Etter flere års arbeid med prosjektet «Krafttak for kysttorsken» i ytre Oslofjord, har forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) nå overlevert en rapport om sine funn til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.
Sterk tilbakegang
Høyt fiskepress gjennom de siste 100 år, den teknologiske utviklingen siden 1950-tallet, og store miljøutfordringer i fjorden, er viktige årsaker til at flere fiskearter har hatt en sterk tilbakegang i Oslofjorden og indre Skagerrak, konkluderer forskerne med.
Langvarig bunntråling har også hatt en negativ innvirkning på fiskens leveområder.
Forsker Even Moland ved HI har siden 2017 ledet arbeidet i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker. Prosjektet «Krafttak for kysttorsken» er en felles satsning hvor Havforskningsinstituttet, Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker, Vestfold/Telemark- og Viken fylkeskommuner, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Fiskarlaget og Småfisker’n er med.
Bakgrunnen for at prosjektet ble initiert er at at kysttorsken er på et historisk lavmål, og fiskebestander som lyr, sei, hvitting og torsk er sterkt reduserte i Ytre Oslofjord.
I rapporten gis det klare anbefalinger om hva som bør gjøres videre. Moland oppsummerer hovedpunktene slik:
- Skal Oslofjorden reddes som fiskeproduserende fjord, må betydelige områder stenges for bunntråling.
- Landbruket og kommunene må redusere sine miljøskadelige utslipp til vassdragene på Østlandet og til Oslofjorden.
- Det er nødvendig med en mer aktiv, stedtilpasset fiskeriforvaltning, slik at beskatningen ikke overstiger produksjonsgrunnlaget, samt at funksjoner i økosystemet gjenopprettes gjennom restaurering av bred alders- og størrelsessammensetning.
- Omfanget av tekniske inngrep og utbygginger må reduseres, utslipp av miljøgifter til fjorden må elimineres, og eksisterende forekomster av miljøgifter i sjøbunnen bør saneres i henhold til beste tilgjengelig kunnskap.
Gradvis utfisking
- Mangel på stedstilpasset fiskeriforvaltning har ført til gradvis utfisking av lokale bestander. Tap av eldre og større individer av toppredatorer har resultert i et fiskesamfunn som domineres av mindre arter, forteller Moland i en pressemelding publisert på HIs nettsider.
Med fiskespisende toppredatorer, menes arter som for eksempel torsk, sei og lyr.
Det står foreløpig ikke så galt til at fisk ikke kan leve og trives i ytre Oslofjord, men forvaltningen må ta høyde for at bestandene er mer lokale enn en har trodd tidligere.
Rapporten sier det fremdeles er livsgrunnlag for torsk og andre sterkt reduserte fiskebestander i ytre Oslofjord.
Men gjenoppbygging og restaurering forutsetter at nødvendig tiltak settes i verk, peker rapporten på.
Ikke selens feil
I prosjektet har forskerne også sett nærmere på andre toppredatorer som skarv og sel. Blant annet har en merket sel og fulgt bevegelsene deres over lengre tid, i tillegg til å studere avføringen til steinkobber for å se hvor mye torsk de spiser.
Even Moland forteller at resultatene som oppsummeres i rapporten ikke tilsier at skarv og sel «har skylda», men at de er predatorer som bør være til stede i et intakt økosystem.
