Les også:

Koster dyrt

Birkeland viser til en i mannskapet på en reketråler som ble overrasket over hvor mye små og skadd snøkrabbe som blir med reketrålen. Fiskeribladet har også snakket med fiskeren og fått tilsendt bilder av noen av krabbene som ble med i trålen i fjor. Han sier at alt fra 50 til flere hundre krabber ble med i trålsekken i hvert hal. I tillegg regner han med at vel så mange ble tatt av trålen, men havnet utenfor sekken.

– Tar en utgangspunkt i 250 stykk per hal som kommer inn i sekken, så er det enda flere som blir skadet under bruket. Og så kan man legge til alle som har gått ut igjen over rista før sekken. Dette gjør at man med moderasjon kan anslå at minst 500 krabber blir skadet eller drept på ei tauing, når bruket er i snøkrabbeområdet, sier Birkeland.

Videre regner han med at en tråler tauer fire til fem ganger i døgnet, 36 døgn på et sjøvær. Om da 90.000 krabber blir skadd eller dør som følge av trålingen, tilsvarer det en fangst på opp mot fem millioner kroner som snøkrabbefiskerne går glipp av. Skadd krabbe som vokser opp har mindre verdi en uskadd krabbe.

Les også:
Ikke hørt
Birkeland er medlem av Fiskebåt, men vurderer medlemskapet etter høringsrunden om snøkrabbereguleringen. Han mener snøkrabberederne ble overkjørt, og at høringssvaret fra Fiskebåt var en «innertier» for dem som vil næringa til livs.
– Krabbeflåten ble ikke representert slik vi ønsket i høringsrunden. Vi i krabbeflåten må vurdere om vi fortsatt skal være en del av Fiskebåt når vi blir forbigått i slike viktige saker. Vi har valgt å være med i Fiskebåt så langt på grunn av andre viktige saker, sier han.
– Vi må seriøst vurdere å frede krabben, og hvis det blir fredning, bør det også gjelde trål.
Fortrenger andre
Knut Roald Holmøy driver Prestfjord-trålerne og er styremedlem i Fiskebåt. Han etterlyser forskning og vil ikke stille seg bak anslaget fra Birkeland.
– Egentlig er det uinteressant hva jeg mener. Man kan ikke styre et forvaltningssystem etter hva folk beregner seg frem til, vi trenger forskning. Det er beklagelig at noen kommer inn med ei næring og synser seg frem til hvordan ting bør være. Det kan ikke komme et nytt fiskeri som fortrenger alle andre fra et helt havområde. Vi kjenner oss ikke igjen i disse tallene, sier Holmøy.
Kjøttvekta styrer ikke
Han støtter reguleringen av snøkrabbefisket og mener trål og teiner går godt sammen så lenge snøkrabbebåtene røkter teinene og rapporterer inn hvor de står.
– Hva tenker du om at de opplever at snøkrabbebåtene ble overkjørt i Fiskebåt?
– Alle saker vi tar opp i Fiskebåt blir behandlet på en god måte. Det er viktig å ta hensyn til alle, og det er ikke kjøttvekta som er styrende i Fiskebåt, sier Holmøy.
Kjent med problemet
Havforskningsinstituttet skal gjennomføre et eget snøkrabbetokt til sommeren for å få bedre oversikt over bestanden og spredningen. I tidligere kvoteråd har de skrevet at det er få trusler som hindrer spredningen av snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet.
– Vi er kjent med problemstillingen som rederiet Opilio reiser, og potensielle redskapskonflikter og uenigheter mellom reketrålere og snøkrabbe-fartøy i dette havområdet. Brukskonflikter kan være en utfordring i enkelte områder, og man må finne løsninger som sikrer god sameksistens. Vi regulerer norske fiskerier art for art. Vi skal evaluere de reguleringsendringene som er vedtatt på snøkrabbe når dette året har gått, og bruke kunnskapen vi får inn gjennom rapportering av bløtkrabbe gjennom hele året til å eventuelt justere tidspunkt for stegningsperioden. Dette skal vi gjøre i nær dialog med næringen, skrev fiskeriminister Per Sandberg i en epost om saken sist uke.

– Krabbe for millioner blir ødelagt