Dagen startet så bra. Jeg følte meg fin og gikk opp til frokost med friskt mot. Men det endret seg fort.
Så her ligger jeg nå i køyen og lider. Det er utrolig godt å ha ei køye å legge seg i når jeg er så dårlig, men det er ikke godt å være så dårlig.
I dag gikk jeg glipp av å fotografere når trålen ble satt ut. Jeg SKAL få med meg når de pumper kolmula om bord. Hvorfor virker ikke balanseplasteret bak øret lenger?
Det er litt av en arbeidsprosess å manøvre alle de tauene som ruller inn og rundt den store trålsporen.
