– Målet vårt var å få vår egen linebåt. Når vi fikk det til, var det to glade ungdommer som feiret det med sigarer. Vi hadde allerede da store planer selv om det ikke var så gode tider i linefiske på den tida, minnes tremenningene Stig og Kjell Magne Ervik.

Året var 1987 og inngangsbilletten for kjøp av den eldste båten i flåtegruppa med kvote, «Gossingen», var 300.000 kroner i oppsparte penger som egenkapital fra hver ungdommene.

– I tillegg pantsatte vi våre to gamle biler for å få utløst en lån på seks millioner for å realisere drømmen, sier Stig, som den gang var 27 år og Kjell Magne, den gang 24 år.

Suksess med gjeld

Bankforbindelsen Sparebanken Møre med sin lokalbanksjef på Åheim, Svein Thue, gikk under tvil inn for å låne ut pengene, men banksjefen har senere vært rederiets hovedbankforbindelse i alle 32 årene rederiet har eksistert.

«De hadde en god porsjon selvtillit og noen dristige mål», uttalte banksjefen om Ervik-karene sin startfase i et intervju for en tid siden.

– Vi sier i lystig lag at vi startet med seks millioner i gjeld og har vokst til en milliard i gjeld, ler Stig Ervik.

Det har vært mange høydepunkt i de 31 årene vi har drevet, men fire nybygg i 1998 fremstår som det største

Stig Ervik, reder

ISFISKE: Sørishavet byr på tøffe isforhold når Ervik Havfiske bygger sin økonomiske suksess sitt lønnsomme fiske etter tannfisk. Foto: Ervik Havfiske

Tremenningene fra Ervika kalte sin første båt for «Frøyanes» og bygget jevnt og trutt opp kapital til å kjøpe langt mer moderne «Vågstein» i 1992. Tre år senere kjøpte de en av flere moderne autolinebåter som kom til salgs etter nedgangstider i torskefisket i Canada. En ny «Frøyanes» var på plass.

Ervik Havfiske Gruppen
  • Ervik havfiske ble etablert 18. desember i 1987, og holder til på Stadlandet i Sogn og Fjordane.
  • Rederiet regnes for å være et ledende linebåtrederi og er blant de største når det gjelder fangstverdi. Hovedproduktet er sjøfrossen linefanget fisk
  • Gruppen består av over 30 selskap som i samarbeid drifter og betjener den store linebåtflåten. Flåten består av 18 fartøy, derav 12 autolinefartøy. Gruppen fisker også etter tannfisk i Antarktisk. Rederiet er også engasjert i vaktfartøy innen offshore, verksted og forsyning. To autolinefartøy er under bygging i Tyrkia.
  • Fisker om lag 33.000 tonn rund vekt i året. 30.000 tonn hvitfisk i nord og 3000 tonn tannfisk i sør. Fangstverdien er på om lag en milliard kroner, over 500 millioner i nord og under 500 millioner i sør.
  • Av de 500 ansatte i Ervik-selskapene kommer hundre fra hjemkommunen Selje.

Fire på rappen i 1998

Så tok det skikkelig av, først med bestilling av to nye autolinebåter.

– Det rumenske skrogverftet kom på banen med et knalltilbud om vi bestilte fire skrog i stedet for to. Vi fikk tilbudet i det vi skulle ta en timinutters fergetur mellom Koparnes og Årvik og bestemte oss i løpet av fergeturen å slå til med å bestille fire autolinebåter. Vi var ikke like raske med å informere banken om endringen i bestillingen vår, ler Stig Ervik.

Dermed fikk Ervik Havfiske overlevert fire nye autolinebåter fra mars til oktober i 1998, to fra Båtbygg, en fra Blaalid og en fra Solstrand. Ervik Havfiske hadde på ti år bygd seg opp til å ha ti autolinebåter i Norge.

– Det har vært mange høydepunkt i de 31 årene vi har drevet, men fire nybygg i 1998 fremstår som det største, sier de to rederne.

