– Hvis det er mer filetskjæring nordmennene ønsker, så er mitt spørsmål: Hvor skal de få arbeidskraften fra til å gjøre denne jobben. Jeg tror ikke det går i hop med omfattende videreforedling i et land med nesten ingen arbeidsledighet og høge lønninger, sier administrerende direktør i OH Fiskeeksport i Hirtshals i Danmark, Ole Hatlebakk.
Kjøper hel laks
OH Fiskeeksport står for Ole Hatlebakk. Hatlebakk er opprinnelig fra Møre, men har bodd i Danmark i 39 år. Han følger fremdeles godt med på ha som skjer i gamlelandet.
For 35 år siden startet han OH Fiskeeksport. Det er i all hovedsak filetskjæring av laks og en del videre bearbeiding det dreier seg om.
Det meste av laksen kommer fra Norge og Færøyene. Men de tar også litt fra Skottland og Island.
Jeg tror ikke det går i hop med omfattende videreforedling i et land med nesten ingen arbeidsledighet og høge lønninger
Ole Hatlebakk, administrerende direktør i OH Fiskeeksport i Hirtshals i Danmark
Laksen får de fersk rund fra Norge og de andre lakselandene. OH Fiskeeksport kjøper ikke laksefileter.
20 milliarder i tapte muligheter
I fjor ble det eksportert 1,1 millioner tonn laks fra Norge. Kun 16 prosent av denne ble bearbeidet på en eller annen måte før den ble sendt ut av landet.
Ifølge administrerende direktør i Sjømatrådet, Renate Larsen, ville det være mulig å øke eksportverdien av laks med 20 milliarder kroner om det ble skjært filet av all laksen før den ble eksportert.
Eksportverdien av norsk laks i fjor endte på 67,8 milliarder kroner.
Danmark er sammen med Polen et stort mottakerland for norsk laks. Laksen blir bearbeidet i disse landene og en stor del av disse produktene blir distribuert videre til andre EU-land.
- Frykter fiskerne må ta regningen for økt foredling
- - Videreforedling i Norge lønner seg ikke
- Slik tror fiskerisjefene fremtiden vil se ut
Filet av 70 prosent
– Det er jo en god tanke å øke andelen laks som videreforedles i Norge. Men skal arbeiderne i EU, som i dag jobber med laks, pendle opp til Norge å gjøre det samme der, spør jeg.
Hatlebakk sier at det er jo ikke uten grunn at Marine Harvest videreforedler mye av laksen sin i Polen som derfra distribueres som ferdigprodukter til andre EU-land.
Hatlebakk sier at han vet godt hvem Finn Sinkaberg er. På Fiskeribladet.no ligger det en sak om Finn Sinkaberg i lakseselskapet Sinkaberg-Hansen som mener det er fullt mulig å skjære filet i Norge av 70 prosent av laksen som eksporteres.
– De synes jeg er et høyt tall. Men for å si det slik: I 1959 ville du sikkert blitt buret inne hvis du påsto at det i 1969 ville gå folk rundt på månen. Det har jo skjedd en voldsom teknologisk utvikling i laksenæringen og nye teknologiske framskritt kan gjøre det mulig at mer laks kan bli videreforedlet i Norge, sier Hatlebakk.
Skal arbeiderne i EU, som i dag jobber med laks, pendle opp til Norge å gjøre det samme der?
Ole Hatlebakk, administrerende direktør i OH Fiskeeksport i Hirtshals i Danmark
Butikk på restproduktene
– Ville OH Fiskeeksport tatt imot fileter istedenfor hel laks fra Norge?
– Det er vanskelig å svare på, sier Hatlebakk og legger til at konkurransen i bransjen er blitt tøffere med tiden. Derfor har også det de greier å få ut av restproduktene etter filetskjæring blitt stadig viktigere for å få økonomi ut av produksjonen.
Denne muligheten ville de gått glipp av om de ikke hadde fått inn hel laks til bearbeiding.
OH Fiskeeksport sender både ferske filter til hjemmemarkedet i Danmark og til resten av EU. Selskapet produsere også gryteklare lakseprodukter.
EUs importtollsats for hel laks og for fileter er den samme for laks fra Norge, to prosent.
Kun 16 prosent av laksen som eksporteres fra Norge blir bearbeidet i Norge, ifølge Sjømatrådet.
I fjor ble det eksportert 1,1 millioner tonn laks til en verdi av 67,8 milliarder kroner.
Med en såpass beskjeden bearbeiding i Norge, mener Sjømatrådet at det er store verdier på avveier.
Om all laks ble filetert i Norge før den ble eksportert, mener Sjømatrådet at eksportverdien kunne ha vært 20 milliarder kroner høyere.
Danmark er et stort mottagerland for norsk laks for nettopp videreforedling og distribusjon av lakseprodukter til hjemmemarkedet og andre EU-land.
I Danmark er det skepsis til norske ambisjoner om å videreforedle mer laks i Norge før eksport.
– At Norge skal bli stor på laksefileter er kun politikk
– Det er et politisk ønske, en utopi at det skal være mulig å få til en vesentlig øking i filetskjæring og for den slags skyld bearbeidede lakseprodukter i Norge, sier formann i Danmarks Fiskeindustri- og eksportforening, Peter Bamberger.
Den danske sjømatorganisasjonen kan sammenlignes med Sjømat Norge.
Bamberger sier til Fiskeribladet at han har reist rundt og besøkt sjømatbedrifter og lakseslakterier på Norskekysten. Han sier at han har fått med seg at en veldig stor andel av de ansatte er utlendinger.
Norge bør heller konsentrere seg om det de er flinke til: Å oppdrette laks av høg kvalitet. Så er det naturlig at andre tar jobben med å videreforedle den
Peter Bamberger, formann i Danmarks Fiskeindustri- og eksportforening
– Så hvordan skal dere makte dette? Det er mangel på arbeidskraft i Norge. Samtidig er lønnsnivået svært høgt, sier han.
– Norge bør heller konsentrere seg om det de er flinke til: Å oppdrette laks av høg kvalitet. Så er det naturlig at andre tar jobben med å videreforedle den.
Bamberger sier at i tillegg er Norge for langt unna markedene til laks hvis de tenker på å produsere gryteklare produkter. Han mener at det er en stor fordel at denne type produksjon skjer nær kundene for å kunne tilby produkter som matcher det kundene etterspør.
– Videreforedling er også en tøff bransje hvor det er vanskelig å få lønnsomhet. Det må en også ha i bakhodet hvis en har ambisjoner om mer videreforedling i Norge, sier Bamberger.
