Berfjord frykter at staten tar over strukturkvotene og at utlendinger får kvoter

Med endringene som nå foreslås i deltagerloven, kan staten komme til å sitte med mer enn halvparten av kvotene i kyst. Det tror Fiskebåt-leder Jonny Berfjord.

SIER NEI: Fiskebåt-leder Jonny Berfjord sier nei til både kvotebank og kvotegevinster han måtte få som følge av kvotemeldingen.
SIER NEI: Fiskebåt-leder Jonny Berfjord sier nei til både kvotebank og kvotegevinster han måtte få som følge av kvotemeldingen.Foto: Kjersti Sandvik
Berfjord sier at han er helt imot en statlig kvotebank, og som følge av det er han også imot en forlengelse av strukturkvotene i 15 år. Han ser kvotemeldingen i sammenheng med en endring i deltagerloven som et forsøk på å overta kvotene fra statens side.

– I forslaget til endring i deltagerloven heter det at hvis intet annet er bestemt skal strukturkvoter føres inn i statens kvotebeholdning, sier han viser han til og mener dette betyr at staten overtar store deler av kvotegrunnlaget i fiskeflåten.

– Kan true dagens eierstrukturer

Det Berfjord viser til er forslaget til endringer i deltagerloven der det står at «Når tidsbegrensningen inntrer skal kvotefaktorene tilordnes fellesskapets kvotebeholdning, eller fordeles mellom fartøy med relevant fiskeritillatelse etter særskilt beslutning fra departementet.»

I dag er strukturkvotene i fiskeflåten verdt 48 milliarder kroner, ifølge Nofimas beregninger vist i kvotemeldingen. Dette tilsvarer 38 prosent av verdien på alle kvotene i fiskeflåten. I noen av flåtegruppene utgjør andelen strukturkvoter langt over halvparten av kvotene.

– I stor kyst er andelen oppe i 60 prosent, noe som kan bety at staten sitter med mer kvoter enn fiskerne til sammen i denne gruppen, sier han og mener en slik utvikling vil true dagens eierstruktur i både kystfiskeflåten og i fiskeflåten ellers.

– Gir rom for utenlandske aktører

– Kvotene i den statlige kvotebanken skal leies ut til dem som betaler mest. Det kan like godt bli utenlandske utøvere som norske, sier han og mener dette vil flytte store verdier fra fiskerne til staten.

– Derfor sier vi nei til dette, sier Fiskebåt-lederen.

For ringnotflåten er 21,3 prosent av kvotene strukturert, går det frem av Kvotemeldingen. Berfjord vil ikke kommentere at han kan være en av de største vinnere om forslaget til 15 års forlenget tid som rederne får beholde strukturkvotene blir vedtatt av Stortinget.

Klikk på lenken under bildet for å se hvem som blir vinnerne og taperne med dagens – og fremtidig kvoteforslag.Foto: Grafikk: Kay Åge Strøm-Grøtan. Kilde: Fiskeridirektoratet/regjeringens kvotemelding

Berfjord er imot uansett hvem som vinner eller taper

Fiskebåt-lederen viser til at hele fiskeflåten har sagt unisont nei til forslagene i meldingen som knyttes til en statlig kvotebank.

– Jeg er imot forslaget uansett hvem som blir vinnere eller tapere knyttet til et slikt forslag, sier han.

Fiskeribladets beregninger viser at de som kan miste mest av sitt kvotegrunnlag i dag, som er sammensatt av strukturkvoter og grunnkvoter i ringnotflåten, er de som vil ha størst fordel av en 15 års forlengelse. Berfjords båt «Åkerøy» er her en av vinnerne.

(Vilkår)
Publisert 22. November 2019, kl. 12.31Oppdatert 22. November 2019, kl. 14.07