Vi fikk tilbudet i det vi skulle ta en timinutters fergetur og bestemte oss i løpet av fergeturen å slå til med å bestille fire autolinebåter

Stig Ervik, reder

Alltid først i løypa

Rederiet har ikke vært redd for å ta nye veier. Nybygde «Frøyanes» i 2001 var første fiskebåt med dieselelektrisk fremdrift. Etter et langt opphold uten nybygging, var Ervik Havfiske første norske fiskebåtrederi til å bygge i Tyrkia. Nybygde «Frøyanes» i 2011 var ikke bare verdens største autolinebåt med sine 60 meter, men også den første med både filet- og hermetikkfabrikk. Siden har Tersan bygd ytterligere to linebåter til Ervik Havfiske, har to til under bygging nå for levering i år og bygd et stort antall fiskebåter og havbruksbåter for andre norske rederi.

Flere tapsprosjekt

Alt har ikke bare vært opptur. Med den ekspansive veksten og god lønnsomhet fulgte også utallige tilbud om å satse med andre.

Satsingen i Russland ble vanskelig og påførte selskapet store tap til det ble satt punktum for tre rederi der i 2010. I 2001 satset selskapet på Island med tre båter, men ga opp to år etter å ha tapt mye penger og tok båtene hjem til Norge.

Det var en av disse båtene som gikk til Brasil hvor et nytt tapsprosjekt overtok. Denne gang på tunafisket i Brasil. I kortere perioder er det også notert tap i prosjekt på Grønland og i Somalia.

– Gjennom tapsprosjektet fant vi ut hva vi skulle bruke ressursene på, tannfisk i sør, bunnfisk i Barentshavet og lange og brosme i nordlige farvann, sier Stig Ervik.

KROK: For Kjell Magne (t.v) og Stig Ervik i Ervik Havfiske er det ikke noe alternativ å drive med andre redskap enn line. Til nå har det vært en kontinuerlig suksessfaktor. Foto: Einar Lindbæk

Læretid i tannfisket

Det var heller ingen rød løper til lønnsomhet i tannfisk.

– Det begynte dårlig i 2003 og det ble langt på vei en bomtur i 2004. De første fire årene pendlet vi med «Frøyanes» mellom Sørishavet og Barentshavet. Vi fikk mer erfaring enn fortjeneste ut av det.

– Mye forandret seg gjennom samarbeidet med Peter Thomson sitt engelske rederi fra 2007 som førte til at vi fikk tilgang til tannfiske i Sør Georgia i tillegg til Rosshavet og Amundsen. I fire år fra i år har vi fire fartøy som fisker på fire lisenser i disse områdene. Det gir oss store muligheter, sier Stig Ervik om det vellykkede norsk-britiske samarbeidet i et 50–50 eierskap.

Årets navn

Kriteriene for Fiskeribladet og IntraFish sin høythengende pris «Årets navn i norsk sjømatnæring» er som følger:

En person, organisasjon eller bedrift.

Har gjort det godt, både med hensyn til egen virksomhet og i samfunnet.

Vektlegger åpenhet i egen virksomhet og eget arbeid.

Har bidratt til å øke næringens omdømme, vært synlig i media eller på andre måter gjort seg bemerket.

Har vært nytenkende/innovativ i satsingsområder.

Prisen deles ut på arrangement Sjømatdagene på Hell i januar.

– Den eneste skuffelsen vår er at norske myndigheter ikke benyttet muligheten til å sikre Norge kvoterettigheter i CCAMLR-området slik de hadde muligheter til både som CCAMLR-medlem og historisk fiske i dette området. Derfor går alle båtene våre i tannfiskfiskeriet under britiske kvoter og andre lands flagg, sier Ervik.

Vi er stolte av det vi har fått til. Det ligger mye hardt arbeid bak oss siden vi tente sigarene i 1987 og hadde store planer.

Stig og Kjell Magne Ervik, Årets Navn i norsk fiskeri- og sjømatnæring.

«Gir aldri opp noe vi tror på»

Ervik legger ikke skjul på at lønnsomheten de siste årene har vært best i tannfiskfiskeriet i sør takket være høye priser på opp i 33 dollar (270 kroner) kiloet.

– Var dere nær ved å gi opp tannfiskdrømmen med motgangen i begynnelsen?

– Vi gir aldri opp hvis vi driver med noe vi har trua på. Til tross for en vanskelig start, hadde vi hele tida trua og fikk tilpasset opp et solid fundament for å lykkes, sier Ervik.

