I sin årlige riskikorapport der forskerne blant annet sier noe om lakselusas påvirkning på ville laksebestander, har ikke HI beregnet hvor stor dødelighet de beregner det vil være på villfisk på grunn av lakselus. Det mener Norske Lakseelver skyldes at de har fått beskjed fra departementet om å la være, før fiskeriministeren har gitt de ulike produksjonssonene grønt, gult eller rødt lys.

Stemmer ikke

– Det er helt feil. Metoden som er brukt står helt og fullt på den faglige ekspertisen sine beregninger. Ingen fra instituttet eller departementet har kommet med noen føringer, sier Taranger.

Vil ekspertutvalgets og styringsgruppens rapporter bli offentliggjort samtidig med fargekartet?

– Den kan ikke publiseres før departementet har gjort sine vurderinger. Det er fordi dette er børssensitiv informasjon. Når departementet har lagt fram trafikklys, vil alle detaljene i rapportene bli lagt fram, sier Taranger.

Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør for akvakultur ved HI Foto: Joar Grindheim/IntraFish

Statistisk tilnærming

Den årlige risikorapporten er også forsinket, men Taranger opplyser at den vil bli publisert 9. desember. Grunnen til forsinkelsen er også at metoden for risikovurderingen er lagt om og at det viste seg å være en større omlegging enn de hadde tenkt på forhånd.

– Det er en avansert form for ekspert vurdering og det har tatt lang tid for fagekspertene å sette seg inn i metoden, bruke den og bli enig om teksten og selve vurderingene, sier Taranger.

Mange personer har vært involvert, rapporten er grundig kvalitetssikret og en rådgivende komité har vurdert metoden.

– Det kom en del innspill og forskningsfaglige vurderinger som har vært bearbeidet av ekspertgruppen. Nå er den endelig. Det er grunnen til at dette har tatt litt tid.

Overlapping

I den ventede rapporten vil ekspertene si noe om framtidig risiko, heller enn en risikovurdering av dagens tilstand. Ifølge Taranger er det med bakgrunn i mye av det samme data grunnlaget som tidligere, men med en annen måte å jobbe på.

– Det er fordeler og ulemper med å gjøre det på den måten, og det kommer til å bli redegjort for hvordan de har tenkt når rapporten legges fram, sier han.

Den nye metoden er ikke brukt på alle kapitlene i rapporten, men er i hovedsak gjennomført.

– Forskerne har brukt mye tid på å jobbe seg gjennom denne måte å drive risikovurdering på. Vi vil ta en evaluering etterpå på hvordan vi skal få ut resultatene neste år, sier Taranger.

Styringsgruppe

Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har tidligere kommet med vurderinger om vekst. I trafikklyssammenheng er de erstattet av en styringsgruppe som er oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet. Den består av Brit Hjeltnes fra Veterinærinstituttet, Karin Boxaspen fra HI og Tor Nesje fra NINA.

– Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet har dialog med oss i HI om tilstandsrapporten og kommer med innspill den veien. Men selve trafikklyssystemet som regulerer veksten har hatt et annet løp. Der er ikke forvaltningen inne i selve vurderingen, sier Taranger.