Totalt ble det omsatt 11.327 tonn agn gjennom monopolisten Fiskernes Agnforsyning i løpet av fjoråret, som er 1577 tonn mer enn året før og hele 5881 tonn mer enn i 2013. Selskapet markerer i år 75-årsjubileum, og fjorårets omsatte kvantum er for første gang større enn den forrige rekorden i 1962.

Men mens sild utgjorde den største delen av agnet i 1962, var det importert akkar fra Argentina som var mest populært i fjor.

Vil beholde ordning

Fredag holder selskapet årsmøte, og en av sakene som kommer opp der er berettigelsen av agnkvoteordningen, der selskapet får egen en egen makrell, sild og seikvote som fiskes av andre til en egen minstepris. I fjor kom 2300 tonn fra agnkvotene.

Styreleder Einar Frismo mener dette er linefiskernes kvote som leies ut til andre fiskere, og forventer et vedtak om at de fortsatt vil beholde ordningen som har fungert i 13 år, på årsmøtet.

– Det er delte meninger om berettigelsen til ordningen, men vi vil gjerne fortsette med den, sier Frismo.

zoom — Årsmøte 2017 Fiskernes Agnforsyning.Foto: Arne Fenstad

Årsmøte 2017 Fiskernes Agnforsyning.Foto: Arne Fenstad

Motstand i Sildelaget

Sildesalgslaget mener ordningen er utdatert og at agnforsyningen bør betale minstepris.

– Prinsippet i dag er blitt at kvotene tildeles fiskere, og at de i sin tur selger fisken til gjeldende minstepris. Egne avsetninger til eksempelvis forskning og opplæringsformål er på vei ut, og man finner andre løsninger basert på tildelte kvoter og minstepris. Vi noterte oss at Nærings- og fiskeridepartementet ønsker å opprettholde egne agnkvoter for 2017, og vår holdning har da vært at man også burde betale minstepris for disse kvotene, sa salgsdirektør i Sildesalgslaget Knut Torgnes til Fiskeribladet for en knapp måned siden.

Økte kostnader

Hensikten med agnkvoteordningen er å sikre lave agnpriser for linefiskerne for å stimulere til mer linefiske. I løpet av de siste fem årene har kiloprisene for agn holdt seg stabile, og har i all hovedsak økt med mindre enn en krone.

Kostnadene ved å kjøpe inn agnet økte i takt med inntektene fra salget av mer agn for Fiskernes Agnforsyning, og driftsresultatet ble mindre i fjor enn året før.

I tillegg til agnet, driver selskapet fryselageret , som losset to prosent mer fisk i fjor enn året før, men reduserte driftsresultatet med 1,2 millioner kroner.

Krabbestans

Salget av torskehoder, sei og rødfiskhoder til krabbeagn mer enn doblet seg fra 2015 til 2016 og utgjorde om lag 606.000 tonn. Snø- og kongekrabbefiskerne bruker også sildeagn. Den utviklingen kan bremse opp i år ettersom de utenlandske snøkrabbebåtene er stengt ute fra norsk og russisk sokkel i Barentshavet og de norske snøkrabbebåtene er stengt ute fra russisk sokkel i Smutthullet.

Fjorårets agnkvoter ble fisket av «Einar Erlend», «Olagutt» og «Edna Synnøve».

Fiskernes Agnforsyning konsern (mill. kr)	2016	2015
Driftsinntekter	191,6	149,1
Resultat	13,8	14,3
Resultat før skatt	13,9	14,7

Fiskernes Agnforsyning morselskap
Driftsinntekter	157,4	116,3
Resultat	10,6	9,9
Resultat før skatt	16,5	9,7

Nyheter

Agnsalget doblet på tre år