Ervik-rederiet har nå fire moderne linebåter i tannfiskfiskeriet i Sørishavet, de to nyeste som de første og eneste med moonpool i dette fiskeriet. De har nylig avsluttet sesongen i Rosshavet med et svært godt resultat. Ukraina, Russland, Korea og New Zealand er de andre nasjonen med tre-fem båter hver.

– Tannfisket driver under et svært strengt miljøregime og vi har som mål å være best på miljø. Vi ville ikke ha fått to nye lisenser i år om vi hadde opptrådt som bajaser i dette fiskerier. Den nye standarden vi har for miljøutslipp i Sørishavet, tar vi også med oss til Barentshavet. Plast på avveier skal ikke forekomme fra våre båter og bare renset og rent vann slippes ut fra vårt nye båter, sier Stig Ervik.

Vi gir aldri opp hvis vi driver med noe vi har trua på. Til tross for en vanskelig start, hadde vi hele tida trua og fikk tilpasset opp et solid fundament for å lykkes

Stig og Kjell Magne Ervik, redere

NY: «Argos Georgia» i tannfiske i Sørishavet ble levert tidlig i fjor. I år kommer to nye fartøy som skal til fiske i nord. Dermed fornyes Ervikflåten med fem nye fartøy på tre-fire år. Foto: Ervik Havfiske

Vekst i kyst

Vekst og utvikling har vært en viktig del i Ervik Havfiskes 31 årige historie. Nå ser eieren ikke for seg vekst hverken i tannfiskfiskeriet i sør eller hvitfiskaktiviteten i den havgående autolineflåten i nord.

– Med fire båter i eierskap og to i management i Sørishavet er vi i ferd med å møte oss selv i døra ute i markedet. Seks båter betyr at vi har 25 prosent av tannfiskflåten og vi vil faktisk vurdere å ikke ha management for båter i tillegg til de vi eier og driver i Ross og Amundsen.

– I nord er det 24 autolinebåter igjen i den norske flåten og her har vi en fjerdedel av flåten. Det ligger ikke an til vekst gjennom strukturering eller oppkjøp. Vi vil heller se på hvordan vi kan vokse i kystflåten gjennom det gode samarbeidet vi har med Senjen Invest som mindretallseier, sier Ervik.

TORSK: Torsken i Barentshavet utgjør en vesentlig del av de 33.000 tonn fisk som Ervikflåten drar inn i linefisket i nord og sør årlig. Foto: Ervik Havfiske

Lokalt forankret

Selv om det heter at alt er til salgs bare den rette prisen dukker opp, avviser Ervik-karene at Ervik Havfiske er til salgs for en rett pris.

– Vi kan selge en båt og kvoter, men ikke selskapet. Vi har grunnfestet i selskapets formålsparagraf at det skal være lokalt forankret her vi er. Vi har en ny generasjon med fem ungdommer på vei inn som gradvis tar over under samme premiss. Selskapet må ha en utvikling og vi er veldige glade for at vi har noen som tar over og kan se muligheter med nye øyne, sier Stig og Kjell Magne.

Vi har grunnfestet i selskapets formålsparagraf at det skal være lokalt forankret her vi er

Stig og Kjell Magne Ervik, redere

BASEN: Ervik Havfiske har fått sin base på Otneimneset på Stadlandet. Foto: Ervik Havfiske

Må på havet først

Selv er fiskebåtentreprenørene nå i hovedsak involvert i utenlandsdriften og har overlatt den norske driften til ungdommene som er kommet inn med variert og relevant kompetanse.

– Alle måtte ha sin fartstid på sjøen før de kunne gå inn i kontorjobber på land hvis de ikke har valgt å fortsette på sjøen. De må vite hva vi driver med før de kan ta dette videre på en god måte, sier Stig Ervik.

Tremenningene sier det var stor stas å bli vinner av årets navn i Fiskeribladet et år etter at de ble utnevnt til Entrepreneur of the Year på Vestlandet, men ikke nådde hel til topps i landsfinalen.

– Vi er stolte av det vi har fått til. Det ligger mye hardt arbeid bak oss siden vi tente sigarene i 1987 og hadde store planer, sier prisvinnerne.