Et fåtall av undersøkelsene ga lokalitetstilstand «4 – meget dårlig» i 2018. Dette utgjorde totalt 14 lokaliteter nasjonalt av de nesten 600 undersøkte i fjor. Disse hadde en overbelastning av organisk materiale på bunnen som følge av driften. Dermed var 1,5 prosent av alle lokaliteter i denne tilstandsklassen, og tallet har ikke vært så høyt siden 2010. i 2016 var det til sammenligning 0,4 prosent i klasse 4, mens det i 2017 var 1,1 prosent.
– Fiskeridirektoratet har fulgt opp anleggene og har pålagt tiltak, som eksempelvis brakklegging av driften. Lokalitetene kan så tas i bruk igjen når bunnforholdene er tilstrekkelig restituert for videre drift, sier Øyvind Lie, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet i en pressemelding.
Til tross for en økning i den dårligste tilstandsklassen har over 90 prosent av lokalitetene god eller meget god bunntilstand.
– Dette samsvarer med tidligere år og viser en stabil god trend. Den direkte belastningen under anleggene som følge av produksjon håndteres bra og er innenfor akseptabel påvirkning, sier Lie.
Det samme bildet går igjen langs hele kysten, hvor det ikke er noen store forskjeller i lokalitetstilstand mellom de ulike regionene.
– Dette viser at forholdet mellom drift, miljøovervåking og brakklegging fungerer etter hensikten, mener Lie.
Miljøundersøkelsene er gjennomført under anleggene, såkalte B-undersøkelser. Alle oppdrettere har plikt til å overvåke hvordan utslipp fra anleggene påvirker området under og rundt anlegget.
