer, inkludert Tolletaten, bemerker Rokkan Iversen som føyer til:
– Regjeringens behandling av klagen på innsyn i eksporttallene på selskapsnivå, vil kunne gi oss viktig avklaring om Tolletaten praktiserer sitt regelverk på en måte som er i strid med utgangspunktet til konvensjonen.
