Norske medier har den siste tiden skrevet en god del om hvithvalen, etter at flere fiskere i Finnmark i slutten av april fikk nærkontakt den. Da hadde den på seletøy, som tydet på at hvalen var blitt brukt av mennesker.

Hvalen ble i ettertid døpt «Hvaldimir», men det spørs om det er riktig navn. Fiskeribladet kan i dag nemlig avsløre hva hvithvalen etter all sannsynlighet heter, og hva den er blitt brukt til.

Skrev om 2008

Etter det vi har grunn til å tro heter hvithvalen «Semjon», og den er blitt brukt til å drive terapi for vanskeligstilte barn i Russland. Fiskeribladet skrev om hvalen allerede 29. september 2008.

– Hvithvalen i Finnmark har trolig rømt fra et russisk terapianlegg nær den norske grensen, sier Morten Vikeby, tidligere Fiskeribladet-journalist og eks-konsul i Murmansk. Allerede i 2008 skrev om han slike hvithvaler for Fiskeribladet.

Inspektør i Fiskeridirektoratet, Jørgen Ree Wiig, synes dette er en fantastisk nyhet.

– Vi har jo tenkt på spionasje og krig, men så er den bare en hval som vil oss mennesker godt. Den er til og med brukt for å kose med oss. Helt fantastisk, sier Wiig til Fiskeribladet.

Fikk nærkontakt

Fiskerne opplevde at hvithvalen søkte seg til dem hver gang de kom til et fiskefelt utenfor Ingøy i Måsøy kommune.

– Den kom bort til oss, og da den nærmet seg så, vi at den hadde et slags seletøy på seg, sa fisker Joar Hesten til NRK.

Etter få dager fulgte hvalen med en båt og dukket opp i havnebassenget i Hammerfest – til stor glede for alle som ville hilse på kystens nye kjæledegge.

Hvor hvalen kom fra er blitt gjenstand for flere teorier. Kan den ha vært et russisk militærhval? var et av spørsmålene som ble stilt. Det er den trolig altså ikke.

Vi har jo tenkt på spionasje og krig, men så er den bare en hval som vil oss mennesker godt. Den er til og med brukt for å kose med oss. Helt fantastisk!

Jørgen Ree Wiig, inspektør i Fiskeridirektoratet

Ved Kvitsjøen

For 16 år siden ble hvithvalen «Semjon» nemlig angrepet av sjøløver i det fri, og måtte tas vare på av mennesker. I 2008 ble den brukt på et vannsportsenter – som ligger i Kvitsjøen på grensen mellom Murmansk og Karelen fylker. Hvithvaler kan bli 50 år.

Dit kom skolebarn både fra vanlige skoler og spesialskoler i Russland på besøk. Fiskeribladet besøkte stedet i september 2008, og laget reportasje derfra. Filmen over ble laget av russisk TV5 for Fiskeribladet.

Målet var å bruke den opptrente hvalen ikke bare som underholdning, men også i terapi for barn som av ulike grunner slet med psykiske lidelser.

– Kontakten med hvalen er en veldig spesiell opplevelse som gjør at barna kommer nærmere naturen, og også nærmere seg selv, sa en av de russiske lærerne til Fiskeribladet i 2008 (se video med lærerne på filmen av hvalen fra 2008).

Kjente den igjen

Tidligere journalist i Fiskeribladet, Morten Vikeby, skrev saken for Fiskeribladet for 11 år siden.

– Jeg kjente den igjen fra en reportasje vi laget. Filmen fra den gang viser også at dette er en terapihval. Det er derfor ikke rart at den trives blant mennesker, sier Vikeby.

Han kan ikke fastslå at det er samme hval, men den ligner. Derfor kan han ikke utelukke at «Hvaldimir» egentlig heter «Semjon».

Han mener også det blir helt feil å fremstille den som en russisk spion.

HVAL-Kjenner: Morten Vikeby jobbet som journalist i Fiskeribladet i 2008. han skrev en reportasje om hvithvalen fra Russland. Foto: PRIVAT

– Den hadde seletøy på seg fordi den ble brukt til å dra båter med barn om bord. Det er også årsaken til at den er så sosial, sier Vikeby videre.

Flyttes til Island?

Norske myndigheter vurderer ifølge NRK å flytte hvalen til et reservat på Island. Til det som er verdens første reservat for hvithvaler i åpen sjø. Dit skal også to hvithvaler fra Kina fraktes.

Vikeby tror imidlertid hvalen har rømt fra et russisk behandlingssted, og mener den burde vært levert tilbake der den hører hjemme.

– Kanskje eierne ikke våger å si ifra at hvalen har rømt, legger han til.

Seniorrådgiver, Olav Lekve, i Fiskeridirektoratet ler når han får nyheten om hvalen.

– Vi vil prøve å få den til å tilpasse den et normalt liv i havet. I verste fall kan vi vurdere å endre våre anbefalinger om den bør forvaltes på en annen måte, sier Lekve.

– Og ingen har meldt den savnet?

– Nei, vi har ikke hørt noe, sier Lekve.