O'Donoghue som er administrerende direktør i Killybegs Fishermen's Organization, som er tilsluttet European Fisheries Alliance, mener det er på tide å avlive myten om en dårlig avtale for britiske fiskere i EU.

Hatt fordeler

– Storbritannia fortsetter med å fortelle at gjenvinningen av farvann vil gi en dobling av fiskefangsten etter brexit. Det på tide å reflektere over de betydelige gevinstene som Storbritannia har hatt glede av mens de var en del av EU og dens felles fiskeripolitikk, skriver O'Donoghue i et leserinnlegg i The Irish Times.

Han mener det har passet retorikken til den britiske statsministeren Boris Johnson å understreke hvor mye bedre Storbritannia kan gjøre alene, og at det å forlate EU vil være en bonanza for britiske fiskere når det gjelder fiskeriene.

– Vår posisjon er krystallklar. Vi har hele tiden uttalt at vi ikke vil slutte oss til annet enn gjensidig tilgang til fiskerisonen til Storbritannia og EU, samt opprettholde våre kvoteandeler og sikre en bærekraftig forvaltning av bestandene, skriver han.

Avgjørende

O'Donoghue mener dette punktet er helt avgjørende for den europeiske fiskerinæringen.

– Nå er det viktigere enn noen gang at vi ikke nøler. Vi må holde posisjonene og nå en avtale for å fortsette å forvalte bestandene på en bærekraftig måte. En som jobber for alle fiskerne i hele Europa, ikke bare våre tidligere EU-kolleger i Storbritannia, sier han.

Han viser til at European Fisheries Alliance, som ble etablert mindre enn to måneder etter at britene stemte for å gå ut av EU, fremmer interessene til fiskebåter knyttet til nasjonale organisasjoner i Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Irland, Nederland, Polen, Spania og Sverige.

Avhengig av tilgang

Alliansen har mer enn 18.000 fiskere og 3.500 fartøyer som medlemmer, med en årlig omsetning på 20,7 milliarder euro (tilsvarer 225 milliarder kroner – red.anm.).

– Vi har gjentatte ganger uttalt de katastrofale konsekvensene som en manglende avklaring etter brexit ville ha for de tusenvis av mennesker som er avhengige av denne sektoren over hele Europa, skriver O'Donoghue.

Bare i Irland er mer enn 16.000 arbeidsplasser avhengige av fiskeri, som årlig er verdt 1,2 milliarder euro (tilsvarer 11,3 milliarder kroner – red.anm.) for økonomien i landet.

– Mer enn en tredjedel av fangsten vår hentes fra britiske farvann, med enda større andel når det gjelder bestander som makrell og reke. Irske fiskere får henholdsvis 60 prosent og 40 prosent av fangsten av disse to artene i Storbritannias farvann, viser direktør i Killybegs Fishermen's Organization til.

Ønsker status quo

I en analyse av forhandlingene som nettstedet itv.uk har gjort vises det til at av EU-landene er det spesielt Frankrike og Spania, i tillegg til Irland, som ønsker å opprettholde status quo og fortsette å fiske i samme omfang i britiske farvann også etter brexit.

Storbritannia ønsker på sin side å være en uavhengig kystnasjon som selv bestemmer hvem som får tilgang til farvannet og forhandler fiskekvoter hvert år med EU, akkurat som Norge.

Det er et punkt som EU allerede har akseptert at det må finnes en løsning på, ifølge en uttalelse fra EUs sjefforhandler Michel Barnier i juni:

«EU vil ha status quo, Storbritannia vil endre alt. Hvis vi ønsker en avtale, må vi diskutere et sted mellom disse stillingene.»

Samtaler om dette har knapt kommet lenger siden sommeren, ifølge itv.uk, som mener fisk nå kanskje er det største hinderet som truer med å senke samtalene om en avtale mellom EU og Storbritannia.