- Jeg er ikke sikker på om fiskerinæringen skal ha vetorett. Men det må være gode konsesjonsprosesser som tar hensyn til «sideeffektene» ved vindkraftutbygging til havs, sier stortingsrepresentant og Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide.

Må tidlig inn

Den tidligere forsvarsministeren og utenriksministeren sier at en kan tenke seg at fiskerne får en slags eksklusivitet på områder som av fiskerifaglige grunner betyr mye for næringen.

Han mener at i norsk havområde er det flytende havvindmølleinstallasjoner det vil bli klart mest av.

- Med flytende installasjoner har en jo også stor fleksibilitet til å legge vindmølleparkene til områder som ikke er så viktige for fiskerinæringen.

Barth Eide sier at Ap er opptatt av at når det er planer om å sette av areal til vindmølleparker, at en veldig tidlig i prosessen involverer alle som vil bli berørt av en slik utbygging.

Les også:

Søke sameksistens

- Vi legger vekt på tidlig dialog i prosessen for å minimalisere konfliktnivået og for å se på muligheter for sameksistens i området hvor det er planer for havvindmøller.

Eide sier at sameksistens er mulig i mange tilfeller. For eksempel at det drives fiskeoppdrett i samme område som vindmølleparken.

I noen tilfeller kan faktisk sameksistens være en fordel blant annet fordi det er mulig å få til et samarbeid om infrastruktur mellom vindmølleselskapene og andre aktører i området, mener han.

«Styringspartiene» Arbeiderpartiet og Høyre ønsker seg flere av disse, havvindmøller. Foto: Illoto Shutterstock

Men han understreker at det ikke er realistisk med sameksistens i et vindmølleområde med fiskerinæringen.

- Noen områder må reserves til fiskerinæringen.

Eide forstår motstanden i fiskerinæringen mot vindkraftutbygging til havs når det legges havvindmølleparker i området som er viktig for fiskerne.

Ut av syne, ut av sinn

- På land prøver en å ikke bygge kjøpesentret på bondes matjord, sier han.

- Mange peker på havet når det er snakk om vindkraft for å unngå konflikter?

- Ja, ut av syne, ut av sinn. Det synes ikke vi er en god idé.

Det er ikke lønnsomt å bygge ut havvind i Norge med dagens strømpriser.

Olje- og energidepartementet godkjente i april i fjor utbyggingsplanen for havvindprosjektet Hywind Tampen til Equinor i Nordsjøen. Hywind Tampen er verdens største og Norges første anlegg for flytende havvind.

Statlige Enova har spyttet inn hele 2,3 milliarder kroner til Equinor og selskapets samarbeidspartnere.

Hywind Tampen skal gi strøm til Snorre og Gullfaks-feltene i Nordsjøen.

Les også:

Fornuftig å subsidiere

Eide mener det er riktig at staten subsidierer havvind.

- Det er riktig ikke minst ut fra å bygge opp kompetanse og gi oppdrag til vår egen leverandørindustri, sier han.

Ap-politikeren tror ikke at havvind vil bidra til strømforsyningen i Norge i den nære framtid. Det er til eksport og elektrifisering av oljeplattformer havvind får betydning for. Og så er det leverandørindustrien som kan bli stor på produksjon av havvindturbiner som eksportvare, mener han.

Aps Nordsjøplan

I Arbeiderpartiets «Nordsjøplan – En industriplan for fremtiden», tar Ap opp satsingen på havvind. Ap tror at havvind kan bli storindustri i Norge:

«Det er særlig innen flytende havvind de store markedsmulighetene ligger. Et tydelig veikart med konkrete mål om utbygging av 3GW innen 2030, grunnleggende rammebetingelser som tydelige konsesjonsvilkår, regulatorisk rammeverk og incentivordninger er noe vi ønsker å prioritere for å få utviklet havvind som storindustri i Norge.»

To av tre områder

Fiskeribladet skrev i forrige uke at det er stor interesse for å søke om areal for å etablere havvindparker i områdene Utsira Nord, vest av Utsira og Haugalandet i Rogaland, og Nordsjø II, på grensen mot dansk økonomisk sone i Nordsjøen.

