Det er i hvert fall et av tiltakene mot tyvfiske og utkast parlamentet nå spiller inn til Europarådet.

Ingen automatikk

Tiltak i EU kommer gjerne nordover til Norge gjennom EØS-avtalen. Tekfisk har spurt seniorrådgiver Bjarne Schultz i Fiskeridirektoratet om det automatisk kan bli gjeldende her.

Schultz' fagfelt er nettopp kontrollrelaterte problemstillinger opp imot EU, og han svarer benektende.

– Der er ingen automatikk i at et slikt EU-tiltak innføres i Norge, sier han.

Men også norske myndigheter skal vurdere bruk av kameraovervåking, uavhengig av EU. I slutten av leverte 2019 det norske Fiskerikontrollutvalget en innstilling som blant annet tok til orde for å utrede videoovervåking nettopp ved landingssituasjoner.

– Fiskeridirektoratet har innledet arbeidet med å følge opp utvalgets anbefaling om å utrede kameraovervåking ved landing, men det gjenstår en god del før direktoratet vil være i en posisjon til å anbefale konkrete tiltak her, sier Thord Monsen i en e-post.

Monsen er seksjonssjef ved kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet.

Thord Monsen er leder for kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet. Her under et møte i Austevoll fiskarlag. fangstberegningen. Foto: Nils Torsvik/Fiskeribladet

Vil reformere kontrollsystemet

EU-parlamentet ønsker å reformere fiskerikontrollsystemet, som har vært uendret siden 2010. Forslaget til kameraovervåking omfatter fartøy over 12 meter som «utgjør en risiko for ikke å følge regler». En «prikkbelastning» vil også utløse krav om montering av denne typen utstyr ved annen gangs overtredelse.

Ordningen vil i tillegg favorisere fartøy som monterer denne typen utstyr frivillig. For disse båtene kan det vært snakk om økte kvoter eller at en «prikk» tas bort. Et forsøk i 2013 med kameraovervåking på britiske fiskefartøy, kuttet utkast av torsk fra 38 prosent til 0,2 prosent.


Les også: Fisker: – Vektjukset økte med elektronisk signering


Schultz kjenner til hva som rører seg innenfor EU, og han ser frem til å følge hvordan saksområdet utvikler seg for bruk i fremtiden.

– Erfaringsmessig tar denne type prosesser innenfor EU noe tid.

Vedtas forslaget er det i tillegg satt av fire år til gradvis innføring. Parlamentsrepresentanter i EU ønsker også et sentralisert register for overtredelser, som skal omfatte alle medlemsland. Tiltakene er del av en større pakke for regulering av fisket i EU, og omfatter også geolokalisering og andre tiltak som skal sikre transparens i hele sjømatkjeden.

Fiskeridirektoratet har innført mange tiltak, som i fremtiden blir del av et større bilde og overblikk over fangst og bærekraft. Foto: Illustrasjonsfoto Jon Eirik Olsen

Egne, norske tiltak

Fra før er ordningen med elektronisk aktivitets- og fangstrapportering (ERS) og geoposisjonering (VMS) vedtatt, og seksjonssjef Monsen understreker at nåværende og fremtidige tiltak må ses i sammenheng.

– Formålet er selvsagt å sikre en korrekt registrering av ressursuttaket, men også å bidra til at fiskerinæringen kan dokumentere bærekraft og lovlighet ved eksport av norsk fisk og dermed oppfylle krav og forventninger fra andre lands myndigheter og marked/forbrukere, sier Monsen i e-posten.


Les også: Nye krav til veiing av fisk er sendt på høring


Tidligere i mars sendte det norske Nærings- og fiskeridepartementet egne tiltak på høring. De norske tiltakene involverer automatisert veiing på kaikanten, direkte koblet opp mot sluttseddel.

– Vi kan ikke basere kontrollen på at offentlig ansatte skal stå og overvåke de næringsdrivende hver gang de losser fisk. I stedet må vi la teknologien dokumentere at alt går rett for seg. Vi må ha systemer som dokumenterer ressursuttaket, og som ikke lar seg manipulere, sa fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen da.

Fiskeridirektoratet har etablert et eget program, «Fangst ID», for å legge til rette for fremtidige løsninger.