Ystmark har fått med seg at Kautokeino-ordfører Johan Vasara (Ap) i Fiskeribladet sist fredag sa at det er blitt et A-lag med laksekommuner som får penger fra laksevekst gjennom havbruksfondet og dermed får en bedre kommuneøkonomi og et B-lag med innlandskommuner som ikke får glede av laksevekstpengene. Kautokeino-ordføreren krever nå at fylkeskommunene «gir» fra sin del av havbruksfondet til innlandskommunene.
Urimelig krav
Ystmark sier han skjønner at innlandskommunene ser muligheten til å sikre seg penger fra laksenæringen. Men at kravet er urimelig.
– Jeg skjønner at innlandskommunene mener at når laksekommunene får inntekter fra havbruksfondet, så utfordrer det inntektsfordelingen til kommunene. Men vi må huske på begrunnelsen for havbruksfondet er at kommuner som setter av areal til havbruk skal få kompensert for det, sier Ystmark.
Ystmark sier at situasjonen vil bli enda verre og skeiv om laksekommunene i tillegg til penger fra havbruksfondet skulle få en arealavgift eller produksjonsavgift fra lakseoppdretterne for at de bruker kommunenes sjøarealer. Det vil i enda større grad utfordre inntektsfordelingen, mener han.
Har tiltro til fylkeskommunene
Statssekretær Roy Angelvik (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet, sier at det ikke aktuelt å for Nærings- og fiskeridepartementet, NFD, å legge føringer på at fylkeskommunene skal bruke sin andel av penger fra laksevekst på innlandskommunene.
Angelvik skiver i en epost til Fiskeribladet at NFD ikke vil legge seg opp i dette «kravet» fra innlandskommunene.
– Jeg har full tiltro til at fylkeskommunene forvalter disse pengene på en god måte til beste for folk og næringsliv i sitt fylke, skriver Angelvik i eposten til Fiskeribladet.
Lakekommunene «får» 87,5 prosent av pengene som kommer inn i havbruksfondet. Laksefylkene får resten, 12,5 prosent. I høst ble det fordelt 2,7 milliarder kroner fra havbruksfondet til kommunene og fylkeskommunene.
Vederlagspenger
Det er vederlagspenger fra laksevekst som går inn i havbruksfondet. Av vederlagspengene, får staten 20 prosent, mens 80 prosent får inn i havbruksfondet og fordeles på laksekommunene og fylkene med lakseoppdrett.
Jeg har full tiltro til at fylkeskommunene forvalter disse pengene på en god måte til beste for folk og næringsliv i sitt fylke.
Geir Ove Ystmark
Kautokeino-ordføreren uttalte til Fiskeribladet at han synes det er greit at lakekommunene får penger fra Havbruksfondet for at de legger til rette med sjøareal og han «krever» ikke penger fra kommunens andel.
Derimot mener han at fylkeskommunene burde kjenne sin besøkelsestid ved å gi penger fra sin andel av havbruksfondet til innlandskommunene.
Ønsker midler
Fiskeribladet snakket også med ordfører i innlandskommunen Høylandet i Trøndelag, Hege Nordheim-Viken (Sp). Høylandet grenser til en av Norges største laksekommuner, Nærøy.
Nordheim-Viken sier at laksetrailerne fra kysten går gjennom Høylandet og at kommunen ønsker å få midler til trafikksikring fra fylkeskommunens andel av havbruksfondet, men har fått nei.
Ystmark mener at når innlandskommunene begynner å kreve laksevekstpenger til for eksempel trafikksikring, så er det en avsporing av debatten.
Han mener at det er urimelig at laksenæringen skal få ansvar for dette og andre tiltak i innlandskommuner.
– Det kan ikke forventes at laksepenger skal betale for bygging av sykehjem i Kautokeino, sier han,
Havbruksfondet
Havbruksfondet ble opprettet i 2016.
Fondet fylles opp med vederlagspenger oppdrettsselskapene betalere får å øke sin kapasitet.
Kapasitetsøkninger gjelder både kjøp av nye laksekonsesjoner og vekst på eksisterende konsesjoner.
Av vederlagspengene går 20 prosent til staten og 80 prosent går inn på havbruksfondet.
Pengene på havbruksfondet fordels med 87,5 prosent til kystkommuner som ha oppdrettsvirksomhet og 12,5 prosent til fylkene hvor det drives lakse- og ørretoppdrett.
Ved den siste kapasitetsøkningen kom det inn 2,7 milliarder kroner på havbruksfondet. Pengene er nå fordelt.
Regjeringen har lover laksevekst annethvert år fremover forutsatt at veksten kan bli miljømessig bærekraftig.
Er innenfor
Leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp), sier at når det gjelder laksekommunene og havbruksfondet, så er intensjonen med fondet klart: Laksekommunene skal få penger fra Havbruksfondet fordi de tilrettelegger med sjøareal for lakseoppdrettsselskapene.
– Når det gjelder fylkeskommunene og pengene de får inn fra havbruksfondet, så prioriterer fylkeskommunene pengebruken. Men hvis de bruker penger til trafikksikring på grunn av økt trafikk med laksetrailere, så mener jeg det er innenfor, sier Pollestad.
– Det er imidlertid viktig å ha en debatt om fordelingspolitikken fordi velferdstilbudet skal være det samme i alle landets kommuner. Alle næringer betaler skatt som refordeles etter en nøkkel til kommunene via staten etter en inntektsmodell, sier hun
Grung sier at det ikke vil være riktig på noen måte å pålegge fylkeskommunene å overføre penger som kommer fra havbruksfondet til innlandskommunen.