Tidligere olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) sendte sommeren 2019 på høring et forslag om å åpne områdene Utsira Nord og Sandskallen-Sørøya Nord utenfor Sørøya i Vest-Finnmark for søknader om konsesjon for vindkraft til havs. I tillegg ble det i høringen bedt om innspill til om området Nordsjø II også burde åpnes.

Tidligere Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP). Freiberg sitter på Stortinget nå. Foto: Bent-Are Jensen

Fiskeriinteressene reagerte negativt på alle tre forslagene. Mest motstand ble det mot området i Vest-Finnmark.

Derfor bestemte olje- og energiminister, Tina Bru (H), i fjor sommer seg for ikke å åpne opp området Sørøya-Sandskallen Nord. Hun ga imidlertid grønt lys til å åpne opp for havvindmølleparker i de to andre områdene.

Demokratiske prosesser

Stortingsrepresentant og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité, Liv Kari Eskeland (H), sier at det er slik demokratiske prosesser skal være: At når en part har sterke velbegrunnede innsigelse, skal de bli hørt.

- Det er imidlertid mye som gjenstår før vindturbinene er på plass i de to områdene. Blant annet konsesjonsvilkårene og hvordan områdene skal utvikles. Det gjenstår også konsekvensutredning for områdene som blant annet vil avklare mer om havvindparkenes påvirkning på fiskebestandene, sier hun.

Eskeland viser til at Høyre er positiv til at det åpnes opp nye havområder for havvindproduksjon.

Stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) er medlem av Stortingets energi- og miljøkomité. Foto: OLE ERIK KLOKEIDE

- Men det skal tas hensyn til alle som bruker havet, deriblant fiskerinæringen.

Hun mener det er viktig å strebe etter sameksistens av flere næringer.

Eskeland vil imidlertid ikke gi noen vetorett til fiskerinæringen på områder næringen mener er spesielt viktig for den. Hun sier at petroleumsnæringen og fiskerinæringen kan være et eksempel på to næringer som har «levd» sammen.

Må tillegges stor vekt

- Konsekvensutredning vil gi oss svar på hva områdene betyr for fiskerinæringen, og her er det viktig at det fiskerifaglige grunnlaget blir tillagt stor vekt, sier hun.

Eskeland understreket at det er svært viktig at fiskerinæringen melder seg på tidlig i prosessen når det er snakk om å sette av havområder til vindkraftutbygging.

- Det nytter ikke å komme i femte time om en skal få gjennomslag for sine synspunkter.

Vindkraftutbygging på land har de siste årene ført til et høgt konfliktnivå.

Eskeland sier at mye av grunnen til det er at prosjektene er endret underveis. Enkelte steder har både turbinene blitt større og antallet endret i forhold til den opprinnelige konsesjonssøknaden.

- Slik ønsker vi det ikke på havet. Vi vil ikke ha et konfliktnivå med vindkraft der som vi har hatt den siste tiden på land.

Store muligheter

- Noen mener at det bare er å flytte vindturbinene til havs for å unngå konflikter?

- Det er jeg slett ikke enig i. Vi må sørge for at fiskeriinteresser blir ivaretatt når vi skal etablere vindkraft til havs.

Høyre-politikeren mener at det er riktig i dag å subsidiere utbygging av havvind slik staten gjennom Enova har bidratt med opptil 2,3 milliarder kroner til Equinor sitt prosjekt Hywind Tampen.

Hun sier at det er viktig at det kommer i gang prosjekter i norsk sektor. Det ene er at havvindturbinene produserer strøm. Men like viktig er det at Norge ligger langt fremme med å utvikle teknologien fordi denne teknologien kan bli en betydelig eksportvare for Norge.

Havvindparker i havet utenfor Norge vil være et utstillingsvindu for norskutviklet vindkraftteknologi og demonstrere vår evne til å håndtere og drifte komplekse konstruksjoner på havet, mener Eskeland.